Debatt
Krisene som veltet demokratiet
Burkina Faso er ikke lenger et demokratisk land. Det startet med bomberegnet over Libya.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
De siste tolv månedene har det skjedd to kupp i Mali og nå nettopp ett i nabolandet Burkina Faso. Miksen av svakt styresett, ekstremistisk tankegods og klimaendringer stiller Sahel-området i Vest-Afrika overfor gigantiske utfordringer. Til tross for militærkupp bør ikke boikott og straff være det internasjonale samfunnets svar.
Behovet for støtte til Burkina Faso og nabolandene har aldri vært større.
Burkina Faso er ukjent for de fleste. De har ingen høyprofilerte verdensklassespillere i fotball, selv om de onsdag kveld spilte semifinale i Afrika-mesterskapet. Ikke har de noen eksotiske øyer som drar turister heller. Det de har, og som du kanskje har hørt om, er den hovedstaden i verden som har flest vokaler i navnet. Kjennskapen til landet stopper gjerne med Ouagadougou.
Vi i Strømmestiftelsen har arbeidet for å bekjempe fattigdom i Burkina Faso siden 2007. Gjennom våre programmer for jobbskaping og utdanning har vi fulgt utviklingen i landet på nært hold, og problemene har aldri vært større enn nå.
Dét handler ikke først og fremst om militærkuppet.

For det første handler de store problemene om klimaendringene, som treffer et av verdens fattigste områder med full styrke. Covid-19 og tiltakene som har fulgt med kommer på toppen av dette. En rapport Strømmestiftelsen lanserte i midten av januar avdekket de store utfordringene tiltakene har ført med seg, og forteller blant annet at mange ser seg nødt til å spise såkorn. Da har de absolutt ingenting å livnære seg på i neste runde.
Men aller mest handler utfordringene for Burkina Faso, og Mali, om frykten for å bli drept. Jihadistiske opprørere terroriserer befolkningen. Allerede da jeg var der i desember ventet burkineserne på kuppet, som ble sagt å kunne skje når som helst.
Når regjeringen ikke kunne levere sikkerhet til folket, så motsetter heller ikke folket i Burkina Faso seg en militærjunta de håper og tror kan gi dem større trygghet. Kuppmakerne har stor støtte i befolkningen, ifølge landkoordinatoren vår. Samtidig arver det nye regimet utfordringene med manglende kontroll over store territorier, som gjør det ekstremt utfordrende å bekjempe terrorisme.
Der Burkina Faso har vært en forholdsvis stabil nasjon tidligere, så førte NATO-bombingen i Libya og Gadaffis fall i 2011 til en stadig økende uro i området, som forplantet seg videre til Mali og Burkina Faso. Jihadistene bruker grenseområdene til å bedrive terror og til å rømme fra regjeringsstyrker. Det er enorme antall internt fordrevne flyktninger i områdene. I Burkina Faso er så mange som hver fjortende person på flukt internt i landet.
Det er bekymringsfullt at demokratiet er på retur i mange deler av verden. Det er naturlig å reagere med vantro og moralsk fordømmelse mot et militærkupp. Det er lett å innføre sanksjoner og boikott, slik Den afrikanske union gjorde mot Burkina Faso. Det er også lett å ikke bry seg om noe som er så fjernt for oss. Like fullt har behovet for hjelp til sivilbefolkningen i området aldri vært større.
I nabolandet Niger er matmangelen akutt, men landet klarer ikke å konkurrere med Afghanistan om verdenssamfunnets oppmerksomhet. Sammen med Mali og Burkina Faso var Niger allerede blant verdens fattigste land. Med pandemi, klimakrise og terrorisme finnes det nesten ikke håp for den unge befolkningen i landene. I Burkina Faso er mer enn halvparten under 18 år.
Strømmestiftelsen kommer til å fortsette med sine hurtigskoler. Det er vanskelig nå, for sultne og redde barn lærer lite. Derfor kan ikke det internasjonale samfunnet la hele generasjoner barn og unge i regionen miste troen og håpet på fremtiden. Aller minst når vår bombing i Libya har bidratt til at situasjonen er slik den er.