Debatt

Midlertidig opphold ødelegger barns liv

Et rekordhøyt antall barn som har flyktet alene til Norge får kun bli i Norge til de fyller 18 år, selv om mange av barna ifølge Flyktningkonvensjonen har rett til beskyttelse.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Midlertidig opphold skulle hindre barn i å legge ut på farlig flukt. Men norsk politikk har i stedet skapt en kritisk situasjon for de mindreårige her i landet.

Andelen barn som får midlertidig opphold har steget fra i gjennomsnitt 4 % i tidligere år til 44 % i 2017. Totalt har 670 barn fått midlertidig opphold i 2016 og 2017. Økningen kommer av kraftige innstramninger i regelverk og praksis, og rammer særlig barn fra Afghanistan. I praksis er midlertidig opphold et avslag, med mulighet til å bli værende i Norge kun fram til fylte 18 år. Tillatelsen kan ikke fornyes, og det forventes at de skal forlate Norge etter fylte 18 år.

Midlertidig opphold gis barn som har et beskyttelsesbehov og er svært sårbare

Mange av barna som får midlertidig opphold, har etter Norges internasjonale forpliktelser, krav på beskyttelse. Etter en politisk innstramning, kan enslige mindreårige som kommer fra utrygge områder henvises til opphold i andre områder i hjemlandet – selv om de ikke har omsorgspersoner der. Mens dette tidligere ble ansett som urimelig, skal det etter innstramningen ikke lenger gjøres en slik rimelighetsvurdering. Dette er ifølge UNHCR, flyktningeeksperter, Advokatforeningen, Utlendingsnemnda og en rekke andre aktører på asylfeltet et brudd med Flyktningkonvensjonen. Norske myndigheter erkjenner behovet for beskyttelse, men velger likevel kun å gi opphold fram til fylte 18 år, før retur til internflukt. Flertallet av de afghanske tenåringene sendes tilbake til Kabul, som er den farligste provinsen i Afghanistan og der flest sivile drepes og skades.

Flere av barna som har fått midlertidig opphold forteller at de har blitt utsatt for vold, seksuelle overgrep eller voldtektsforsøk. Mange forteller at de har opplevd at nære familiemedlemmer har blitt drept. De vil være i en sårbar situasjon ved retur til Afghanistan. Mange av ungdommene har svak tilknytning til hjemlandet, ved at de har bodd lenge utenfor hjemlandet eller ikke har nettverk å returnere til.

Halvparten av barna har forsvunnet

Aldri før har det vært så mange alvorlige psykiske helseproblemer hos barn som har flyktet alene til Norge som nå. Barna isolerer seg, klarer ikke å gå på skole eller følge opp aktiviteter. Vi møter ungdommer som er dypt deprimerte, som skader seg selv, forsøker å ta sitt eget liv eller har gjentagende tanker om selvmord. Nesten halvparten av barna som har fått midlertidig opphold, over 400 barn, har forsvunnet siden 2009. Slike forsvinninger medfører økt risiko for alvorlige former for vold mot barn, inkludert menneskehandel.

Hindrer ikke at barn legger ut på flukt

Argumentet som gjentas til støtte for å gi midlertidig opphold til enslige mindreårige, er at det er viktig å sende et signal for å forebygge at barn og unge legger ut på en farlig flukt til Europa. Det er imidlertid ingen dokumentasjon på at midlertidige tillatelser har en slik effekt. En rekke rapporter peker på sikkerhetssituasjonen i hjemlandet som den viktigste årsaken til at barn og unge legger ut på flukt. De største gruppene av enslige mindreårige i Norge kommer fra Afghanistan, Syria og Eritrea, land preget av krig, konflikt og alvorlige menneskerettighetsbrudd. Midlertidige oppholdstillatelser gjør det ikke tryggere der de mindreårige kommer fra.

Midlertidig opphold må avskaffes

All den tid vi vet hvor skadelig midlertid opphold er, må denne praksisen avskaffes. V, KrF og SV vil ha en slutt på ordningen, og Ap har uttalt at de vil fremme et forslag for å begrense bruken av midlertidig opphold. Nå må Stortinget handle. Behandlingen av barna har allerede hatt alt for store menneskelige kostnader. Vi har ikke mer tid å miste.

Signert:
Amnesty, politisk rådgiver Beate Ekeløve-Slydal
NOAS, fungerende politisk rådgiver Mona Dabour
FO, forbundsleder Mimmi Kvisvik
Redd Barna, seksjonsleder Thale Skybak
Menneskerettighetsutvalget i Norsk Psykologforening, leder Nora Sveaass
Jussbuss, daglig leder Tonje Lillaas Larsen
Norsk Folkehjelp, gen.sekr. Henriette Westhrin
Barnesykepleierforbundet, leder Kirsti Egge Haugstad
Ideelt Barnevernsforum, Asbjørn Sagstad
Barnevernspedagogene i Akademikerforbundet (BiA), Line Ruud Vollebæk
Vergeforeningen, leder Hilde Krogh
Margreth Olin, filmskaper Speranza Film AS
Norsk barnelegeforening, leder Ketil Størdal
ECPAT Norge, styreleder Olaf Thommessen
Press, leder Øystein Kolstad Kvalø
Cecilia Dinardi, advokat
Refugees Welcome Afghan Lives Matter, Mona Bentzen
LNU, styreleder Rode Margrete Hegstad
Antirasistisk Senter, leder Rune Berglund
Freethem Norge, leder Jeanette Kalmar Frøvik
Ung Intro, leder Silje Bratberg
SOS-barnebyer, leder nasjonale program Sissel Aarak
Skeiv Verden, generalsekretær Susanne Demou Øvergaard
Røde Kors Ungdom, leder Mawra Mahmood
Norske Kvinners Sanitetsforening, generalsekretær Grete Herlofson
Landsforeningen for barnevernsbarn, leder Vilde Adolfsen
Frelsesarmeen, sosialsjef Lindis Evja
Refugees Welcome Norway, Guri J. Wingård
Minoritetsutvalget i Mental Helse Ungdom, Thea Røstbakken

Mer fra: Debatt