Prisbelønt regissør startet talentkurs: – Jeg vil se flere med minoritetsbakgrunn på Filmskolen

– Jeg satt i opptakskomiteen på Den norske filmskolen. Det plaget meg at det ikke kom søkere med minoritetsbakgrunn til registudiet. Jeg ville gjøre noe med det, forteller den prisbelønte filmskaperen Hisham Zaman.

I sommer har Hisham Zamans produksjonsselskap Snowfall Cinema og dokumentarskaper Åse Drivenes, holdt talentworkshop for regitalenter, i samarbeid med Den norske filmskolen. Søkere med minoritetsbakgrunn ble prioritert. Gjennom tre samlinger i sommer har de 12 elevene, fra både minoriteter og majoriteten, lagd øvelsesfilmer og fått instruksjon under ledelse av Hisham Zaman og Åse Drivenes. Målet har vært å få flere med minoritetsbakgrunn til å søke på regilinja ved filmskolen.

– Jeg brenner for dette. Det er nødvendig. Vi som står bak dette initiativet, ønsker at dette skal gjøre noe med norsk filmbransjen på sikt, sier Zaman.

Karin Julsrud, dekan ved Den norske filmskolen inntil i vår, støttet opp om initiativet fra Zaman og Drivenes i Snowfall, og kurset er også støttet av Viken Filmsenter, Fritt Ord og NFI.

Ingen blant høstens 18 norske kinofilmene

Sist uke skrev Dagsavisen om mangelen på filmskapere med minoritetsbakgrunn i filmåret 2022. Blant de 18 norske kinofilmene Norsk filminstitutt presenterte på sin høstlansering, var det ingen med minoritetsbakgrunn på regi eller manus.

– Det er ikke overraskende. Det har vært sånn i mange år. Men de siste årene har det iallfall vært et ønske om endring i norsk film, sier Hisham Zaman.

Ikke siden 2017 har en norsk filmskaper med minoritetsbakgrunn hatt premiere på en kinofilm i Norge.

[ Anmeldelse Lunch: En helt vanlig dag på kontoret ]

Ville dele erfaringer

Hisham Zaman kom til Norge som kurdisk flyktning på 1990-tallet, og var selv blant ett av de første kullene som ble uteksaminert på regilinja i Lillehammer, 2001–2004. Han fikk en rekke priser for sine kortfilmer før han lagde spillefilmene «Før snøen faller» (2013) og «Brev til kongen» (2014), som også fikk flere internasjonale priser inkludert nordiske Dragon Awards. Etter dette tok han en pause fra å regissere og underviste ved Filmskolen.

– Jeg trengte å tenke og reflektere litt, og ville dele mine erfaringer som filmskaper med andre, sier Zaman.

I 2017 til 2019 var han hovedlærer for registudentene ved Den norske filmskolen på Lillehammer. Nå er han snart tilbake som filmskaper – neste år kommer hans tredje spillefilm «A Happy Day», om unge asylsøkere i Norge. Men han klarte ikke å slippe tanken på at regilinja på filmskolen de siste årene har vært uten studenter med minoritetsbakgrunn.

– Jeg så en gjennomgående tendens at vi ikke hadde nok søkere med minoritetsbakgrunn. Og de vi hadde, manglet nødvendig erfaring fra filmbransjen. Ved siste inntak jeg var med på, var det ingen med annen bakgrunn enn nordisk blant de seks som kom inn, forteller Zaman.

[ Anmeldelse Harry Hole: Et moderne folkeeventyr ]

Unge regitalenter

I vår gikk Filmskolen, Viken og Snowfall ut og inviterte unge regitalenter som har ambisjoner om å jobbe med film til å delta på gratis workshop, med tre samlinger gjennom sommeren.

– Dette er et pilotprosjekt, som jeg håper kan utvikles videre og tilbys flere, for å øke tilfanget av minoritetsstudenter til Den norske filmskolen og annen høyere utdanning innen film, sier Hisham Zaman.

– Jeg brenner for dette. Det er nødvendig. Vi som står bak dette initiativet, ønsker at dette skal gjøre noe med norsk filmbransjen på sikt, sier Zaman.

– Vi ønsker å tilrettelegge løpet slik at de som kommer fram til opptaksjuryen på filmskolen kan hevde seg. Talentene finnes der ute. Det er viktig at de får komme fram. Norsk filmbransje vil bli fattig uten disse talentene. De må få slippe til med sine historier på sine egne premisser. Vi må finne det rette støtteapparatet, sier Zaman, som fortalte om workshop-erfaringene under en NFI-arrangement om mangfold og rekruttering tidligere i sommer.

– Følte meg akseptert

En av de 12 deltakerne på sommerens workshop var Victor Quach (22), filmskaper fra Drammen.

– Det var svært lærerikt for meg å være med på dette kurset. Hisham og Åse er engasjerte lærere, vi fikk plass og frihet til å øve på å regissere og lage film. Kurslederne var opptatt av å få fram minoritetsperspektivene, det gjorde at jeg som ung filmskaper med asiatisk bakgrunn følte meg akseptert, sier Quach.

– Det er sjokkerende å høre at ingen filmskapere med minoritetsbakgrunn har lagd kinofilm i Norge de siste årene. Norsk filmbransje har blitt for opptatt av kule konsepter, og glemt de gode menneskelige historiene. Min mor flyktet fra Vietnam for 30 år siden, og er norsk statsborger. Hennes historie er også norsk, og det er mange som henne, med spennende historier som ikke kommer fram i norsk film, mener Quach.

Handlingsplan

I 2019 vedtok Norsk filminstitutt sin handlingsplan for økt mangfold i norsk film, og har innført flere tiltak for mangfold og representasjon i sitt tildelingssystem.

– Dette arbeidet er seriøst ment. Men det burde kommet i gang mye tidligere, sier Hisham Zaman.

– Danmark og Sverige har kommet lenger med minoritetsfortellinger på film. Norge har ligget etter i flere år.

– Filmfortellinger fra mennesker med minoritetsbakgrunn mangler på norske kinoer. Det er absurd at vi i det norske filmåret 2022 ikke har noen filmer som reflekterer det samfunnet vi ser rundt oss. NFI bør komme med konkrete tiltak overfor produsenter og distributører for å satse på filmer av og om minoriteter.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen