Ja til Vega Scene i Hauskvartalet

Oslo er Europas raskest voksende hovedstad. Dette legger et enorm press på areal som et knapphetsgode. Samtidig har Oslo hatt en politisk styring som gjør at det i dag nesten utelukkende er økonomi som bestemmer hvem som har tilgang til byen.

Sjokoladefabrikken, Borgen, Unge Kunstneres Samfund og Verdensteateret er eksempler på kulturaktører som har mistet lokaler som direkte konsekvens av press på arealer til byutvikling. Det siste nå er at rockens hjerte i undergrunnen, legendariske Endless Tinnitus studio i Gamlebyen, er truet med utkastelse til fordel for ski og sykkelboder i det nye Hollenderkvartalet.

Tapet av kulturarealer henger altså tett sammen med press på boligmarkedet. Noe som også rammer kunstnere og kulturarbeidere hardt. Med en byutvikling der produksjons og visningslokaler for kunst blir presset ut, i kombinasjon med vanskelig tilgang på bolig, er vi i ferd med å få en by med særdeles dårlige kår for det frie og uavhengige kunst og kulturfeltet.

Hauskvartalet

I 1999 gikk Boligaksjonen inn i Hausmannsgate 40, og har siden drevet et sosialt botilbud som et alternativ til boligmarkedet.

Hausmania har sammen med Arkitektkontoret Eriksen Skajaa og støtte fra Husbanken utviklet et forprosjekt for de øvrige boligeiendommene i kvartalet.

Nå foreslår byrådet å slakte prosjektet for å selge eiendommene til Urbanium eiendom. Vega Scene har i denne situasjonen valgt å alliere seg med Urbanium, og bidrar med dette aktivt for å tippe det politiske tyngdepunktet i favør av salg.

Vega Scene

Et samlet Hauskvartal sier nei til det salget som en avtale mellom Urbanium og Vega Scene forutsetter. Urbanium har prosjekteret å rive Hausmannsgate 40 og kaste ut beboerne der. Slik det er presentert vil salget bety slutten for det byøkologiske kulturkvartalet vi har jobbet for i over ti år. Mot denne bakgrunnen framstår Vega Scene sin allianse med Urbanium som en brutal prioritering i kampen om byrommet.

Kulturmidler til Urbanium

I henhold til prosjektbeskrivelsen fra Vega Scene kan husleien estimeres til rundt ti millioner kroner årlig.

Rødt har spurt byråd Hanna Marcussen: “I hvilken grad anser byråden at en realisering av Vega Scene på «Sirkustomta» vil innebære økonomiske forpliktelser for kommunen?”

Byråden svarer med å vise til at Oslo kommunes rammer og størrelse på driftstilskudd og andre tilskuddsordninger innen kulturfeltet fastsettes årlig ved bystyrets budsjettbehandling. Marcussen legger med dette til grunn at leiekostnaden skal hentes fra kulturbudsjettet.
AP, SV, MdG og V i finanskomiteensier sier i sin merknad til bystyresaken om salget: "Byrådet har også gitt uttrykk for at man ønsker å strekke seg langt for å bidra til å realisere Vega Scene også med tanke på årlige driftstilskudd. Disse medlemmer forutsetter at Vega Scene realiseres."

Finanskomiteen gir med dette Urbanium nærmest tilsagn om en blankosjekk for å realisere Vega Scene på Sirkustomta. I henhold til prosjektbeskrivelsen vil kommunen i løpet av tre år ha betalt hele salgsummen for kvartalet tilbake til Urbanium, over kulturbudsjettet.

En mere fornuftig tilnærming er å legge premissene for realisering av Vega Scene i forkant av et eventuelt salg. Ved å selge uten å ha avklart enkle forutsetninger og rammebetingelser gir kommunen seg selv, og Vega Scene, mindre handlingsrom og en svakere posisjon.

Usikkert og Usolidarisk

Selv om finanskomiteen i dag stiller seg positiv til Vega Scene, er det først når regningen skal vedtas i en drakamp om kulturbudsjettet at vi vil få vite hvor sterkt ønsket står. Den politiske enigheten kan fort slå sprekker om kostnaden blir for høy.

Jeg vil derfor påstå at det å overkjøre Hauskvartalet i sin iver etter en plass til Vega Scene, ikke bare er usolidarisk alle de kulturaktørene som kjemper for hver sin lille plass på kulturbudsjettet. Det kan også være en strategi for å sage over egen gren. Også Vega Scene er avhengig av at kommunen har forutsigbare økonomiske rammer for at prosjektet deres skal realiseres.

Og ikke minst bør det være et varsko til kulturfeltet om hvor viktig det er å være bevisste på hvordan vi agerer for å etablere og holde på de kulturelle rommene i byen. Med et langsiktig felles mål om fortsatt plass til kultur i en hovedstad med stadig sterkere press på arealene, er det å angripe hverandre som leiesoldater for kommersielle eiendomsutviklere, neppe en vinnende strategi

Før et eventuelt salg vedtas må offentligheten få innsyn i kontrakten mellom Urbanium og Vega Scene. Og byrådet bør forsikre byens kulturaktører at de midlene som er planlagt overført til Urbanium er friske midler, og ikke skal hentes fra det allerede pressede kulturbudsjettet som sikrer at vi har et mangfoldig og rikt kulturliv i hovedstaden.