Av Karin Andersen, Stortingsrepresentant for SV
De senere årene har mange av de syke og uføre gått sammen og etablert organisasjoner for å kjempe for egne rettigheter og bistå mennesker i krise som følge av sykdom og krevende møter med det systemet som egentlig er til for å hjelpe.
AAP-aksjonen er en av disse.
I en kronikk til Dagsavisen Fremtiden 9. april omtaler tre advokater dette arbeidet som “useriøs velferdsaktivisme”. Beskyldningene fra advokatene er ikke rent få. Her er anklager om falske påstander, overdrivelser og om å piske opp negativitet rundt NAV.
Man må gjerne kalle AAP-aksjonens kamp for velferdsaktivisme, men aktivismen er helt på sin plass, og derfor bommer også advokatene totalt med sin kritikk.
[ Det er ikke et elendighetsfokus når vi forteller om en stengt dør hos Nav. Det er et nødrop ]
At syke og uføre blir kritisert og avfeid i den offentlige debatten, er riktignok dessverre lite nytt.
Behovet for å organisere seg i større fellesskap kommer ikke ut av det blå, men av de blå partienes stadig angrep på og kutt i velferden til de som er syke, uten arbeid og uføre.
Mottakere av arbeidsavklaringspenger har blitt kuttet både i ytelsesnivået og i ordningen. Folk som har mistet helsa og jobben er i stor avmakt i møtet med Nav. Det finnes ikke noe Nav-ombud, og fri rettshjelp kan de fleste se langt etter.
Her bidrar organisasjonen med kunnskap om systemet, og ikke minst med personlige historier om hvordan det slår ut for de som er syke, arbeidsledige og uføre.
Når systemet som er til for å hjelpe, ikke gir den hjelpen som trengs, blomstrer initiativer som AAP-aksjonen og andre liknende organisasjoner frem.
[ Kjent trygderettsadvokat kaller uføre for suppehuer ]
Å kritisere en organisasjon som viser skyggesiden av det trygderettsadvokatene jobber for å endre, blir litt som å kritisere Redd Barna for å presentere virkeligheten til barn som sliter.
Advokatene etterspør saklighet fra AAP-aksjonen, men utviser selv liten saklighet i hvordan de omtaler organisasjonen og de som er med i den.
Det gjør det umulig å ta kritikken deres seriøst.
AAP-aksjonen og Elisabeth Thoresen fortjener en stor takk for sitt viktige arbeid for syke og uføre i samfunnet, men aller mest fortjener de at noen lytter, tar de på alvor og kjemper saken deres med dem.
De er en organisasjon vi har bruk for.
[ AAP-aksjonens leder svarer ikke på det vi har dokumentert ]
