Nyheter

Eivor (16) følger dansedrømmen

Med et poengkrav på 48,1 har Eivor Strømme Wersland (16) klart det mange ikke klarer – hun har kommet inn på VG1 dans på Bjergsted.

– Jeg ble veldig glad, men ikke så veldig overraska, da jeg fikk vite at jeg hadde kommet inn, sier Eivor Strømme Wersland (16).

– Jeg var veldig innstilt på det, for jeg jobber hardt både med dansen og skolen generelt. Nå gleder jeg meg skikkelig til å komme i gang, og til å bli kjent med nye mennesker, nye lærere og danse mye mer, legger hun til.

Årets VG1-opptak viser at musikk, dans og drama krever toppkarakterer å komme inn på. VG1 dans ved Stavanger katedralskole avdeling Bjergsted krever 48,1 karakterpoeng for å være sikret plass, og ved Vågen kreves 47,2. Det gjør dans ved Bjergsted til et av programområdene i regionen med høyest poengsum for inntak.

– Jeg hadde regnet med at snittet skulle være høyt, men jeg hadde ikke trodd det skulle være så høyt. Men det er jo veldig mange på min alder som danser, sier Eivor til RA.

LES OGSÅ: – Flere av de flinkeste må til oljen

Dans eller forskning

For Eivor sto det mellom danselinjen i Bjergsted eller den nyetablerte forskerlinjen på Kongsgård. Hun veide mye fram og tilbake, for og imot, men endte til slutt opp med å fortsette med dansen.

– Jeg tenkte på hva jeg kommer til å trives mest med de neste tre årene. Jeg hadde nok fått det fint begge steder, men tanken på å sitte på Kongsgård og se mot Bjergsted og tenke på alt jeg går glipp av, fikk meg til å velge dansen. Og nå vet jeg at jeg har valgt rett, sier Eivor.

Hun har danset siden før hun begynte på barneskolen. Først med barneballett og så videre på lørdagsskolen for unge talenter i Bjergsted. Nå trener hun dans mellom 7 og 20 timer i uken på kulturskolen, noe hun skal fortsette med når hun begynner på videregående.

– Noen velger dans på videregående for å få litt variasjon i hverdagen, men jeg vil ta det fullt ut. Så det blir en del dansing, ja, sier Eivor.

– Det høres ut som om du har tenkt å satse på dansen?

– Foreløpig satser jeg, men samtidig er det litt vanskelig, for jeg vet ikke helt hva jeg satser på. Det er mye forskjellig du kan bruke dansen til, sier Eivor.

– Jeg har ikke bestemt veien videre etter VGS, men jeg blir ikke overrasket hvis jeg velger å studere dans. Men akkurat nå tar jeg én ting av gangen, legger hun til.

LES OGSÅ: Unge velger trygge utdannelser

Kreativt bidrag

Eivor ser på dansemiljøet som sitt andre hjem, og hun tror dans er noe positivt – uansett hvor hun havner om noen år.

– Når en arbeidsgiver ser at jeg har generell studiekompetanse med fordypning i dans, så kanskje de tenker at jeg kan bidra med noe ekstra og kreativt. Så dansen tror jeg bare er positivt, sier Eivor.

– Jeg er spent på hvor jeg havner til slutt, for jeg har virkelig ikke peiling. Men jeg er bare ung en gang, og jeg elsker å danse, så hvorfor ikke?

LES OGSÅ: Sjekk fraværet på din skole

9 av 10 har fått skoleplass

De aller fleste søkerne til videregående har fått tilbud om skoleplass, og flere elever velger yrkesfag, skriver Utdanningsdirektoratet (UDIR) i en pressemelding.

Av de 75.800 som søkte om skoleplass på Vg1 har 9 av 10 fått et tilbud. Av disse har 82 prosent fått førsteønsket sitt oppfylt.

Andelen søkere til yrkesfag på Vg1 har økt siden i fjor og er nå 49 prosent. Helse- og oppvekstfag har størst økning med 220 flere søkere. Helse- og oppvekstfag det utdanningsprogrammet som har hatt størst vekst i interesse de siste årene. Siden i fjor er det over 700 flere søkere og over 800 flere som har fått skoleplass. Teknikk og industriell produksjon (TIP) har størst nedgang med 160 færre søkere. Studiespesialisering og teknikk og industriell produksjon har henholdsvis 2300 og 800 færre søkere i år enn i fjor.

– Det har vært en nedgang i søkere til TIP, og det kan skyldes dårlige oljetider. Samtidig skrives det mye i mediene om at det trengs flere helsefagarbeidere, og her har vi sett den klareste økningen. Det virker som om elevene følger med på hva som skjer i arbeidslivet, sier Stine Grimsrud i Utdanningsdirektoratet, til RA.

Forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), Elisabeth Hovdhaugen, tror også at valg av studieretning avhenger av arbeidsmarkedet, men at det nok er store regionale forskjeller.

– Heldigvis er det norske skolesystemet veldig fleksibelt, som gjør at det er mulig å velge om, dersom man ønsker det, sier Hovdhaugen til RA.

Mer fra Dagsavisen