Debatt

Den ideelle utdanningen

Mange høyskoler og universiteter har mye å lære av måten de ideelle høyskolene har samarbeidet med arbeidslivet på. Ideelle aktører har mye kunnskap og kapasitet, som det offentlige trenger. Bruk oss!

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Nylig kom den andre av delrapportene til kompetansebehovsutvalget (KBU), som kartlegger hvorvidt vi er i stand til å møte fremtidens kompetansebehov. En av hovedutfordringene som ble løftet, er at «arbeidslivsrelevansen bør bli bedre i mange høyere utdanninger». Kort sagt – sammenhengen mellom hva du lærer på universitet og høyskole, og hva du faktisk trenger når du skal ut i arbeidslivet, må bli bedre. Det er stor spredning i feltet, noen henger etter mens andre er i front og drar. Særlig langt fremme ligger profesjonsutdanningene slik som leger og sykepleiere.

Praksis må ikke være unntaket

En suksessfaktor vil være at arbeidslivet som skal være læringsarenaen for praksis utformer læringsutbyttebeskrivelsene i samarbeid med utdanningsinstitusjonene. Det finnes fagområder og utdanningsinstitusjoner som har kommet langt i dette arbeidet, som for eksempel profesjonsutdanninger til velferdsyrkene. De er i sluttfasen med et samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene, brukerrepresentanter og arbeidsgivere om å definere læringsutbytter for utdanningene i fellesskap. I tillegg finnes det utdanningsinstitusjoner, som VID vitenskapelige høgskole, som i sine planer for campusutvikling bygger fellescampus med sykehus og sykehjem for å få en så praksisnær utdanning som mulig.  Allerede nå trener leger i spesialiseringsløp og sykepleiestudenter sammen i simuleringslabber. Dette må bli normalen, og ikke unntaket i høyere utdanning.

Norge har fortrinn

Sammenlignet med våre naboland har Norge mange ideelle høyskoler. Disse institusjonene ble startet for å dekke kompetansehull i arbeidslivet. Høyskolene som VID, Dronning Mauds minne og MF har i over 100 år eksistert for å levere arbeidslivsnær kompetanse, og det er de blitt veldig gode på. Mange høyskoler og universiteter har mye å lære av måten de ideelle høyskolene har samarbeidet med arbeidslivet på.

Regjeringen har i den politiske plattformen varslet en stortingsmelding om samarbeid mellom arbeidsliv og høyere utdanningsinstitusjoner, med vekt på praksis. Det er viktig at denne meldingen bringer samarbeidet over i noen nye spor og ikke bare styrker eksisterende samarbeid. Vi ønsker oss mer faglig samarbeid på programnivå, og ikke bare på institusjonsnivå. Vi ønsker oss professorer som veksler mellom utdanningsinstitusjoner og andre deler av arbeidslivet. Vi ønsker oss flere arbeidslivsrelevante oppgaver i undervisningen og flere forelesere fra arbeidslivet.

En praksisperiode med høy kvalitet som del av studiet er et viktig element for samarbeid om relevant utdanning. En forutsetning er å få praksis til å bli læring på arbeidslivets premisser og at studentene får delta i de ordinære læringsprosessene som foregår for de ansatte i virksomhetene. Praksis må være en integrert del av utdanningene for å styrke kvaliteten på studentenes læringsutbytte.

Mer fra: Debatt