Det er Kulturrådets oppfatning at skolen i større grad enn i dag må forstå seg selv som premissleverandør for et skapende, engasjert og kritisk tenkende menneske. Kunst- og kulturfagenes perspektiver og praksis må inngå som overgripende verdier i skolen.

Vår tids skoledebatt handler om hvilket samfunn vi vil ha, hvilke verdier som skal vektlegges og hvilket menneskesyn som skal utvikles. Grunnskolen er samfunnets største kulturinstitusjon. Det gir den stort ansvar og makt. Kunnskapsdepartementet har nettopp hatt forslag til ny overordnet del av læreplanverket for grunnskolen ute på høring. I den forbindelse ønsker Kulturrådet å peke på en utvikling i skolen som vi mener ikke er til samfunnets beste.

Tidligere politiske signaler om å satse sterkere på de praktiske og estetiske fagene og deres læringstradisjoner, har forsvunnet i forslaget til ny overordnet del av læreplanverket for grunnskolen. Forslaget vektlegger nesten utelukkende den kognitive siden ved læring. Det er et syn på læring som er sterkt begrensende. Dette samsvarer etter Kulturrådets syn dårlig med samfunnets utvikling for øvrig, der satsinger som Kulturløftet, Den Kulturelle Skolesekken og innføringen av kulturskoler i alle kommuner har vektlagt og styrket kunsten og kulturens betydning. Vi mener at estetiske prinsipper og praksiser for læring må innarbeides på linje med kognitive i lærerplanen. Kulturrådet stiller seg undrende til at opplæringen i grunnleggende ferdigheter skal begrenses til skriving, regning, muntlige- og digitale ferdigheter, mens for eksempel ferdigheter innen bevegelse, tegning og teater ikke anses som grunnleggende på samme måten.

Kulturrådet etterlyser også en innledning og analyse av de samfunnsendringer som særlig virker inn på barn og unges oppvekst og læring i dag. I et digitalisert, globalisert og åpent samfunn befinner unge mennesker seg i en strøm av informasjon og inntrykk. Problemstillinger knyttet til blant annet kjønn, kropp, normalitet, sykdom, avvik, og kulturell, religiøs og familiær tilhørighet kan ikke overses. Kulturrådet spør seg om høringsutkastets formuleringer om skolens verdigrunnlag er et egnet fundament for elever som skal bidra til forsoning mellom kulturer og livssyn. At et kristen-humanistisk grunnsyn har forrang i dette dokumentet, begrunnes historisk, og ikke ut fra nåtidig egnethet og forståelser av befolkningssammensetning og utfordringer knyttet til kulturelt mangfold. Ved inngangen til 2016 utgjorde innvandrere og deres etterkommere født i Norge til sammen 850.000 personer. Det vil si over 16 prosent av befolkningen (NOU 2017:2 Integrasjon og tillit). Norsk kultur vil i årene som kommer være langt mer heterogen med hensyn til referanser, livssyn og kulturelle praksiser enn bare for noen tiår tilbake. Kulturrådet mener at opplæringens verdigrunnlag derfor bør formuleres mer livssynsnøytralt.

Den nye rammeplanen for barnehagene som trer i kraft 1. august i år, vektlegger lek og barndommens egenverdi, at barna skal få bruke hele kroppen og alle sine sanser i sine læringsprosesser og knytter kreativitet tett opp til skapende aktivitet innen kunstfagene. Slik vi leser forslaget til den nye overordnede delen av læreplanverket for grunnskolen er disse perspektivene og kvalitetene fraværende. Vi ser ingen tydelig begrunnelse for denne forskjellen i de to dokumentene. Hvordan skal utforskertrang, kreative og skapende evner utvikles når kroppslige og estetiske kvaliteter ikke inngår i prinsippene for læring? Skal elevene i framtida bidra til innovasjon i arbeidsliv og i kunst og kultur må kunst- og kulturfag og fagenes praksis tydeligere inn i skolen.

Den tidligere versjonen av læreplanens generelle del fra 1993 beskriver hvordan opplæringen skal tuftes på tradisjoner for både skapende arbeid, søking etter viten og opplevelse. I høringsutkastet framstår det som om bare én av disse tradisjonene gjenstår; søking etter ny viten. Det å utvikle seg som menneske innebærer etter vårt syn også opplevelser og skapende arbeid. Det er ikke nok å bare lære om skapende områder for å utvikle skaperglede, engasjement og utforskertrang, det må også praktiseres.

Kulturelle perspektiver bør anses som grunnleggende og være temaer i alle fag og på tvers av etablerte faggrenser. For barn har mange ulike måter å lære på – gjennom kroppslig, fysisk og estetisk erfaring, gjennom sansning og lek, ikke bare gjennom kognitiv refleksjon.