Debatt

KrFs utsettelser

Å «utrede» eller «gjennomføre en NOU» er ikke det som bedrer livet til pleietrengende.

RESSURS: En koordinator skal selvsagt ikke fortelle familier hva de trenger. Koordinatoren skal nettopp sikre at familiene faktisk får sine rettigheter oppfylt, skriver Cato Brunvand Ellingsen. FOTO: VADIM GUZHVA/ISTOCK
Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Dagsavisens leder 24. januar hadde med rette et kritisk blikk på KrF sine såkalte gjennomslag i regjeringsplattformen om oppfølging og bistand til familier med barn med funksjonsvariasjon. Det som med første øyekast kan se ut som en historisk satsning er også en oppskrift på utsettelse. «Utrede» husvikar er ikke det samme som å innføre dette. Det er ikke å «gjennomføre en NOU» som vil sikre at BPA fungerer etter hensikten. Det vil i så fall de etterfølgende politiske tiltakene kunne gjøre. NOUer tar tid.

Der det er mest grunn til å være skeptisk til formuleringene i plattformen er kanskje punktet om pleiepenger. «Legge bedre til rette for foreldre som har nattlig tilsyn eller er i beredskap gjennom graderingsreglene og vurdere ordninger for økonomisk trygghet for foreldre som ikke har opparbeidet seg rettigheter i dagens pleiepengeordning.» Begreper som «legge bedre til rette» og «vurdere ordninger» er altfor svake i møte med andre regjeringsparti som har satt sin prestisje i å ikke gå tilbake på sitt standpunkt om pleiepenger. Disse formuleringene hjelper ingenting for de foreldrene som nå står i svært usikker og sårbar posisjon.

Dessverre så bommer Dagsavisen med sin kritikk når en samtidig ser seg nødt til å nedvurdere koordinator som tiltak. I min kontakt over mange år med foreldre er det ofte nettopp en velfungerende koordinator som etterspørres. Forskning og rapporter viser også at folk er ganske så godt fornøyd med tjenestene når de først får dem, men at tildeling, koordinering og sammenheng mangler. Enkelthistoriene er mange. Flotte foreldre forteller om sine møter med «systemet». Shahram Ariafar forteller om sine 185 møter med hjelpeapparatet. «Foreldre slites helt ut og det er umulig å kombinere en fulltidsjobb med omsorg for et multifunksjonshemmet barn når vi må koordinere nesten alt på egenhånd», forteller han til Vårt Oslo. Signy Norendal og Geir Haugen beskriver de samme utfordringene i et innlegg i Dagbladet; «Vi må selv finne fram til hvem som har ansvar for hva, hvilke rettigheter vi har og hvordan vi skal gå fram for å få på plass tilværelsen for vår sønn og oss.»

Når Dagsavisen er så negativ til koordinator er det disse foreldrenes historier de sår tvil om. Selvsagt har avisen rett når de sier at koordinator allerede i dag er lovfestet både her og der. Problemet er, som avisen selvsagt burde visst, at koordinator for mange ikke fungerer slik den burde fungere. Mange koordinatorer blir selv portvoktere i et system der de skal være døråpnere og veivisere. Når Dagsavisen skriver at det ikke er sikkert at det «disse familiene trenger aller mest er en koordinator som skal mene noe om hva de faktisk trenger» så har en ikke prøvd å sette seg inn i det mulige potensiale som finnes i en ny satsning på koordinator. Avisen burde heller gitt retning på hvordan en slik satsning bør se ut.

En koordinator skal selvsagt ikke fortelle familier hva de trenger. Koordinatoren skal nettopp sikre at familiene faktisk får sine rettigheter oppfylt. En koordinator skal være familiens støttespiller i møte med et komplekst velferdssystem. En støttespiller som skal sikre at hjelpeapparatet spiller på lag med foreldrene slik at de kan leve liv i tråd med egne ønsker og verdier. Slik at foreldrene faktisk får tid og lov til å være foreldre. For å få dette til må terskelen for å få koordinator senkes. Ønsker familien koordinator skal den få dette, uavhengig av hvor mange tjenester barnet mottar. For å få dette til må koordinatoren ha tid og rom til å gjøre jobben sin, og ikke minst myndighet på tvers av velferdskommunens siloer. For å få dette til må koordinatoren være kvalifisert med både fagkompetanse og relasjonell kompetanse. For å få dette til så må koordinatoren kunne møte familien når og hvor det passer familien. Ikke nødvendigvis på kontoret til koordinatoren.

Regjeringens koordinatorgaranti må gis innhold. Det gjør ikke Dagsavisen ved å redusere koordinator til nok en belastning i familienes liv.

Powered by Labrador CMS