Equinor investerer gigantiske 41 milliarder i nytt oljefelt og har laget reklamefilm. Med filmen prøver de å bøte på selskapets naturlig elendige omdømme i møte med klimakrisa.
Filmen «Det som forandrer oss» åpner med å vise en oljeplattform, for så kutte til arkivopptak av kvinnebevegelsen, i et forsøk på å skape assosiasjoner mellom offshore-plattformer og frigjøringskamp. I virkelighetens verden er det kommende generasjoner og miljøbevegelsen som står i opposisjon til oljeselskapenes dollarbudsjetter.
Filmens hovedbudskap er at vi står overfor endringer som krever at vi finner «balansen», mellom «å ta vare på det vi har» og «investeringer». Muligheten til å finne balansen hadde Statoil før de solgte alle sine vindkraftprosjekter på land i 2010, og kun beholdt en enslig vindmølle utenfor Karmøy. Eller da selskapet i 2007 skulle ta stilling til investeringer i oljesand eller ikke. Men Statoil tok aldri det ansvaret og tar det fortsatt ikke. I siste kvartalsrapport er hverken vindkraft, solceller eller fornybart nevnt med et ord, det er bare i kommunikasjonen det handler om vind eller sol. Ellers går det i olje, olje og olje.
Equinors problem bør være åpenbart for enhver. Med «investeringer» mener Equinor investeringer i olje. Det statseide selskapet vet at de har en forretningsmodell som bygger på å ødelegge klima for kommende generasjoner, og at ødeleggelse ikke er så populært. Budskapet må derfor pakkes inn og fasaden grønnvaskes. Årets innovasjon i kommunikasjonsavdelingen er derfor navnebytte til Equinor og bruken av ordet «balanse». Slik tøyer selskapet strikken for hva som ellers ville bli kalt villedende markedsføring.
I altfor lang tid har Statoil, unnskyld Equinor, og resten av oljeindustrien fått holde ufortrødent på uten å bli stilt til ansvar. Farene ved global oppvarming er ikke et ukjent fenomen Equinor først nå har blitt gjort oppmerksom på. Allerede på 80-tallet ble det ropt varsko. Kongressen i USA hadde sin første høring om farene ved økt CO2-konsentrasjon i atmosfæren i 1980. Brundtlandkommisjonen ble opprettet i 1983. I 2015 ble det avslørt at ExxonMobil satt på kunnskap om klimaendringene allerede rundt 1980, og det er dokumentert at oljeselskaper som Shell selv satt på interne rapporter om faren for global oppvarming i 1986. Oljeindustrien har altså hatt god tid på å legge om kursen.
Nå er det muligens allerede for seint, isen i Arktis har allerede begynt å smelte, avlinger slår feil og orkanene øker i styrke. Forsøket på å opprettholde den kollektive illusjonen om at «alt er bra», vil uansett slå sprekker i møte med naturkrefter som ikke lar seg temme av reklamekampanjer og strategisk kommunikasjon.
Nå bærer Equinor ikke ansvaret alene. Selskapet har fått god drahjelp av norsk klimapolitikk, eller mangel på sådan, som dessverre stort sett har handlet om å innbille oss at vi kan kjøpe god samvittighet gjennom kvotekjøp i utlandet og bygge CO2-renseanlegg som ikke fungerer. Det har i det store og hele manglet politisk vilje til å stagge det umettelige olje-monsteret. I mellomtiden har ikke utslippene av de farlige klimagassene gått ned i takt med den økte kunnskapen om alvoret av det vi står overfor, slik de burde ha gjort.
Når så vanvittige 41 milliarder kroner skal investeres i Johan Sverdrup-feltet er det en solid spiker i kista for mulighetene til virkelige kutt i utslippene fremover. For det hjelper ikke å ha aldri så ren produksjon av olje og gass, når produktet du lager uansett er grunnleggende skadelig for natur og klima.
Spørsmålet jeg sliter med å besvare er hvordan vi skal forklare sønner og døtre, barnebarn og oldebarn hvorfor vi med vidåpne øyne gikk inn i en høyst usikker fremtid hvor teknologiske fantasimaskiner som el-fly og renseteknologi som ikke finnes skulle redde verden. Kunnskapen vi i dag har om global oppvarming fordrer ansvar. Da trengs det politisk vilje, og en annen forretningsmodell enn en som baserer seg på å ødelegge klima for kommende generasjoner og sende regningen videre til barn og barnebarn.
En ting er i alle fall sikkert, Equinor må legge om kursen skal selskapet komme i balanse med naturen. Ellers kommer selskapet bare til å fortsette å mase om at olje antageligvis er litt bedre enn kull, sammen med enhver annen unnskyldning for å pumpe mer olje, olje, olje.
Vi må slutte å late som Equinor fortsatt er noe annet enn en klimabølle og begynne å skape nye trygge arbeidsplasser i industri som tar klimautfordringene på alvor. Tenk på hva 41 milliarder kunne betydd hvis man satset på grønn teknologiutvikling istedenfor å bore opp nok en klimabombe?