Høst og skolestart! Seksåringene våre møter opp skolen med store forventninger og ransler som ikke riktig passer på de smale ryggene. Et nytt kull av små samfunnsborgere som vinker, spente og glade, før de litt nølende forsvinner inn i klasserommet. Vi som står igjen i skolegården vinker oppmuntrende tilbake.
Men vi vet det egentlig. At det er litt for tidlig.
Vi vet at datteren vår helst vil være ute og leke under en høy blå himmel. Hun vil flette fine kreasjoner av silkestrå og rognebær og komme hjem med røde kinn og nye spørsmål om stort og smått.
Vi vet at guttungen ennå ikke har ro i kroppen til å sitte og konsentrere seg om oppgaver han ikke skjønner vitsen med. Bygge lego, derimot, eller klatre i trær, kan han gjøre i timevis. Hvorfor kan de ikke få være i sin egen boble av barndom og fantasi, bare en liten stund til?
Selvsagt er mange seksåringer klare for skole og lekser, men langt fra alle.
[ Leksefri skole må prøves ut: Det er gode grunner til å se kritisk på om leksepresset er for høyt ]
Mer enn 20 år etter at reformen ble innført er det forsket forbausende lite på effektene av den. Imidlertid er det bred enighet om at reformen ikke er gjennomført i tråd med intensjonene.
Tidlig skolestart skulle nemlig gi seksåringene det beste fra barnehagen og skole gjennom lekbasert læring. Men løftene om at seksåringer skulle få lære gjennom lek og bevegelse er ikke fulgt opp. Alt tyder på at seksårsreformen verken har hatt positive eller negative effekter for karakterer på ungdomstrinnet eller for gjennomføringen av videregående skole.
Mer alvorlig er de konsekvensene som ikke kan måles i form av tall eller karakterer.
Forskning viser at det særlig er de yngste guttene som sliter med å tilpasse seg skolehverdagen. Som pedagogikkprofessor Peder Haug påpeker, kan det å sette små barn inn i formelle læringssituasjoner føre til psykisk stress, press, manglende motivasjon og utagerende adferd. Kanskje også flere diagnoser og mer medisinering, noe overlege i barne- og ungdomspsykiatri Christoffer Annerstedt antyder i sitt innlegg «Lurt igjen!» hos NRK Ytring 29. august i år.
[ Husker du din første kjærlighet? Møt de som aldri slo opp (+) ]
Kravet om å komme i gang med læring fortest mulig har en parallell i profittenkningen som preger andre deler av samfunnslivet. En måte å tenke på som truer livsgrunnlaget vårt. Selv om det på kort sikt lønner seg å utvinne mest mulig på kortest mulig tid, vet vi at i et lengre perspektiv lønner det seg ikke med rovdrift.
Dette gjelder i møte med naturen, og det gjelder i møte med mennesker. Heldigvis har vi i Norge et anerkjent pedagogisk alternativ som gir seksåringene et annet tilbud.
På steinerskoler får seksåringene være ute og leke store deler av dagen.
De får ingen iPad, men de får klatre, grave, snekre, sy, bake, høre fortellinger og gå tur. Det er læring tilpasset deres alderstrinn. En skole som fremmer nysgjerrighet og kunnskapsglede legger grunnlaget for livslang læring og innovasjon, slik biolog, forfatter og professor ved Steinerhøyskolen viser i sin nyutgitte bok «Nysgjerrighet – dybdelæring i informasjonssamfunnet» (2021).
I Ekko, 19. august, 2021 viser Professor Nordal interesse for å styrke kunnskapsutvekslingen mellom offentlig skole og steinerskolen med tanke på skoletilbudet til seksåringene.
Det er svært gledelig og gir håp om en skole som i større grad tar seksåringenes livsverden på alvor, og gir dem en meningsfull hverdag full av friluftsliv, lek og bevegelse.