I juni 2019 ble en 26 årig homo kalt «soper» og banket opp etter Pride-paraden, midt på dagen. Midt i Oslo sentrum.
Han gikk fra å gå i Oslos paradegate synlig og stolt med regnbueflagg den ene dagen, til å se seg over skuldra og passe seg for ikke å framstå «for homo» den neste.
Les også: – Min yngste sønn trodde at lærerne ikke visste at det gikk an å være homofil
Samme dag, paradedagen i 2019, ble en ansatt i Foreningen FRI slått ned, i Karl Johan.
[ Han beskriver hendelsen slik: ]
«I mai ble vi foreldre og vi gledet oss derfor enormt mye til å gå sammen med Regnbuefamiliene i Pridetoget for å feire mangfoldet sammen med andre familier. Fylt av gleden over mangfoldet og all kjærligheten fortsatte vi kvelden i Pride park med nye og gamle venner til sene nattetimer. Selv på vei hjem, nedover et mørklagt Karl Johan, med glitter over hele meg var jeg fylt av gode følelser. Men plutselig blir kvelden snudd på hodet. Uten forvarsel kommer to menn mot oss, og innen få sekunder treffer de første slagene vennene mine. Jeg rekker å rygge noen skritt bakover, før gjerningsmannen snur seg og går mot meg med knyttet neve. Jeg sto med hendene i været for å vise at jeg ikke ønsket noe trøbbel, likevel fikk jeg et hardt knyttneveslag mellom nesa og øynene»
Så, Homo, er det noe å mase om da?
Det er dessverre det! Så lenge det finnes mennesker som fortsatt blir sjokkert over at noen er lhbt+ personer og fortsetter å diskriminere, slå og hetse. Så lenge det finnes heterofile som mener at homofili kan helbredes gjennom såkalt konverteringsterapi.
Så lenge homo er ett av de mest benyttede skjellsordene i norske skolegårder. Så lenge alt dette er tilfelle, så må vi som ansvarlige politikere fortsette å «mase» om at noen er annerledes enn flertallet. Og at annerledes er superfint!
Fortsatt er det mange i Norge, også i Oslo, som opplever at de ikke kan leve åpne og gode liv der de bor.
Fortsatt forventes det at gutter skal forelske seg i jenter, og jenter i gutter. Eller at man selvsagt skal identifisere seg som enten kvinne eller mann. Større aksept for forskjellige kjønnsuttrykk kommer også folk flest direkte til gode. Trange kjønnsroller er ikke bra for noen, heller ikke for mennesker som er seksuelt orientert mot det motsatte kjønn.
I april i år vedtok Oslo bystyre handlingsplanen «Stolt og fri!»
Tiltakene i handlingsplanen kan kort oppsummeres i tre punkter:
Opplæring og økt kompetanse om kjønn-, kjønnsut trykk- og seksualitetsmangfold,
Inkludering og vern mot diskriminering,
Synliggjøring og feiring av det skeive Oslo.
Oslo skal være en inkluderende by med plass til alle. Det skal vi vise både med ord og handling. Og derfor er handlingsplanen omfattende og dekker en rekke områder.
Totalt inneholder handlingsplanen 38 tiltak. Vil dette løse alle utfordringer og problemer?
Les også: – Bare voldtekt og mord var regnet som mer alvorlig enn homofili
Nei, selvsagt ikke, men det vil utgjøre en forskjell for mange! På den måten kan Oslo kommune jobbe strategisk, målrettet og konkret for å gjøre byen vår bedre for LHBT+ personer å bo, leve og jobbe i.
Oslo kommune vil oppfordre alle innbyggerrettede tjenester til å tydelig markere at alle er velkommen med for eksempel bruk av PRIDE-flagg og klistermerker. Men samtidig ønsket vi å problematisere dette.
De som velger å bruke slike symboler må også ha kompetanse til å ta imot personer som har spørsmål knyttet til kjønns-, kjønnsuttrykk og seksualitetsmangfold.
Det har en stor og viktig symboleffekt å vise at man er inkluderende, men da må man faktisk være det i praksis også.
Ett annet forslag med stor symbolsk verdi er at Oslo kommune skal arbeide for å finne et sted i Oslo sentrum som kan få navnet «Regnbueplassen». Det er viktig at Oslo minnes og hedrer dem som gjennom historien har kjempet for et åpent, inkluderende og mangfoldig samfunn.
På fredag i forrige uke, satte vi regnbuens farger på Oslo.
Det har blitt en slags tradisjon å lyssette nasjonalanlegget vårt på ved ulike viktige anledninger. I år for første gang ved Pride. Holmenkollen har alltid vært et signalbygg. Og med lys sender vi nå et signal til hele Oslo Med regnbuens farger viser vi nå at det skeive Oslo er alles Oslo. Oslo skal være stolt og fri.
Kampen for rettigheter er kommet langt i Norge, men mange har fremdeles fordommer mot personer som ikke følger tradisjonelle og heteronormative kjønnsrollemønstre.
For mange fører dette til at de velger å skjule sitt kjønn eller seksuelle orientering i frykt for å bli utstøtt.
Les også: «Mange barn passer ikke inn i en kjønnsdelt verden»
Diskriminering, undertrykking og mobbing skal aldri aksepteres. Fordi det handler om at alle er like mye verdt. Lesbiske, homofile, bifile og transpersoner har krav på likebehandling i samfunnet: På arbeidsplassen, på skolen, i kirken og i moskeen, på fotballbanen, på fødestua, på sykehjemmet og i mormors åttiårslag, som alle andre.
I Oslo skal ulike mennesker ha like muligheter til å leve forskjellige liv. Det livet vi velger selv. Kampen er ikke over, og vi kommer til å fortsette å ta den!
PS! Du leser nå en åpen artikkel fra Dagsavisen. For å få tilgang til alt innhold, se våre abonnementstilbud her.
