Lars West Johnsen beskriver i kommentaren «Minste motstands vei» (Dagsavisen 27. august) en bemerkelsesverdig mangel på opprør og handling rundt vår tids største utfordring: Klimakrisa. Dette blir veldig tydelig når en ser på hvordan det står til med klimagassutslippene.
Vi er så langt unna å nå målene våre at klima- og miljøminister Espen Barth Eide må være litt flau når han representerer Norge i utlandet.
Ifølge SSB har Norge kuttet utslippene med 0,3 prosent i 2021, det utgjør en total utslippsreduksjon på 4,5 prosent siden 1990. Det er musepiss i havet i forhold til målet Norge har om å redusere utslippene med 50–55 prosent innen 2030 fra 1990-nivå.
Samtidig foregår et dramatisk og økende tap av naturmangfold forårsaket av menneskelige aktiviteter. Vi er heller ikke der nær å nå målsettingene våre. Barth Eide sier at vi ikke kan drive med små endringer lenger, nå må gjennomgripende endring til.
Men hva betyr egentlig gjennomgripende endring?
[ Oslo-klubber raser mot kunstgress-kaos: – Sønnen min er 17 nå. Banen forsvant da han var 11 ]

På oppdrag fra Miljødirektoratet har vi i cCHANGE skrevet rapporten «Tap av biologisk mangfold i et klima i endring; en integrert tilnærming til gjennomgripende endring» hvor vi ser nærmere på hvorfor vi ikke har lykkes så langt.
Fortsatt ser vi på klima- og naturkrisa som to forskjellige problemer heller enn at de har de samme bakenforliggende drivkreftene. Disse drivkreftene handler ikke bare om handlingene våre og de samfunnssystemer som støtter opp om overforbruk og overutnytting. Handlingene og systemene bygger på de verdier og de verdenssyn som hver og en av oss har og som er kjennetegnende for vår kultur.
[ Ekspert: – En rolleavklaring som kongefamilien må tenke veldig godt gjennom ]
Å koble sammen disse dypere menneskelige dimensjonene med nødvendige endringer i politiske og praktiske systemer vil være avgjørende for å løse dagens store og sammenkoblede kriser. Vi kaller dette en integrert tilnærming til gjennomgripende endring.
Faktum er at vi kan ikke fortsette å se på teknologiske og praktiske løsninger uavhengig av samfunnsstrukturer, kultur og hvordan vi mennesker ser på og forstår verden rundt oss.
Når en ignorerer at folk prioriterer forskjellige verdier og ser på verden annerledes så kan det bidra til å øke konfliktnivået i samfunnet, som kan påvirke om disse løsningene blir gjennomført. Bare se på debattene rundt vindmøller på land eller bompenger.
Det at folk prioriterer forskjellige verdier, at vi ser på verden annerledes, eller at systemer og kultur i stor grad påvirker det som skjer rundt oss, blir sjelden tatt med i betraktningen når en skal gjennomføre klima- og naturinitiativer.
Men det er her barrierene og potensialet for gjennomgripende endring ligger.
[ Prisbelønt regissør startet talentkurs: – Jeg vil se flere med minoritetsbakgrunn på Filmskolen ]
Den gode nyheten er at mye av kunnskapen og verktøyene for å håndtere klima- og naturkrisa på en integrert måte finnes allerede. Vår rapport er et bidrag til å sammenfatte noe av denne kunnskapen og si noe om hva vi kan gjøre i dag.
Som en prosess og praksis er gjennomgripende endring dypt utfordrende, men likevel bemerkelsesverdig enkelt: Det innebærer å se, være, og gjøre ting på en annen måte enn den dominerende tilnærmingen så langt: Én tanke, beslutning og handling om gangen.
Om vi alle gjør dette blir det kanskje nok opprør og handling til å løse klima- og naturkrisa.
[ Tom Kristian Moland ga opp melkeproduksjonen før strømpriskrisen tok oss. Det er han sjeleglad for ]