Debatt

Tiltak mot ensomheten

Lærdommene fra korona bør brukes til å lage en ny boligpolitikk for Oslo.

Oslo 20200317. 
Beboere i Fossheim Borettslag ville vise samhold og dugnadsånd og gikk ut på balkongene sine tirsdag ettermiddag. De fleste av beboerne holder seg inne i leiligheten nesten hele dagen under den nasjonale dugnaden for å bekjempe koronaviruset.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Boligpolitikk er ikke det mest sexy tema å snakke om, hvertfall ikke under en pandemi vi heldigvis begynner å bevege oss ut av. De siste ukene har karantene og hjemmekontor dominert livene våre. Etter hvert som kontorbygg og puber gradvis åpner opp igjen, glemmer vi kanskje noe av den ensomheten mange av oss har følt på.

Men den blir ikke borte. Lærdommene fra korona bør brukes til å lage en ny boligpolitikk for Oslo.

En stor andel av Oslos befolkning er ensomme. Et lite hyggelig bevis på ensomheten, er selvmordstelefonens betraktelig økte aktivitet den siste tiden. Ensomhet er noe vi som samfunn kan løse. Ikke bare ved å si hei og smile til folk, men også gjennom konkrete handlinger og politikk.

Les også: Ny rapport: I framtida må du jobbe mer selvstendig. Dette betyr det for deg (Dagsavisen +)

Boligbygging spiller en viktig rolle i denne løsningen, og politikken må i fremtiden fokusere mer på å legge til rette for sosiale lokalsamfunn.

Et godt eksempel er Vindmøllebakken bofelleskap i Stavanger. Dette er et såkalt Gaining by sharing-prosjekt, hvor målet er å skape sosiale, miljømessige og økonomiske gevinster gjennom fellesskap og deling. Gjennom boligkompleksets 500 m2 med fellesarealer har beboerne kunnet sosialisere med hverandre gjennom ulike aktiviteter selv gjennom den verste delen av koronatiden.

Alt godt innenfor nasjonale smittevernregler.

Med varierte beboere i alle aldre og yrkesgrupper er Vindmøllebakken et lokalt mini-samfunn der alle kan søke til hverandre for hjelp til alt fra barnepass, sosiale aktiviteter i fellesarealene eller annet praktisk arbeid. Et av målene i Vindmøllebakken-prosjektet har vært å skape sosiale gevinster for beboerne gjennom deling, og flere av beboerne har rapportert om økt livskvalitet.

I en tid hvor stadig flere ensomme kommer til å dominere leilighetene i byen vår, burde politikerne og boligutbyggere jobbe mer for å forme morgendagens boliger og bofelleskap. Dette er boliger som motvirker ensomhet, bygger sterkere felleskap og øker livskvaliteten for beboerne.

En boligpolitikk som bygger sterke fellesskap i lokalmiljøet er ikke bare et tiltak mot ensomheten. Allerede finnes det flere eksempler på boligfelleskap som i større grad begynner å ta i bruk delingsøkonomi for å ned beboernes eget forbruk, med de positive klimagevinster dette gir.

Les også: «Bydelen vår er ikke tjent med at barnefamilier skvises ut»

I Oslo finnes det allerede eksempler på carpooling. I Vindmøllebakken møtes beboerne en gang i måneden i et av boligkompleksets fellesarealer til reparasjonscafe. Her hjelper alle hverandre med å fikse det som må repareres. Når store deler av befolkningen blir mer klimabevisste, burde boligutbyggere legge til rette for at folk enklere kan ta miljøvennlige valg i deres egne hjem og bofelleskap.

Vi blir stadig flere innbyggere i Oslo, og selv om det å skaffe alle en bolig ikke kommer til å bli lett, må vi også jobbe for at folk skal få en bolig og et bofelleskap de har lyst til å leve i.

Det er på tide at boligpolitikken rettes mot måten vi skal bo på i fremtiden.

Flere av dagens problemer knyttet til ensomhet og bærekraft kan bli løst i hjemmet om boligutbyggerne begynner å tenke mer innovativt om måten vi skal bo på. Hvis boligbyggingen fremover satser på å skape store sosiale, økonomiske og miljøvennlige gevinster for beboere av morgendagens Norge, er jeg helt sikker på at morgendagens nordmenn tar imot disse gevinstene med åpne armer.

Og neste gang vi er i karantene, er vi kanskje litt mindre alene.