Sport

Slik endte Jenkins opp i Norge

Han levde guttedrømmen med fast plass på midtbanen i moderklubben Watford. Så startet nedturen. Noen år senere kan en revansjesugen Ross Jenkins (26) vise seg å bli en svært viktig brikke for å redde Viking.

Følg RA Sporten på Facebook!

De rosende ordene har vært mange etter at den høyreiste midtbanemannen debuterte søndag. I løpet av 45 minutter bidro han sterkt til å snu kampen mot LSK med gode pasninger og smarte valg.

– Jeg likte det. Resultatmessig var det bra å komme tilbake fra 0–2. Det var også godt å se hvor mye ballinnehav vi hadde. Det var min første kamp for sesongen og jeg tror jeg har rom for å komme opp enda noen hakk, sier Jenkins til RA.

LES OGSÅ: Viking-spiller går til Vidar

Store kontraster

Onsdag trente Vikings nye engelskmann med resten av laget på kunstgresset på Knudamyrå. Kontrastene har utvilsomt vært store de siste årene for 26-åringen.

Jenkins var et navn mange merket seg da han slo gjennom i Championship på slutten av forrige tiår. Han debuterte for det engelske U20-landslaget og spilte regelmessig foran fullsatte tribuner. I cupen fikk han bryne seg mot superstjerner som Didier Drogba.

Som 21-åring, med 80 kamper under beltet, startet nedturen. Og den kom plutselig.

Han ble frosset ut over natten i Watford da klubben fikk italienske eiere og Gianfranco Zola som manager.

Noe han egentlig var oppspilt over utviklet seg til et fotballmessig mareritt.

Etter å ha blitt utlånt et par ganger signerte han etter hvert for Crawley Town på nivå fire i ligapyramiden.

Der likte han fotballen dårlig og ba om å bli fristilt. Ferden gikk videre til rumensk og bulgarsk fotball.

– Det var litt det samme. Jeg likte ikke fotballen og spør også meg selv om hvordan jeg havnet i Romania og Bulgaria, sier Jenkins.

Så kom Viking på banen.

– Og alt jeg har sett så langt her liker jeg. Dette er mye mer profesjonelt og likt det jeg er vant med.

LES OGSÅ: Nordvik vraket utlandet for Viking

I kulden

Det er lett å anta at playmakeren er vrakgods som ikke hold mål på andre nivå i England. Historien handler nok vel så mye tilfeldigheter, uflaks og ekstrem endring. Nedturen hans kom samtidig som oppturen i Watford. For da den italienske Pozzo-familien tok over ble alt snudd på hodet.

Et dusin spillere ble lånt inn fra «søsterklubbene» Granada og Udinese. Situasjonen var totalt uoversiktlig og Jenkins ble skviset ut av kamptroppene.

Det var opp mot 40 spillere på trening og han fikk knapt vist Zola hva han kunne.

– Mange skjønner nok fortsatt ikke helt hva som skjedde i Watford den gangen. Det var en overgangsperiode og jeg var åpenbart ikke med i planene. Jeg tror jeg kunne ha bidratt og vil fortsatt gjerne vise at de tok feil, sier han.

Samtidig framstår Jenkins både reflektert og realistisk.

– Jeg er ikke bitter på klubben. De kom seg jo til Premier League. Watford vil alltid være min klubb. Jeg bodde like ved stadion og signerte som niåring.

– Så drømmen er å komme seg tilbake til England?

– Dersom ting er så bra som førsteinntrykket tilsier her i Viking ser jeg ingen grunn til å flytte på meg. Samtidig har jo alle spillere ambisjoner. Det ville vært gøy å komme tilbake til Championship igjen. Den ultimate drømmen ville vært en ny sjanse i Watford.

I Viking har Jenkins kun kontrakt ut sesongen grunnet omstendighetene. Klubben hadde fulgt ham i en periode da det nye spillerselskapet sørget for tilgjengelige midler.

Trener Ian Burchnall kjente også til spilleren da han ble tipset om situasjonen i januar.

– Han har et kjent navn i England, sier treneren.

Så kom muligheten i sommer.

– Han var på en kanskje-liste hos oss. Så kom muligheten i sommer. Da han var villig til å komme opp for å vise seg fram ble alt lettere. Det fortalte også noe om at han selv hadde veldig lyst til dette, sier sportssjef Bård Wiggen.

Da RA spurte Jenkins om mulighetene for å starte alt mot AaFK søndag slapp han å svare. En glisende Ian Burchnall stakk hodet fram over skulderen – med klar melding.

– Du kan skrive at de mulighetene er svært gode.

Mer fra Dagsavisen