Høyresidens myter om energikrisen

La meg avkrefte noen høyresidemyter.

«Velkommen til grønt skifte», skrev document.no (7.11) om de høye strømprisene. Jon Nicolaisen, ny samfunnsøkonom i Civita, skrev i Dagens Næringsliv (4.1) at strømprisene drives av at «Europa vrir energibruken bort fra fossile brensler mot ustabile kilder som vind og sol».

Professor Ola Kvaløy, fagrådgiver i Civita, gikk enda lenger da han skrev i DN (16.12) at alle bør få en utbetaling fra staten som «kompensasjon for det grønne skiftet».

Deler av høyresiden er altså overbevist om at det er klimapolitikken som står bak de høye strømprisene. Hvis klimapolitikk fører til høye kostnader for vanlig folk er det et problem for venstresiden. Ønsket om en politikk for vanlig folk – men også en rask omstilling – ser da ut til å havne i et motsetningsforhold.

Men stemmer det?

[ Striden om Stoltenberg: – De jobbene han har på CV-en, det teller negativt for meg ]

«[Økningen i gass-, kull- og strømpriser] er forårsaket av en kombinasjon av faktorer, men det er feil og villedende å legge ansvaret på den grønne energiomstillingen». Sitatet er ikke fra en ivrig MDG-er, men fra den tunge energiorganisasjonen IEA. Organisasjonen peker på at den raske gjenopphentingen fra korona (den raskeste gjenopphentingen etter en resesjon på over 80 år) har gjort at etterspørselen på energi har skutt i været, mye raskere enn tilbudet.

IEA peker i sin kullrapport på at gjenopphentingen har vært sterkest i Kina, der den har falt sammen med en uvanlig kald vinter 2020–2021, og en uvanlig varm sommer 2021. Etterspørselen etter energi har derfor økt kraftig i Kina.

I tillegg er Kina i gang med å omstrukturere sin kullproduksjon (gjøre den sikrere og mer effektiv), og det har vært flere forstyrrelser i kulleveranser fra andre land.

Dermed måtte Kina importere store mengder gass, noe som har drevet opp gassprisen.

Samtidig har gassleveranser til EU fra Russland – som står for mer enn 40 prosent av gassforsyningen til EU – gått ned, noe som presser prisene enda høyere. Om det har å gjøre med konflikten i Ukraina, eller at den nye rørledningen Nordstream II må godkjennes av den Russland-kritiske tyske utenriksministeren, Annalena Baerbock, skal være usagt. Men timingen kunne ikke være verre for Europa, ettersom Algerie – som leverer to tredjedeler av gassen til Spania og Portugal – sluttet med leveranser 1. november på grunn av konflikter med transittlandet Marokko over blant annet Vest-Sahara.

Også kjernekraften har skapt problemer. Tyskland og Sverige stenger ned flere reaktorer i forbindelse med årsskiftet (i Tyskland av politiske årsaker, i Sverige på grunn av svak lønnsomhet) og flere reaktorer i Frankrike har måttet stenge for vedlikehold i desember.

Men har ikke EUs kvotehandel presset opp prisene på strøm?

[ Gunhild Stordalen: – Det var kulturkrasj i stor skala da jeg møtte Petter (+) ]

Både gassprisen og EUs kvotehandel hadde drevet opp strømprisen, men ifølge EU-kommisjonen er økningen i prisen på utslippskvoter marginal sammenlignet med gassprisen.

Men har ikke dette noe å gjøre med at klimapolitikken gjør at vi investerer for mye i fornybar energi og for lite i gass?

Dessverre er det motsatt. EUs energibyrå ACER advarte i en rapport fra 2020 om at EU risikerer overkapasitet i gassnettet. Energiforskningsbyrået Global Energy Monitor mener at EU allerede har overkapasitet i forhold til framskrivninger om gassbruken fra både IEA og EU-kommisjonen.

Økonomhistorikeren Adam Tooze ved Columbia University mener at vi må forstå klimapolitikken i Parisavtalens æra som en konsekvens av lave gasspriser. Ny teknologi gjorde at gassprisene falt fram til 2015, noe som gjorde Parisavtalen mulig, siden politikere så en billig vei mot lavere utslipp ved å gå fra kull til gass.

[  Kvinnekamp i Senterpartiet? ]

Derfor har man satset på gass og ikke fornybar energi. De årlige fornybarinvesteringene har ikke vokset siden 2014 målt i penger (men den årlige kapasitetsutbyggingen har gått opp på grunn av fallende kostnader).

Situasjonen kan oppsummeres med at «det grønne skiftet» går for sakte, ikke for fort. Det er avhengigheten av gass – ikke sol og vind – som gjort at strømprisene er blitt så høye i Europa. Man kan si hva man vil om gass, men fornybart er det ikke. Det er dette gassavhengige strømmarkedet som Norge har koblet seg på, og det er derfor vi nå importerer høye strømpriser.

Hvis det er noe vi bør kvitte oss med etter energikrisen er det ikke klimapolitikk, men kombinasjonen av gassavhengighet og markedsidealisme.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen