Debatt
Kvinner burde være fornøyde med å dele ut blomster
Kvinner kan altså føde barn, men ikke bestemme selv hvor langt de vil hoppe på ski.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Tenk hvis noen hadde sagt at hoppere med mørk hud ikke fikk delta i skyflyvning? Det ville blitt opprør, det hadde helt klart vært diskriminering. Men når det gjelder kvinner og idrett har vi fortsatt slik forskjellsbehandling.
Det virker som en del mennesker fortsatt mener at kvinners viktigste oppgave på idrettsbanen er å dele ut blomster.
I høstferien så jeg Grace Bullen bryte i VM på Jordal Amfi.
Bullen er en av mine absolutte favorittutøvere. Hun er en fantastisk bryter. Europamester. Grace Bullen er et fantastisk forbilde. Hun vet selv hvor hardt hun har måttet jobbe for å komme dit hun er i dag. Det var ingen selvfølge.
Som kvinne og flyktning har hun måttet jobbe hardere enn andre. Hun engasjerer seg for at kvinner skal få like muligheter i idretten. Og nå har hun pekt på at jenter blir forskjellsbehandlet i bryting.
Som idrettsbyråd blir jeg stadig påminnet hvor langt bak idretten er i likestillingsarbeidet.
Det er slett ikke fordi det er høyt på agendaen i idretten og et hett tema å diskutere på møter. Det handler om alle de små tingene som blir sagt og ikke sagt. Det er en underliggende kultur av små og store ting som aldri blir gjort noe med, og som bare er sånn. 90 prosent av de som ønsker møter med byrådet om idrett er menn.
NFF var ikke interessert i å ta imot penger til kvinnefotballen. Det skjedde ikke i 1950, men i 2017.
Jeg møter mange idrettslag som naturlig nok ønsker flere anlegg og anleggstid. Oslo er en tettbygd by med altfor lav anleggsdekning, det er vi enige om. Men som argumentasjon bruker noen av dem at siden klubben nå kun har én hall kan de ikke prioritere jenter.
Jo flere jenter som spiller, jo mindre treningstid får de som faktisk skal satse på idrett. Altså guttene.
Jentene våre sitter og hører på at det ikke er plass til dem. Det gis et inntrykk av at å satse på jenter bare koster penger, og de får mindre plass i sportsspaltene. Da er det kanskje ikke så rart at forskning viser at jenter har mindre tro på egne prestasjoner og at et fåtall sier at de vil satse.
I Oslo er idretten den største sosiale arenaen utenom skolen. Kun 10 prosent av barna er ikke innom idretten i løpet av barndommen. Men for jenter med innvandrerbakgrunn er det 28 % som aldri har vært medlem av et idrettslag. Hvis vi skal lykkes med å inkludere flere i idretten er det å satse på jenter det viktigste vi kan gjøre.
Det handler om alle de små tingene som blir sagt og ikke sagt.
Da Ada Hegerberg trakk seg fra landslaget fordi hun mente Norge stilte uforberedt til EM lagde tidligere fotballtrener Vidar Davidsen en sang: «Jenter som sipper, jenter du aldri forstår». Når kvinner stiller krav til trening eller utstyr får de høre at de er utakknemlige. I motsetning til herrene er veldig få kvinner heltidsutøvere. De studerer og/eller jobber samtidig. Kvinner som satser på idrett må jobbe så mye hardere for å nå opp.
Det er helt absurd å tenke på at da OBOS-sjef Daniel Kjørberg Siraj tok kontakt med Norges Fotballforbund (NFF) fordi OBOS ønsket å bli sponsor for kvinnefotballen, så fikk han beskjed om at det var ingen vits fordi det var ikke «kommersielt interessant».
NFF var ikke interessert i å ta imot penger til kvinnefotballen. Det skjedde ikke i 1950, men i 2017. I tillegg til å være en idiotisk kommentar og avgjørelse, så sender det noen signaler. Da NFF i 2020 forhandlet med medieaktører om TV-avtaler så fikk ikke Toppfotball Kvinner være med å bestemme noe som helst.
Det handler om alle de små tingene som blir sagt og ikke sagt.
Og så har man de helt absurde tingene som at kvinner ikke får takle i ishockey eller fly på ski, selv om de ønsker seg det selv. Det er som enkelte mener at kvinner ikke kan ta egne avgjørelser. Kvinner kan altså føde barn, men ikke bestemme selv hvor langt de vil hoppe på ski.
Det er helt absurde ting som bare må fikses med en gang.
Poenget mitt er: Vi må få likestilling i idretten høyere på agendaen og vi må ha det i bakhodet hele tiden. Vi må jobbe hardt fordi det dessverre fortsatt er langt til målstreken. Vi trenger flere forbilder som Grace Bullen. Vi trenger flere kvinnelige idrettsledere, trenere og dommere. Vi trenger at alle idrettslag gir barn like muligheter. Vi trenger at penger og treningstid fordeles mer rettferdig.
Og vi må tenke over hva vi sier og hva vi gjør. Hvordan jentelaget og guttelaget omtales forskjellig i årsrapporten til idrettslaget har betydning. Når guttene får mer og bedre utstyr enn jentene så er det en beskjed jentene oppfatter i ung alder.
Dette gjelder også for oss politikere.
Vi må ha likestilling i bakhodet når vi fordeler tilskudd til arrangementer og skal bygge nye anlegg. Vi kan ikke godta at det skal være så skjevfordelt i Norges største folkebevegelse. Vi må få til et krafttak for likeverd. Det handler om alle de små tingene som blir sagt og ikke sagt.