Nyheter

Pengene skal gå til barna

DEBATT: Det er de kommersielle aktørene som hindrer et mangfold i barnehager.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

av Eirik Faret Sakariassen, Rogaland SVs 2.-kandidat til Stortinget

Ved å forby profitt på velferd sikrer vi at hver krone som bevilges til barnehager går til barnehager, og ikke til å øke private formuer.

Kommunikasjonsdirektør i Private Barnehagers Landsforbund (PBL) Marius Iversen angriper SV og meg i et innlegg i RA 3. juli. Han er bekymret for at et forbud mot å ta ut profitt fra barnehager vil føre til mindre mangfold i sektoren. Han framstiller en rekke påstander om SVs politikk og spør hvordan vil sikre et mangfold av barnehager, og sikre barns beste. Vi er glade for denne muligheten til å tydeliggjøre vår politikk, og også svare på de spørsmålene Iversen stiller.

SVs politikk på dette feltet er svært enkel. Vårt krav er at hver eneste krone som bevilges til barnehager, faktisk skal brukes til å lage gode barnehager for barna våre, heller enn til å bygge opp private formuer til noen få investorer. Det burde være helt ukontroversielt og noe alle kan si seg enig i. En meningsmåling gjennomført av IPSOS viste da også at kun 26 prosent mente det var rett at det kunne tas ut profitt fra velferdstjenester.

Det er flere viktige grunner til at vi må få på plass et forbud mot å ta ut store overskudd fra barnehager nå.

For det første ser vi flere eksempler på at store penger som kunne gått til barnehager, heller tas ut som profitt. For eksempel tjente selgerne 550 millioner kroner på salg av barnehagekjeden Espira i 2014, en kjede som 8800 har barnehageplass i. De fire største kommersielle selskapene i barnehagesektoren har økt omsetningen sin fra 3 milliarder i 2013 til 5,7 milliarder i 2016. Dersom utviklingen med økt kommersialisering får fortsette vil milliarder av norske skattepenger og foreldrebetaling forsvinne i private formuer. Det er ikke en bærekraftig måte å drifte den norske velferdsstaten på.

For det andre er det færre med barnefaglig kompetanse og flere ufaglærte i de kommersielle barnehagene. Kun 12 prosent av de ansatte i private barnehager har fagbrev i barne- og ungdomsarbeid, mot 21 prosent i de kommunale barnehagene. Opp mot 40 prosent av de ansatte i private barnehager har ingen formell barnefaglig kompetanse, mot kun 29 prosent i de kommunale.

For det tredje har kommersielle barnehager lavere personalkostander enn kommunale barnehager. Dette vises både i en rapport fra Telemarks-forskning i 2008, og bekreftes av Utdanningsdirektoratets rapport «Barnehagespeilet» fra 2016. Der skriver Utdanningsdirektoratet at «Kommunale barnehager har bedre bemanning og høyere personalkostnader per årsverk enn private barnehager. Høyere personalkostnader i kommunale barnehager skyldes i stor grad høyere pensjonskostnader.»

Til sist vil et forbud mot å ta ut profitt fra barnehagene faktisk sikre mangfoldet i barnehagesektoren, ikke forhindre det, som PBL ofte påstår. Sannheten er at med dagens situasjon, skvises de små ideelle barnehagene ut av markedet. De fire største kommersielle barnehageselskapene har gått fra å eie 375 barnehager i 2013 til å eie 486 barnehager i 2016. På samme tid har det blitt lagt ned flere hundre mindre private barnehager, ifølge PBL sine egne tall.

På Private Barnehagers Landsforbunds eget landsmøte tok Heidi Simensen, som eier en liten ideell barnehage, ordet, og sa at hun fryktet at kommersialiseringen kunne føre til at hennes barnehage ble lagt ned. Vi deler hennes bekymring. Løsningen er å sette en stopper for profitt i barnehagesektoren.

Ved å forby profitt på velferdstjenester sikrer vi derfor både at skattepengene våre går til velferd, og at vi beholder et mangfold av barnehager, som er til det beste for ungene våre.

Mer fra: Nyheter