Stavanger har ansatt sin første smartbysjef, smartbyenes ONS – kjent som Nordic Edge – arrangeres for tredje gang i september, og i mellomtiden rulles det ut de lekreste teknologiske løsningene. Siste tilbud er de 1900 trygghetsalarmene Stavanger kommune bytter ut. Aftenbladet har sjekket de nye alarmenes mangfoldige virkeområder, og det viser seg at den nye trygghetsserveren i kommunen kan motta signaler fra 38 forskjellige sensorer. Ulempen er at systemet kan bli for smart. Hvis alt fra kjøleskapsdører til ytterdører, medisindispensere og senger tilhørende 1900 brukere bare i Stavanger skal begynne å alarmere, sier det seg selv at hjemmesykepleierne får en umulig jobb.
Velferdsteknologi er kanskje den synligste og mest nødvendige delen av smartteknologien, samtidig som den er sårbar. Flere eldre, færre hender til å hjelpe og flere som skal bo hjemme til godt utpå livets senhøst gjør det nødvendig å la ny teknologi ta over en del rutineoppgaver. Mens yngre generasjoner omfavner ny teknologi og nye dingser, er de eldre både skeptiske og fremmedgjorte. De smarte løsningene må frigjøre kapasitet til menneskene som skal hjelpe de eldre, men smarte løsninger kan ikke erstatte den personlige kontakten.
Det er vel og bra å la robotene fikse støvsugingen, men tiden til en kopp kaffe og en drøs må ikke rasjonaliseres vekk.
Smartbybegeistringen preger nysatsingen der Stavanger har inntatt en frontposisjon i Norge. Når smartbysjef Gunnar Edwin Crawford begynner i jobben sin må en av de første oppgavene være å konkretisere «smartby» – å gå fra buzzord og festtaler til praktiske gjøremål. Å avklare det som kalles brukergrensesnitt – hvordan brukeren styrer programmene og maskinene – er det viktigste for de eldste innbyggerne i smartbyen.
Det vil være god omsorg og god økonomi å engasjere seniorene i utviklingen av velferdsteknologien.