Abort kan velte forhandlingene

KrF-nestleder Kjell Ingolf Ropstad har dratt i gang et abortspill som han ikke kan vinne. Abortloven har blitt hans hovedsak i forhandlingene om å slippe inn i Solberg-regjeringen. KrFs forskjellige ledere de siste årene har forsøkt å frigjøre KrF fra betegnelsen «abortpartiet». Abortloven var en tapt sak. Da Kjell Ingolf Ropstad bet på Erna Solbergs agn om å forhandle med KrF om abortloven, klistret han igjen merkelappen «abortpartiet» på KrF.

For KrFs høyreside trumfer abort alle andre saker. Statsminister Solbergs løfte til nestleder Ropstad om å forhandle om abortloven bidro til å svinge flertallet over til høyre på landsmøtet. Ropstad klarte på KrFs fylkesårsmøter og på landsmøtet å skape en forventning om at KrF ville vinne fram med sin viktigste kampsak siden 1970-tallet hvis partiet gikk til høyre og ikke venstre.

Døra til forhandlinger om abortloven med Jonas Gahr Støre og Ap var lukket. Erna Solberg åpnet sin dør. Det som ikke ble sagt var at Solbergs døråpning var skuebrød. Statsministeren og Høyre-lederen hadde verken dekning i eget parti eller i regjeringen for å starte reelle forhandlinger med KrF om å endre paragraf 2c i abortloven om å gi kvinner en objektiv rett til å få innvilget abort i nemnd etter 12. uke dersom fosteret kan få alvorlig sykdom eller skader. Unge Høyre protesterer og viser til at moderpartiet har landsmøtevedtak på at abortloven ikke skal røres. Finansminister og Frp-leder Siv Jensen har gjort det klart at partiets stortingsgruppe ikke er bundet i denne saken. Venstre er mot å forandre loven, men sier foreløpig ikke stort. For Venstre er det viktigere å få KrF med i regjeringen enn å slå ring om abortloven.

Hege Ulstein: Erna har ikke snakket mye om Downs før oktober 2018

Statsminister Erna Solberg og KrFs nestleder Kjell Ingolf Ropstad er fanget i sin egen felle. De kan ikke bare glemme løftet om å forhandle om paragraf 2c i abortloven. Hvis statsminister Erna Solberg skygger banen, framstår hun som en kynisk løgnhals. Løfte om forhandlinger var bare et simpelt triks for å beholde regjeringsmakten. For Ropstad vil et tilbaketog være et løftebrudd på linje med hans brudd på partiets valgløfte om ikke å regjere med Frp. Skulle forhandlingene om abortloven ende med prat uten substans, kan KrFs landsstyre, der flertallet er rødt, forkaste forhandlingsresultatet. Da er det ikke bare over og ut med regjeringsdeltakelsen. Da er det over og ut med Ropstads kandidatur som ny leder. KrF kan fortsette med Knut Arild Hareide som kaptein på laget.

Ble mobbet: Angrepene mot KrFU-lederen gjorde at kaffen smakte surere og surere

Abortsaken er ikke den eneste harde nøtta som må knekkes i KrFs forhandlinger med Høyre, Venstre og Frp. Barnetrygden må økes for at KrF skal bli fornøyd. KrF vil øke den fra 12.000 kroner årlig per barn til 20.000 kroner. Høyre er sterkt mot å øke barnetrygden. Frp ser rødt når partiet hører at KrF vil finansiere økt barnetrygd med skatteøkninger. KrFs krav om gratis barnehage fra barn nummer tre er ikke noe finansminister Siv Jensen liker. Frp ser mørkt på at KrF vil stramme til i alkoholpolitikken og bolte dørene til søndagsåpne butikker. Frp har for sin del varslet at partiet vil benytte regjeringsforhandlingene til å få mer Frp-politikk inn i den nye regjeringsplattformen. I det hele tatt vil de hardeste slagene stå mellom KrF og Frp. De er ikke alen av samme stykke. De er fra to forskjellige politiske verdener.

Regjeringsforhandlingene er ikke dømt til å lykkes. Beste tips rundt bordene i stortingsrestauranten er 80–20 for at forhandlerne kommer i mål og at vi har en ny regjering før jul.

Klarer de å lande på en ny regjeringsplattform, får Erna Solberg sin store drøm oppfylt om å samle alle de fire borgerlige partiene i sin regjering. En borgerlig fireparti-regjering har vi ikke hatt her i landet siden Borten-regjeringen kom til makten i 1965. Borten-perioden var ingen god samarbeidsperiode. Samarbeidet i regjeringen begynte bra, men etter hvert gikk gikk det over i urent trav. Til tross for at Borten-regjeringen fikk flertall ved stortingsvalget i 1969, varte det bare litt over ett år før regjeringen gikk i oppløsning.

Statsminister Per Bortens (Sp) ord til påtroppende statsminister Trygve Bratteli (Ap) under nøkkeloverrekkelsen på Statsministerens kontor i mars 1971, er i ettertid blitt en læresetning for alle statsministre i regjeringer med flere partier. Borten mente at Bratteli som statsminister for en ettpartiregjering, ville få en lettere jobb enn den han hadde hatt. Borten sa at det å lede en firepartiregjering var som å bære staur. «Alle som har prøvd det vet at man kan få vanskeligheter underveis hvis staurene begynner å sprike oppe på skuldra.»

Erna Solberg har båret staur i fem år. Det har spriket underveis, men hun har holdt ut. Nå får hun en ny staur å bære på. Det vil ikke gjøre det lettere for statsministeren å holde staurene samlet oppe på skuldra.