Debatt
Må det en kjendisfaktor til?
Det virker som om byrådet og ansvarlig administrasjon er resistent overfor faktainformasjon.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Nylig gikk tidligere førstestatsadvokat Lasse Qvigstad (76) ut i media og fortalte om sin skrekkopplevelse som beboer på Ullern helsehus. Han lå alvorlig syk i timevis i egen avføring etter gjentatte ganger å ha ropt om hjelp. Alarmsystemet fungerte ikke.
Til NRK sier Qvigstad at han fryktet for sitt liv.
Problemet har vært kjent i flere år. Stor medieoppmerksomhet førte til at ansvarlig byråd Robert Steen omsider kom på banen og vil igangsette gransking. Men det måtte en kjendis til for at byrådet ble synlig.
Bare noen uker tidligere kunne vi lese om en tilsvarende historie fra samme helsehus. Vedkommende ble i tillegg utsatt for meget nedverdigende behandling av en ansatt. Dette ble rapportert til alle ansvarlige instanser. Ingen reaksjon.

I januar 2022 fikk vi høre om nå avdøde Jan Sverre Borander som tryglet om å slippe å komme tilbake til helsehuset som han beskrev som et helvete. Året før hadde det dukket opp enda en grotesk historie. Rolf Gundersen døde underernært – han hadde gått ned 30 kilo i vekt – med åtte dype liggesår, uten tilsyn.
Liv Riiser formidlet sin mareritthistorie i mars i år. Hun uttalte at ingen kan ha tillit til Ullern helsehus, som viser skrikende mangel på ledelse og underbemanning.
Direktøren for helsehusene Johnny Jacobsen, beklager at oppholdet til Qvigstad ikke oppleves som godt nok. Men det er direktørens utsagn som ikke er godt nok.
Han burde sagt: Dette skulle aldri ha skjedd.
Tilstanden har vært kjent i en årrekke. En rapport fra det forrige sentrale eldreråd i Oslo har dokumentert problemene med underbemanning og kompetansesvikt. Sosial- og eldreombudet i Oslo har gjentatte ganger påpekt det samme. Ombudet har mottatt over 70 klager på helsehusene.
Det virker som om byrådet og ansvarlig administrasjon er resistent overfor faktainformasjon. En dokumentert kritisk situasjon ved Økern helsehus ble avvist av alle instanser, men da statsforvalteren opprettet tilsyn viste det seg at klagen var berettiget. I Oslo er heller ikke det folkevalgte tilsynet tilfredsstillende, noe som også har vært påpekt gjennom mange år.
Kompetanse- og bemanningsproblemet i eldreomsorgen er et kommunalt ansvar. Det er ikke nok å skylde på systemsvikt, selv om det er en del av problemet.
De groteske eksemplene viser at kommunen begår lovbrudd. Kravet om forsvarlighet i helse- og sosiallovgivningen er ikke ivaretatt. I tillegg viser det flere brudd på journalforskriften. Alvorlige hendelser blir ikke notert.
Hvem stilles til ansvar for dette? Når en pasient blir utskrevet fra sykehus vil det følge med en epikrise som viser hvordan pasienten bør følges opp. Når Ullern helsehus mottar en pasient som det ikke har kompetanse eller kapasitet til å ta imot, må det si nei. Når det ikke skjer er det et alvorlig ledelsesproblem som får dramatiske konsekvenser for pasienten og pårørende.
Byrådet må rydde opp i dette.
En pågående gransking vil bare bekrefte det vi allerede vet. Kompetanse- og bemanningsproblemet i eldreomsorgen er et kommunalt ansvar. Det er ikke nok å skylde på systemsvikt, selv om det er en del av problemet. Dette handler om mennesker: Pasienter, beboere, pårørende og ansatte.
Må det en kjendisfaktor til for at vi skal forstå alvoret?