- Kronikken er skrevet sammen med Espen Mariussen, Gunn Marit Aasvang, Birgitte Lindeman, Anita von Krogh, Amrit Kaur Sakhi, Helle Katrine Knutsen, alle seniorforskere og -rådgivere fra område for klima og miljø i Folkehelseinstituttet.
De fleste tar for gitt at maten er trygg, at drikkevannet er rent, og at lufta ikke skader oss, og at noen passer på. Fra 2024 er det ikke nødvendigvis lenger slik. Regjeringens FHI-kutt pulveriserer satsing på klima og miljø.
Det er stor bekymring for pandemiberedskapen når Folkehelseinstituttet (FHI) nå må nedbemanne med rundt 300 stillinger, men det har ikke kommet frem i media at andre deler av folkehelsearbeidet rammes langt hardere.
For å sikre smittevernberedskapen etter pandemien, gjøres de største kuttene i instituttets øvrige områder: Psykisk og fysisk helse, klima og miljø og helsetjenester. Dette er fagområder som ikke ble oppbemannet under pandemien, men som er en del av instituttets lovpålagte oppgaver i henhold til folkehelseloven.
[ Kommentar: Det blir kutt i en bemanning som allerede er kutta til beinet ]
FHI gjennomførte en stor nedbemanning og omstilling i 2018. De planlagte kuttene for disse fagområdene dreier seg derfor ikke om å gå tilbake til antall ansatte slik det var før pandemien. Det dreier seg om et ytterligere kutt på ca. en tredjedel av de ansatte.
Vi hadde allerede kuttet til beinet i 2018. Nå må det avgjøres hvilke fingre, tær, hvilken arm eller fot som skal ofres. Det er vanskelig å tro at våre politikere forstod dette da de vedtok statsbudsjettet.
Smittevernberedskap er et av FHIs viktigste oppdrag. Men helseberedskap er så mye mer! Det er også håndtering av akutte kritiske hendelser, som naturkatastrofer og terror. Med en pågående krig i Europa har atomtrusselen i Norge økt betydelig.
Dessuten har vi en pågående klima- og miljøkrise som øker sannsynligheten for kjemikaliehendelser som kan forurense mat og miljø, men som også øker risiko for spredning av smittsomme sykdommer.
Blant tjenestene vi leverer, og som nå står i fare, er både kjemikalie- og strålebredskap, deriblant den døgnåpne Giftinformasjonen som håndterer nesten 50.000 henvendelser i året – over 14.000 fra helsetjenesten. Kanskje vi må holde nattestengt for å holde budsjettene, i så fall er det bare Norge i den vestlige verden som ikke tar seg råd til døgnbemanning.
Sykdom forårsaket av miljøfaktorer er et stort folkehelseproblem. Over 90 prosent av alle dødsfall i Europa skyldes ikke-smittsomme sykdommer (kreft, hjerte-kar, luftveissykdommer).
Vi vet at sykdommene i stor grad påvirkes av kjemikalier og andre giftige stoffer vi utsettes for gjennom mat, luft og forbrukerprodukter. Dessuten påvirkes de av støy vi blir utsatt for, livsstil og nytelses- og rusmidler som alkohol og tobakk.
[ Fire grunner går igjen når en elev ikke vil på skolen (+) ]
For at myndighetene skal kunne sette inn tiltak for å beskytte oss mot sykdom, er de avhengige av våre kunnskapsbaserte råd, og vi har bygget opp en unik tverrfaglig fagkompetanse på dette feltet gjennom mange år.
Den dekker alt fra hvor mye vi utsettes for av helseskadelige stoffer og andre miljøfaktorer, via hvordan de skader helsen vår, til hvor store kostnader dette har for samfunnet. Dette gjør oss godt rustet til å si noe om den faktiske betydningen av slike miljørisikofaktorer og se dette i en større sammenheng.
Kompetansen på FHI når det gjelder hvordan skadelige miljøfaktorer påvirker helsen, er unik i Norge.
Skadelige stoffer følger som kjent ikke landegrenser. Vedtak om forbud mot kjemikalier og setting av grenseverdier gjøres derfor på internasjonalt nivå. Norge deltar aktivt i dette og vi på FHI bidrar med vår spisskompetanse.
Det skrives mange fagre politikerord om helseforebygging, grønn giv, kamp mot klimaendringer og at vi skal ha et giftfritt miljø. Det skjer ikke uten bevilgninger. Ny kunnskap må på bordet for å vurdere effekten av tiltakene som foreslås for å nå de fagre målene.
[ Tørnquist inviterer kritiker: – Kanskje han kan lese opp innlegget sitt? ]
Hva er helsekonsekvensene av støy fra vindturbiner? Hvordan påvirkes helsen av endret kosthold på grunn av klimaendringer? Hvilke miljøgifter har vi i kroppen nå, som ikke var der for 20 år siden? Hvordan er cocktaileffekten?
Hvilke nye skadedyr dukker opp i fremtiden? Hvordan skal vi få folk til å endre adferd til beste for klima, miljø og egen helse? Dette er eksempler på spørsmål som vi kanskje ikke blir i stand til å gi samfunnet svar på.
De store og brå kuttene vil sannsynlig føre til at kritisk fagpersonell må sies opp. Det kan føre til at Norge blir stående uten bred og tverrfaglig ekspertise på hvordan miljøet og klimaendringene påvirker oss. Kuttene hos FHI vil kunne gjøre uopprettelig skade på disse kompetansemiljøene som det vil ta tiår å gjenoppbygge, om det i det hele tatt er mulig.
Folkehelsearbeid handler om å forebygge sykdom og fremme god fysisk og psykisk helse. Omtrent en av fem har økt risiko for alvorlig sykdom ved covid-19, hovedsakelig på grunn av underliggende sykdommer.
Forebygging av kroniske sykdommer er derfor den viktigste påvirkbare faktoren for å hindre alvorlige utfall fra covid-19 og andre luftveisinfeksjoner. Paradoksalt nok vil derfor nedskjæringene som nå skal gjennomføres også gjøre Norge mer utsatt for pandemier i fremtiden.
Ingen kan si at vi ikke advarte.
[ Slik sparer du både miljøet og lommeboka (+) ]
[ Nektet korona-test – fikk kraftig bot ]