Økologi inn i samfunnsregnskapet?

Under FN-toppmøtet «Stockholm+50», avholdt for å minnes FNs første miljøvernkonferanse i 1972, oppsummerte FNs generalsekretær António Guterres situasjonen slik: «Klimakrisen dreper og fortrenger stadig flere mennesker hvert år. Tap av biologisk mangfold truer mer enn tre milliarder mennesker. Forurensning og avfall koster rundt ni millioner liv i året.»

FNs generalsekretær sa en viktig ting til, som kan bli avgjørende for klodens framtid: Noe av løsningen kan være å gå bort fra å bruke bruttonasjonalproduktet (BNP) som målestokk for landenes økonomiske innflytelse, mener Guterres. Dette fordi han oppfatter det slik at BNP fungerer som et regnskapssystem som belønner forurensing og avfall.

I denne uttalelsen har Guterres truffet spikeren på hodet.

La oss se hva økonomer sier om BNP. Professor i økonomi Kalle Moene var med i NRK radios «Ekko» med denne kommentaren om bruttonasjonalproduktet: «BNP ble laget med et begrenset formål, det ble aldri laget som en indikator for velferd og levestandard, men som en del av verdigrunnlaget til å holde orden på økonomien i nasjonalregnskapet.»

La oss se på de fysiske forutsetninger for BNP. Innen fysikken gjelder noen naturgitte forutsetninger: Energi defineres som bevegelser i materiens indre molekyler. De naturlover som ligger bak er termodynamikkens første lov, som sier at energi forsvinner ikke, den går kun over i andre former.

Den andre loven som gjelder kalles entropiloven. Den sier at hver gang energi forvandles går det over i en lavere kvalitet, og til slutt er kvaliteten så lav at energien ikke kan utføre noe arbeid lenger. Det at energien utfører arbeid kalles «eksergi».

Med andre ord forholder ikke bruttonasjonalproduktet seg til den grunnleggende naturloven om energiens omsetning og det faktum at jo mer energi vi setter inn i systemet, desto mer søppel kommer det ut. Veksten i en slik mekanisme blir å ligne med en kreftsvulst i forhold til den menneskelige organisme.

Moderne økonomer er klar over dette, som for eksempel sjeføkonom i Sparebank 1, Elisabeth Holvik, skrev i Aftenposten 25. oktober 2015: «Men hva hvis vi måler verdiskaping helt feil? Kanskje burde vi heller skille mellom produksjon av realverdier, se på offentlige tjenester som forbruk og skille mellom investeringer og konsum?»

Elisabeth Holvik har helt rett. Ved å skille mellom produksjon av realverdier og bruk av realverdier kommer en «samfunnsomkostningskonto» fram i nasjonalregnskapet.

Nå er det ikke bare omkostningskontoen som mangler i nasjonalregnskapet, det mangler også et balanseregnskap som er direkte knyttet til regnskapet. Det vil med andre ord si at naturens verdier ikke avstemmes mot samfunnets økonomiske aktivitet.

Ved å avstemme menneskets og naturens økonomi i samme oppstilling, hvor det er debet og kredit både i driftsregnskapet og balanseregnskapet i det dobbelte bokholderi, vil et nytt syn på de økonomiske spørsmålene vokse fram.

Ved å utarbeide et slikt regnskap og budsjett der våre økonomiske aktiviteter og naturens økonomi settes inn i samme vurdering, kan vi finne veien til et samfunn som lever i større harmoni med naturen. Utkast til et samfunns økologisk-økonomiske regnskap finnes i dag. Jeg har arbeidet med det i snart 50 år.

BNP framstår som en statistikk over økonomisk omsetning på et marked, lagt oppå hverandre i flere lag. Dermed tapes sammenheng og styringsmuligheter.

Denne statistikken kan imidlertid settes i nye datamodeller og på den måten skue tilbake på historien, slik at vi kan lære av feil som er gjort.

Man kan også bruke dette til å se inn i framtiden. Kreative framtidsscenarioer kan beskrive muligheten for menneskehetens videre liv, i stedet for det mørke perspektivet vi nå overleverer de neste generasjoner.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen