Tirsdag forrige uke grep regjeringen inn med tvungen lønnsnemnd og stanset sykepleierstreiken i NHO Service og Handel. Sykepleierforbundets streikeuttak har vært beskjedent og har vært langt unna å sette liv og helse i fare. Arbeidsgiverforeningen NHO Service og Handel svarte med å varsle lockout mot alle Sykepleierforbundets medlemmer i tariffområdet. Dermed satte de liv og helse i spill, og tvang regjeringen til å gripe inn.
Det er i ferd med å bli et mønster at arbeidsgiversiden i Norge svekker streikeretten ved å tvinge fram bruk av tvungen lønnsnemnd. I dette tilfellet med lockout, i andre ved å la være å sende dispensasjonssøknader. Tradisjonelt har partene i arbeidslivet unngått de mest alvorlige konsekvensene av streik på denne måten: Arbeidsgiverne har søkt om at noen av de streikende skal gå tilbake på jobb for å hindre risiko for liv og helse. De siste årene har imidlertid arbeidsgiverforeninger stadig oftere nektet arbeidsgiverne å søke om dispensasjon, selv om de har behov for det.
NHO-lockouten: Skittent samvittighetsspill
[ NHO svarer etter lockout-debatt ]
Av en reportasje på Dagsrevyen 19. november framgikk det at NHO Service og Handel ikke ville innvilge dispensasjonssøknaden fra Frelsesarmeens gatehospital. Administrerende direktør Anne-Cecilie Kaltenborn uttalte i den forbindelse at «vi synes det er veldig trist at denne situasjonen nå går ut over disse pasientene og deres pårørende. Men vi har avslått denne søknaden. Det er fordi det er opp til helsemyndighetene å vurdere om det er fare for liv og helse, det er ikke opp til partene i arbeidslivet å vurdere».
De mener altså at det ikke påhviler partene noen plikt til å opptre ansvarlig ved uttakene i en streik. Dette er mildt sagt en hårreisende holdning, og står i sterk kontrast til arbeidstakersidens grundig gjennomarbeidede streikeuttak som unngikk fare for liv og helse. At streiken potensielt kan føre til konkurser, som NHO Service og Handel har argumentert med, er en del av streikerettens natur. Å søke å ramme motparten økonomisk er selve poenget. Arbeidsgiver kan mene at det også er uansvarlig, men det rammer ikke liv og helse.
Under sykehusstreiken mellom Akademikerne og Arbeidsgiverforeningen Spekter i 2007 ble det søkt om en rekke dispensasjoner som ble innvilget. Sykehusene kunne dermed drive forsvarlig gjennom hele streiken. I 2016 valgte Spekter en annen strategi, og nektet sykehusene å søke om dispensasjoner. Dette førte til slutt til bruk av tvungen lønnsnemnd.
I 2014, under den såkalte vaskeristreiken, nektet arbeidsgiverforeningen å imøtekomme en dispensasjonssøknad. Også da ble resultatet tvungen lønnsnemnd. Dette ble klaget inn til ILO, FNs organ for arbeidslivsspørsmål. ILO rettet kritikk mot Norge, og myndighetene ble oppfordret til å gå i dialog med partene for å finne måter å sikre at grunnleggende tjenester kan opprettholdes på tross av streik. Dette har regjeringen ennå ikke fulgt opp.
For å unngå en fullstendig uthuling av streikeretten, er det på høy tid at regjeringen tar initiativ til dialogen ILO etterlyser. Det må finnes en løsning som både ivaretar organisasjonenes rett til å gjennomføre en konflikt og sørger for at man kan opprettholde tjenestene på et minimumsnivå som sikrer liv og helse under en konflikt. Man kan ikke lenger overlate slike vurderinger til arbeidsgiversiden. Til det har de opptrådt for kynisk og uansvarlig.