Debatt

Naturen tåler ikke flere store ord

Regjeringen serverer store ord om Norges oppfølging av bærekraftsmålene, men mangler tiltak.

Regjeringen serverer store ord om Norges oppfølging av bærekraftsmålene, men mangler tiltak, skriver innleggsforfatterne. På bildet: Statsminister Erna Solberg møter på Stortinget.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det internasjonale naturpanelet (IPBES) påpeker at det trengs gjennomgripende samfunnsendringer for å løse naturkrisen. Skal vi leve innenfor naturens tålegrenser, må den økologiske tilstanden i økosystemene være god, slik at naturen er robust nok og i stand til å levere livsviktige naturgoder i et langsiktig perspektiv.

Naturens tålegrense er igjen elefanten i rommet.

Regjeringen la nylig fram en stortingsmelding om Norges oppfølging av bærekraftsmålene. Spørsmålet er: Foreslår regjeringen noen tiltak for at utviklingen skal skje innenfor naturens tålegrenser?

Svaret er dessverre nei.

Meldingen demonstrerer derimot at regjeringen ikke klarer å bryte ned barrierene mellom sektorene.

Norge ligger langt framme i arbeidet med mange av bærekraftsmålene. Men vi har utfordringer knyttet til natur, i tillegg til klimagassutslipp, ressursbruk og forbruk. Å ivareta miljødimensjonen av bærekraft innenfor naturens tålegrenser, er en forutsetning for å kunne ivareta sosial og økonomisk bærekraft på sikt. Meldingen nevner imidlertid ikke naturens tålegrenser med ett ord.

Den viser derimot hvor problemene starter: I regjeringen selv, med en sektorisert stat som ikke klarer å samordne seg på tvers. Her har hvert departement fått lov til å skrive inn sin sektorpolitikk uten at utfordringene knyttet til økologisk bærekraft er adressert. Det er ikke foreslått tiltak for å ta tak i dokumenterte utfordringer knyttet til natur. To konkrete eksempler er omtalene av mål 14 (livet i havet) og mål 15 (livet på land).

Norges vekst i oppdrett, med dertil store miljøutfordringer, omgås i stillhet (mål 14). Tiltak går på å øke veksten, innen bærekraftige rammer. Men det står ingenting om at næringen er lite økologisk bærekraftig i dag, ei heller hva som skal til for å ta tak i utfordringene.

Under omtale av mål 15 står det at Norge skal øke skogbruksaktiviteten og samtidig sette større krav til miljøhensyn. Imidlertid gir allerede dagens skogbruksaktivitet store utfordringer for naturmangfoldet. Det nevnes ikke at mange truede arter er truet av skogbruk, eller konkrete tiltak for å redusere trusselen.

Naturens tålegrense er igjen elefanten i rommet.

Eksemplene demonstrerer mangelen på erkjennelse av at den økologiske bærekraften angir rammene for å nå andre mål – og på sikt vår egen eksistens. De viser også manglende forståelse for de største utfordringene for planetens tålegrenser og hva de innebærer av konkret oppfølging og handling.

Hver sektor må ta inn over seg hva økologisk bærekraft innebærer.

Samarbeid og integrering mellom sektorer er imidlertid helt nødvendig for å lykkes med å nå målene. I meldingens siste kapittel (kap. 5.3) omtales viktige generelle utfordringer: Offentlige budsjetter er tilpasset sektorinndelingen og i liten grad tilpasset arbeidet med å nå bærekraftsmålene.

En OECD-rapport konkluderer med at en av de største utfordringene er å koordinere innsatsen mellom departementene. OECD mener følgende er nødvendig for å lykkes: God styring som understøtter arbeidet (en helhetlig politikk der oppnåelse av ett mål ikke går på bekostning av andre mål), en åpen forvaltning som engasjerer interessenter og innbyggere, budsjettverktøy som understøtter «grønne budsjetter» og tilgang til informasjon gjennom å evaluere og revidere offentlige virksomheter åpent.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring konkluderer i en rapport med at tverrgående omstillingstiltak får lav prioritet i departementene, og anbefaler at departementene løpende bør vurdere tverrgående omstillingsbehov. Dessverre har bærekraftsmeldingen få tiltak som peker ut hvordan regjeringen har tenkt å nå målene på miljøområdet.

De gjennomgripende samfunnsendringene som Naturpanelet slår fast at er nødvendige for å oppnå en bærekraftig utvikling, innebærer at politikken og forvaltningen utformes og gjennomføres på nye måter – innenfor naturens tålegrenser.

I stedet for å gå inn hva det vil bety i praksis, blir meldingen en framlegging av status quo.

Hver sektor må ta inn over seg hva økologisk bærekraft innebærer, og foreslå konkrete løsninger på dem innen sin sektor. Dette ligger i sektoransvaret, men blir i for liten grad ivaretatt i dag. Dette innebærer konkret å ha gode virkemidler, tiltak og finansiering av forskning og annen kunnskap om egen påvirkning på natur samt løsninger for å gjøre noe med utfordringene. De må også innhente kunnskap om barrierer i egen sektor og mellom sektorer, og sette i verk tiltak for å bryte ned slike barrierer.

Vi er nå i et valgår, og dette er ett av de spørsmålene partiene må klare å komme med løsninger på. Før vi får en helhetlig politikk og god styring kan vi se langt etter å nå flere av bærekraftsmålene i Norge. Målene for natur vil ikke nås innen 2030 ved å fortsette som før.

Hold deg oppdatert. Få daglige nyhetsbrev fra Dagsavisen her.