Debatt

Fattigdom går på helsa løs

Effekten av krisene vi opplever nå – med dyrere mat, strøm og generell prisvekst – truer folkehelsen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Økende priser gjør at stadig flere sliter med å få pengene til å strekke til, og fattigdom gir dårlig helse. Vi kan bruke penger på å stoppe økende fattigdom nå, eller vente på konsekvensene og få en regning med renter.

Effekten av alle de samlede krisene vi opplever nå, med dyrere mat, strøm og generell prisvekst, truer folkehelsen. Det er en klar sammenheng mellom dårlig økonomi og fysisk og psykisk helse.

Blant de med lavest inntekt er det nedslående færre som vurderer sin egen helse som god, og betydelig flere som opplever depressive symptomer og har nedsatt funksjonsevne sammenlignet med høytlønnede.

Dårlig økonomi gjør det vanskelig å ha råd til sunn mat og organisert aktivitet, og økonomisk stress svekker evnen til å investere i egen helse og gode helsevalg.

Tallene er klare: I en aktuell rapport fra Nasjonalforeningen for folkehelsen kommer det fram at om lag 40 prosent av tapte leveår i Norge potensielt kunne vært spart om vi ikke hadde sosial ulikhet.

Fattigdom gir mer sykdom og for tidlig død, og en av tre husholdninger har nå fått en dårligere økonomi siden januar i år.

Varslene om flere fattige må tas på alvor. Vi kan ikke lenger bare peke på arbeidslinja. I dagens situasjon er det blitt en tvangstanke som gjør at folk møtes med almisser og matposer, framfor tiltak som sikrer verdighet og styring på eget liv.

Når folks problem er at de mangler penger, er penger en viktig del av svaret. Det betyr økt barnetrygd, økte stønader og flere tiltak som kan bøte på den alvorlige og akutte økonomiske situasjonen.

Prisen for å vente med å stoppe økende fattigdom kan bli høy.

Fattigdom på norsk har endret seg. De siste tjue årene er det blitt en særlig økning i antall aleneforsørgere blant andelen av de med varig lavinntekt, og det siste året har vi hørt idrettslag og andre frivillige aktører fortelle om barn som spør om ekstra mat å ta med hjem, og om foreldre som ikke har råd til å betale for barnas aktiviteter.

I dagens situasjon er arbeidslinja blitt en tvangstanke som gjør at folk møtes med almisser og matposer, framfor tiltak som sikrer verdighet og styring på eget liv.

De vanskelige økonomiske tidene setter klare spor. Det er tomt i lommeboka og tomt i kjøleskapet. Mennesker står timer i matkø, matsentralene forteller om økende pågang og problemer med å hjelpe alle. Mange frykter for strømregningen når kulda setter inn.

Alarmen bør gå på Statsministerens kontor og i Finansdepartementet.

Setter de ikke inn tiltak som er kraftige nok nå, for å stoppe økende fattigdom, vil regningen som kommer senere bli mye høyere, i form av utgifter til sykdom og svekket helse.

Situasjonen er dramatisk nå, og det haster med tiltak som kan monne. Forhandlingene som pågår om statsbudsjettet må sørge for at det kommer penger til å beskytte de som rammes hardest av økende priser. Nå er ikke tida for å ta sjanser med folks muligheter til å opprettholde helse og livskvalitet.

Vi må bryte med de harde kravene i arbeidslinja, og sørge for at alle får en jul med nok mat på bordet og varme i huset – og et nytt år med håp og framtidstro.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt