Debatten om eierskap i Norge handler ofte om det er staten, rikinger eller utlendinger som skal eie store og små bedrifter. Vi ville vært langt mer tjent med at flere ansatte eide bedriften de jobber i. En rapport utarbeidet av Ny Analyse dokumenterer store positive effekter ved økt medeierskap. Rapporten slår fast at bedrifter som har tatt i bruk medeierskap for sine ansatte, gjennomgående opplever økt verdiskapning. Bedrifter som delvis er eid av dem som jobber i bedriften har større innovasjonskraft og er bedre til å omstille seg.
Det at forskjellene reduseres, og bedriftsdemokratiet øker, gjør at de ansatte trives bedre på jobb, opplever reell innflytelse over sin egen arbeidsplass, og føler økt tilknytning til arbeidsplassen sin.
Rapporten viser også at det er en styrke for det norske arbeidslivet at fordelingen mellom eiere og ansatte blir jevnere. Det at forskjellene reduseres, og bedriftsdemokratiet øker, gjør at de ansatte trives bedre på jobb, opplever reell innflytelse over sin egen arbeidsplass, og føler økt tilknytning til arbeidsplassen sin.
Økt medeierskap styrker også lokalt eierskap. Og lokalt eierskap er bra for lokalsamfunnet. Sagt med andre ord er det en fordel at selskaper ikke bare har eiere fra sentrale strøk. Desentralisert lokalt eierskap styrker arbeidsplasser og bedrifter over hele landet.
Medeierskap vil selvsagt også redusere omfanget av utenlandske eiere som lever enda lenger unna verdiskapingen. Det å bygge opp under lokalt eierskap gjennom medeierskap kan bidra til mer stabilitet og bedre avgjørelser for lokalsamfunnet.
[ Erna Solberg slår tilbake om ulikhet ]
Videre er det en styrke for det norske samfunnet at folk sparer og investerer mer i arbeidsplasser, fremfor eiendom. Det å øke balansen i investeringene vil skape flere arbeidsplasser, og øke muligheten for innovasjon og nyskapning.
Den norske modellen har tjent både ansatte, eiere og Norge godt. Det kommer den også til å gjøre i fremtiden. Det er imidlertid både rom og behov for å videreutvikle hvordan arbeidslivet er innordnet, slik at ansattes mulighet til innflytelse over egen arbeidsplass styrkes.
Det nye arbeidslivet krever moderne løsninger.
Det moderne arbeidslivet, og den moderne arbeideren, trenger insentiver som går langt ut over det å stå ved et samlebånd og få lønningsposen en gang i måneden. Den tiden er heldigvis forbi. Det å kunne være med på eiersiden i bedriften man jobber er en verdi som mange setter stor pris på. Den medbestemmelsen og innflytelsen skaper en ny dynamikk, som skaper både trivsel og verdier.
Det nye arbeidslivet krever moderne løsninger. Dette vil forsterke seg, særlig etter korona. Økt medeierskap vil være en god løsning for et tettere samarbeid mellom bedrifter og ansatte, i en tid hvor økt bruk av digitale løsninger, mobile kontor, og en løsere fysisk tilknytning til arbeidsplassen blir hverdagen for mange ansatte.
Det siste året er det kommet noen tiltak for å styrke medeierskap, men vi er ikke i mål. Skal medeierskap bli en modell som brukes i større grad må skatteinsentivene videreutvikles. Det er kommet forbedringer det siste året, men det er både nødvendig og riktig å gå enda lenger.
[ Nasjonal omstilling under radaren ]
Skattlegging må innrettes slik at medeierskap blir enda mer attraktivt både for arbeidsgivere og arbeidstakere. Det bør utredes insentiver for kollektive ordninger, som underbygger den norske modellen og fellesskapet arbeidslivet er bygd på. Dette vil gi gode insentiver som gjør at flere ansatte kan eie sin egen bedrift, og selvsagt også bidra til at sparing skjer i lokal verdiskapning.
Fremtidens arbeidsliv bygger på ansatte. Det å tiltrekke seg, og holde på, gode ansatte er en styrke for bedriftene. Medeierskap er et kinderegg, hvor både den ansatte, bedriften og samfunnet kommer ut som vinnere. Det er ikke alle politiske grep som så entydig er positivt for alle. Dette bør derfor være en prioritert oppgave for politikerne som skal vedta statsbudsjettet for 2022 i høst.