Debatt

Høyere, grønnere Helsfyr

Derfor stemte Gamle Oslo MDG som de gjorde.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Hvor mange folk som bestemmer seg for å bo i Oslo er ikke noe politikere kan bestemme. Vi må ta befolkningsveksten som premiss, og ta folks behov for boliger på alvor.

Å bygge høyt ved kollektivknutepunkter er en del av en miljøvennlig løsning på god byvekst.

Vi i Gamle Oslo MDG stemte nylig i en uvant koalisjon for å øke høyden på et byggeprosjekt på Helsfyr i bydelens høringsuttalelse. Standpunktet har vekket reaksjoner, så i dette innlegget vil vi forsøke å gi en forklaring på hvorfor vi mener Grenseveien 97 og bydelen er tjent med større høyder enn Plan- og bygningsetaten foreslo.

Les også: Krise for Siv og Sylvi på fersk måling: Nå flykter velgerne fra Frp

Fagfolk innen byutvikling, samferdsel og klima er i hovedsak samstemte om at man bør satse på knutepunktsutvikling og byutvikling innenfra og ut, og det ble vedtatt som en del av byens klimastrategi bare dagen før vårt bydelsutvalg møttes.

Helsfyr treffer begge punktene som et knutepunkt utforbi Ensjø.

De som får bo her, får bo et sted hvor det ikke bare er et kollektivtilbud i verdensklasse, men også et sted hvor mengden naboer betyr et godt markedsgrunnlag for bedrifter og tjenester, som igjen betyr at mange ærend kan løses til fots. Alle ønsker seg lokale små- og nisjebutikker, men disse er avhengige av et befolkningsgrunnlag.

Derfor er flere boliger og flere mennesker også et gode. Det blir mer liv i gata.

Dersom de ikke skulle få bo her, derimot, vil de fortsatt trenge tak over hodet. Etter at knivingen om plassen i byen vår har presset boligprisene enda litt lenger opp, vil taperne i budrunden måtte finne seg et annet sted.

Skulle de ende opp i en annen kommune er sjansen stor for at de ikke bare ender opp med å bruke mye tid og energi på transport, men at kommunen har latt noen bygge et hus for dem på matjord eller i naturen.

Vi er midt i en naturkrise, men rådyr, myr, fugl og så videre hverken skriver høringssvar, leserbrev, eller stemmer ved valg.

Det høyeste bygget er foreslått til 13 etasjer, som er én høyere enn dagens høyhusstrategi legger opp til. Byrådsplattformen inkluderer derimot et punkt om at høyhusstrategien skal revideres «for å kunne bygge høyere på egnede steder ved kollektivknutepunkt».

Bygget vil uansett ikke sprenge noen grenser all den tid det eksisterer høyere bygg i området, som Helsfyr Atrium på 14 — riktignok lenger unna knutepunktet enn dette prosjektet.

Bygg i den høyden er heller ikke automatisk lite attraktive, som den ombygde Narvesen-blokka på Tiedemannsjordet er et fremragende eksempel på.

Les også: – Dette er jo spinnvillt. Det har jo bare eksplodert. Det blir mer og mer og mer

For at utbygger skal få høydene de ønsker seg, vil det bli stilt høye krav til arkitekturen.

Akkurat som vi trenger god arkitektur på T-banestasjoner som skal brukes av tusenvis av mennesker hver dag, må bygninger som vil være en del av nærmiljøet og hverdagen til tusenvis av mennesker kunne inspirere til lokalpatriotisme og trivsel.

Byrådet har innført krav til grøntområder og en ny arkitekturpolitikk er under utforming, og i dette prosjektet skal det være ekstra høye krav.

At MDG i denne saken gikk inn for høy utnyttelse av tomta og til dels store høyder betyr ikke at det er vår mening i alle utbyggingssaker. I saken vi behandlet like før Grenseveien 97 justerte vi et prosjekt i et mindre sentralt område ned.

I flere andre ferske byutviklingssaker i bydelen vår har andre hensyn veiet tyngre, som kulturminneinteresser og tilpasning til eksisterende bygningsmiljø.

Men vi kan ikke lukke øynene for at Bydel Gamle Oslo har vokst med 10.000 mennesker på 6 år og kvadratmeterprisen steg med ca 64 prosent.

Større etterspørsel enn tilbud betyr ikke bare høye priser, men trangboddhet, hyblifisering, farlig store lån og mer til. Som bydelspolitikere må vi tilpasse oss og bydelen de endringene, akkurat som vi må for klimaendringene, og samtidig jobbe for at tilpasningene gjør bydelen bedre.

Vi må ta vare på Oslos særpreg, og vi må legge opp til at folks transportbehov kan løses på klimavennlig vis.

Men vi har også et ansvar for å føre en boligpolitikk som møter det store behovet for boliger i Oslo.

Bydelen vår er ikke tjent med at barnefamilier skvises ut, eller at unge ikke har råd til å etablere seg her, og bydelens høringssvar krever at prosjektet skal både ha rom til barnefamilier og rimelige boliger til folk som vil inn på boligmarkedet.

Bydelen er i denne saken en høringsinstans, som innbyggere og foreninger.

Myndigheten til å vedta høyder og krav ligger hos bystyret. Vi tror og håper at det endelige resultatet blir godt for bylivet, fremtidige innbyggere, klima og natur.

Mer fra: Debatt