Politikk

Erna Solberg slår tilbake om ulikhet

At rike bedriftseiere har doblet sine formuer, er bare et tegn på at norsk næringsliv går godt, mener statsminister Erna Solberg (H). Hun avviser at det er et problem.

Bildet er av statsminister Erna Solberg. Hun smiler mens hun lener sin høyre hånd mot en vegg.

Av Bibiana Piene

– Det at eiere av norske bedrifter har fått merverdi fordi det de eier, har blitt mer verdifullt, er solid viktig for Framtids-Norge. Det betyr at vi har mer robuste bedrifter, sier hun til NTB.

Nylig publiserte Dagbladet tall som viser at mange av Høyres private givere har økt sine formuer kraftig under de borgerlige.

Vinklingen provoserer Solberg.

– Dagbladets oppslag viser bare at det har gått godt i næringslivet de siste årene. Det må jo folk være glade for. Det betyr at norske arbeidsplasser er blitt tryggere i denne perioden, mener hun.

Kamp mot Forskjells-Norge

– Hvor potensielt skadelig er slike oppslag for Høyre?

– Jeg tenker at vår viktigste jobb er å fortelle velgerne at dette bare avspeiler én ting, at jobben deres er blitt sikrere. At framtiden er tryggere fordi næringslivet går bedre, sier Solberg.

Flere av partiene på venstresida, blant dem SV og Rødt, har gjort kampen mot Forskjells-Norge til en toppsak i valgkampen.

Også blant velgerne er sosial ulikhet den tredje viktigste saken, tett bak helse/omsorg og arbeid, viser en spørreundersøkelse fra Ipsos.

Men så langt i valgkampen har statsministeren sjelden tatt begrepet «sosial ulikhet» i sin munn.

– I stedet for å snakke om metabegrepet sosial ulikhet, så snakker jeg om den konkrete politikken som gjør noe med det, sier Solberg.

Inkludere flere

– Jeg snakker mest om å inkludere flere i arbeidslivet. Det er den absolutt viktigste ulikhetsfaktoren i Norge. Det største skillet går mellom de som er innenfor, og de som er utenfor arbeidslivet, slår hun fast.

Solberg mener at utdanning er en av nøklene for å bekjempe ulikhet.

– Vi har jobbet systematisk og i lang tid med å løfte unge mennesker gjennom videregående opplæring og få voksne til å fullføre. Det er faktisk den største investeringen mot sosial ulikhet. Det er det som løfter folk ut av fattigdom, og som gjør at de kommer inn i arbeidslivet.

– Verken evne eller vilje

Nestleder Bjørnar Skjæran i Arbeiderpartiet er ikke overrasket over Solbergs uttalelser.

– Det er knapt overraskende at Erna Solberg bejubler at Norges rikeste har fått doblet formuene sine i hennes periode. Når politikken som føres, gagner de som sitter på de store pengene, demonstrerer det jo at Høyres politikk virker, sier han.

– Høyre har verken evnen eller viljen til å gjøre noe med forskjellene, og derfor har de økt dramatisk på deres vakt.

– Parodisk

SV-nestleder Kjersti Bergstø er ikke imponert over Solbergs angrepsvinkel.

– Hun forholder seg ikke til at det er politikken til hennes egen regjering som er skyld i de økende forskjellene. Økende ulikhet i makt og rikdom er det sterkeste kjennetegnet for denne regjeringen. Under den er det satt rekord i antall milliardærer og rekord i antall barn som lever i fattigdom, sier Bergstø.

– Og det er nærmest parodisk å høre en statsminister som så til de grader har angrepet tryggheten til arbeidsfolk, snakke om at de har gjort arbeidslivet tryggere. Et trygt arbeidsliv betyr hele og faste stillinger, ikke løsarbeid og privatisering, føyer hun til.

Saken fortsetter under videoen

– Avledningsmanøver

Rødt-nestleder Marie Sneve Martinussen mener Solberg prøver å avspore debatten.

– Det er en avledningsmanøver for å få fokuset bort fra den største forskjellen i Norge, nemlig den mellom den rikeste 1-prosenten og de 99 prosent andre av oss.

– Hovedårsaken til økende forskjeller handler ikke om arbeidsledighet, men at det over tid lønner seg mer å eie kapital enn å jobbe. Men det nekter Høyre å snakke om, fordi de har en politikk som bare øker problemet. Det er sterkere fagforeninger og økt skatt på selskapsoverskudd, formue, aksjeutbytte og arv som virkelig ville gjort noe med Forskjells-Norge, sier Martinussen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen