Er middelaldrende høytlønnende direktører å anse som fagfolk, Stavrum?

Og jeg forstår at Gunnar Stavrum har jobbet seg såpass langt opp i yrkeslivet at begrepet ”Fagfolk” har fått en helt annen betydning enn hvordan vi vanlige dødelige definerer det.

”Fagfolk kjennetegnes først og fremst av at de har formell og dokumentert kompetanse innenfor et fagområde. Det betyr at de har en formell utdanning i bunn, har gått gjennom en læretid og fått fag- eller svennebrev som dokumenterer kompetansen. Kompetansen er avgrenset til et gitt fag –dermed er også et typisk kjennetegn ved fagfolk at de ikke påtar seg jobber som ligger utenfor deres kompetanse. En seriøs snekker vil for eksempel ikke ta på seg jobb som ligger innenfor rørleggerens område og rørleggeren vil ikke ta på seg jobber med det elektriske anlegget i boligen.”

Ut i fra artikkelen det blir referert til i Nettavisen,må jeg ærlig spørre Stavrum om han mener at Direktør i #ruter Bernt Reitan Jensen faktisk er å anse som en fagperson på kollektivtrafikk? En person som aldri har skrudd på defekte trikker, t-bane vogner eller busser. En person som aldri har fremført skinnegående, eller organisert samspillet mellom en verkstedenhet og førerstab. Men kun leker seg med fremtidsvisjoner om en teknologi som kanskje, kanskje ikke kommer. Er dette virkelig hva du vil definere som en Fagperson Stavrum?

Reitan Jenssen har sine kjepphester ingen tvil om det. Kjepphester som fremmer anbud og dårlige lønns- og arbeidsvilkår for ansatte. Men det er faktisk ikke Reitan Jenssen vi skal rette skyts på denne gangen. Det er den fundamentalt manglende kjennskapen Stavrum tydeligvis har både til kollektivtrafikk, kapasitetsbehovet i Oslo og ikke minst noe så elementært som norsk demokrati som bør pirkes borti.

For det stemmer som Stavrum sier at politikerne i Oslo, under daværende blått styre, vedtok uten stor involvering fra utøvende aktører at det skulle satses på trikk i byen. Men det hører jo til i historien at det har blitt diskutert mye om de ulike og mest kapasitetssterke løsningene for Oslo før beslutningen om innkjøp av nye trikker kom. At politikerne da valgte trikk burde ikke komme overraskende på verken Reitan Jenssen eller andre.Og jeg har ingen grunn til å tro at den beslutningen som ble vedtatt i byrådet ikke var basert på grundig kunnskap og undersøkelser om valgt løsning og de øvrige alternativene. Til informasjon var det et demokratisk folkevalgt flertall som stemte for nettopp dette. Men du er kanskje mot dette også, Stavrum?

Det dras frem referanser til gamle artikler og sitater i Stavrums tekst, som vitner om slett journalistikk og et sammensurium av konklusjoner tatt ut av kontekst. Konklusjoner som alle bygger oppunder den blåpolitiske forkjærligheten for anbudsutsatte transportløsninger med svært lite fleksibilitet både i forhold til økonomi og teknologisk utvikling. Om Stavrum er plassert på enten høyre eller venstre ving politisk, skal jeg ikke si noe om. Men som journalist burde man vel være klar over at om man lefler for mye med en viss type mennesker, så vil man kanskje på sikt bli påvirket av både holdninger og argumenter.

At direktør i TØI (Transport Økonomisk Institutt) sammen med Dagens Næringsliv blir stående som fasiter i hans argumentasjon, er i milde ordelag bekymringsverdig. Det kan jo hende at de overnevnte kan ha motiver som i all hovedsak dreier seg om de to strekene man setter under aksjeutbytter i stedet for en miljøvennlig og samfunnsøkonomisk god løsning for fellesskapet?

Buss nevnes som det beste alternativet for trikk. Ene og alene på grunn av prislappen buss kontra trikk. Det har seg nemlig slik at på grunn av anbudssystemet som er rådende i bussbransjen så er det en enorm merkostnad ved innkjøp av en buss enn kun stykkprisen som blant annet Direktør Lindeberg i TØI og Stavrum referer til. Ved at hvert enkelt busselskap en avhengig av å ha en liten hær med jurister og anbudseksperter for å i det hele tatt kunne få muligheten å kjøre noen busser noen sted, så har man også administrasjonsselskaper (ikke kollektivselskaper) som #ruter som igjen har et eget lite fotballag med sine jurister og konsulenter og eksperter. Og det kan jeg love deg Stavrum. Det er garantert heller ikke disse juristene eller konsulentene som under tarifforhandlingene kjemper for å nå opp til en gjennomsnitlig industriarbeider lønn! Det er en prislapp som i løpet av 10 år, er langt mye høyere enn den investeringen som har blitt gjort i nye trikker. Så skal man dra i gang regnestykker om hva som er billigst og mest samfunnsøkonomisk, tror jeg du skal ta deg en runde til med regnearkene dine før du proklamerer hvor dyrt investering i nye trikker er.

I disse dager blir det utarbeidet en rapport for samfunnsøkonomisk institutt til å se på nettopp kostnadene ved at kollektivtrafikken organiseres slik den i dag gjør. Med anbudssystemer, administrative selskaper som i all hovedsak består av høyt lønnede middelaldrene menn og kvinner som, om i det hele tatt, var i skikkelig arbeid for 20 – 30 år siden. Men i det fleste tillfeller definerer sin ”fagkompetanse” på bakgrunn av 30 år bak et skrivebord mens de har analysert driftsregnskaper. Og da kan det jo være at Stavrum bør ta en titt i denne rapporten når den foreligger? Sporveien som i dag drifter både trikk og T-bane i Oslo har drevet med skinnegående i over 140 år, og gjennomgått omstillinger motsatt seg konkurranseutsetting og allikevel klart å tilby et fantastisk bra tilbud til alle byens reisende. Ikke minst har Sporveien effektivisert for over 800 millioner kroner i løpet av de siste 10 årene. Noe som neppe kan sies om andre administrative selskaper innenfor samme sektor. At det i disse dager blir investert 4 mrd kroner inn i nye trikker, vil sikre byen en driftsikker transport i de neste 35 årene.

For trikk er ikke lenger utstyrt med hest. Selv om man kan tolke dette ut i fra artikkelen som Stavrum har klasket sammen. De mulighetene som disse nye trikkene vil kunne tilby byen bør både Stavrum, direktøren i TØI samt andre administrerende direktører sette seg godt inn i før de antar og tror og mener noe som helst. Det er en kjennsgjerning at trikk er et foretrukket transportmiddel fremfor buss. Komforen ved å være trikkepassasjer kontra busspassasjer kan knapt nok sammenlignes. Ikke fordi våre kollegaer på bussen er dårlige førere. Men på grunn av blåtenkende direktører som anbudsutsetter over en lav sko og skaper begredelige arbeidsforhold for en hel yrkesgruppe.

Konklusjonen er uansett om det handler om trikke investeringer eller andre faglige aspekter av kollektivtrafikken, er fagfolk du skal spørre. Der er meg og Stavrum enige. Men her stopper det også. For hva som er fagfolk har vi tydeligvis ikke samme oppfatning av. Og etter hva jeg kan lese av hva Stavrum skriver, så blir definisjonen på fagfolk formet ut i fra hva slags kameradi man forøvrig driver med og hvor mye som dumper ned i lønningsposen deres hver måned.

En ting er ihvertfall sikkert; Fagfolk har aldri vært og vil aldri bli høytlønnende direktører bak et skrivebord!