Nyheter

Biene svermer på byens tak

BYBIER: 130 kilo honning på to år sier sitt. Biene til Marie Skjelbred trives på taket i midt i Barcode i Oslo.

Bilde 1 av 5

Bønder i byen: Oslo er inne i en grønn tidsalder, og det blir ikke mer kortreist enn å dyrke sin egen mat. Men i en hovedstad som vokser er plassmangel en utfordring. Heldigvis er oslofolk kreative og initiativrike. I denne serien møter vi folk som på ulike vis lever «bondelivet» i byen.

Les også: Luksusbøndene innenfor ring 2

To år er gått siden Marie Skjelbred klarte å overbevise sin arbeidsgiver om å gå med på å sette opp bikuber på taket. I dag er bigården Beecode godt etablert på PwC-taket i Barcode midt i Bjørvika. Omgitt av bygninger med grønne blomstrende tak er biene et vinn-vinn for alt som spirer og gror.

– Jeg hadde lest at biene var i ferd med å dø ut, men jeg visste ikke nok om bier til å forstå hva som egentlig skjedde, og hvorfor det var så dramatisk. Så jeg meldte meg på et kurs i birøkt hos en forening og et lokalt birøkterlag som heter Bybi. Etter å ha jobbet der som frivillig en stund fikk jeg lyst på egne bier, men hadde ingen plass å ha dem. Jeg bor i en leilighet midt på Aleksander Kiellands plass, så jeg tenkte det ville være lettere å få jobben med seg på dette prosjektet enn en gjeng med bekymrede naboer. Som en del av prosjektet foreslo jeg også at vi skulle få grønt tak, og bier passet godt inn i dette prosjektet. Og så sa ledelsen ja! smiler Marie Skjelbred.

Ikke veps

Hun synes ikke det var så vanskelig å overbevise dem.

– De trengte bare de gode argumentene. Og så konseptualiserte jeg det med at taket skulle bli grønt og at det kunne inkluderes i vår miljøprofil, og det syntes de var spennende. Det var utrolig mye summing om bier i kantina og på møter og ellers rundt om i huset etter at vi kom i gang, smiler hun og legger til at det viktigste med prosjektet ikke er honningen, eller at de nå har bier som pollinerer miljøet rundt.

– Det viktigste er at 600 ansatte er nysgjerrige og forstår mar av hvor viktig bier er for miljøet, sier Marie Skjelbred og inviterer Dagsavisen med opp på taket for å hilse på de summende husdyrene. Med oss er en liten gjeng med andre ansatte på bygget som har fått øynene opp for bier og som har engasjert seg i Beecode.

Pollinatorer

Skjelbred som jobber som revisor synes biene gir et fint avbrekk og variasjon i hverdagen. Noe av det første hun måtte gjøre i begynnelsen var å overbevise kollegaer om at biene ikke var farlige, at de ikke måtte forveksles med for eksempel veps.

– Bier er husdyr, å sammenligne dem med veps er som å sammenligne tamme hunder og ulv. Bier ønsker ikke å stikke, de stikker stort sett kun for å forsvare seg selv, forklarer hun. Og legger til at hun trives i byen, men kun om hun kan ha det grønt rundt seg.

– Hvis man skal leve i et grønt fint blomstrende miljø må pollinatorene være en naturlig del av det miljøet. Det er de søm sørger for at du og jeg kan sitte og drikke kaffe, at vi kan spise bringebær, jordbær, mandler og avokado. Alt frukt og grønt som kommer av blomster har behov for å pollineres for å bære frukter. Og pollinatorer er de insektene som sanker nektar og frakter pollen fra blomst til blomst – som honningbier, humler, solitære og ville bier, sommerfugler og enkelte flaggermus. De er også pelsdyr som gjør at pollen kleber seg til pelsen deres, og slik frakter de pollen fra blomst til blomst.

Bifolket

Livet i en bikube omtales som et bifolk. Av alle biene i kuben er det kun dronningen som kan legge egg, hun er den eneste som kan opprettholde et bifolk. Akkurat nå er det svermetid. Det handler om formering og foregår ved at biene i en kube splittes.

– Det er kanskje litt trangt i kuben, det er et sterkt bifolk de har masse energi så da splitter de seg opp. da bestemmer bifolket seg for at de vil lage ny dronning og like før den dronninga klekker vil den gamle dronninga forlate kuben og ta med seg arbeidsbiene sine, så flyr de for å finne et nytt hjem. det er formering.

– Hvordan lager de dronning?

– Forskjellen på en arbeiderbie og en dronning er at det egget som klekker til larve og senere blir dronning har badet i noe som kalles dronninggelé, samt hatt større plass til å utvikle seg på. Når dronningegget klekker har den gamle dronninga alt forlatt kuben, og for at biene skal være sikre på at de får en ny dronning lager de gjerne flere dronninger men det skal kun vær en dronning i en kube. Så det som skjer når den første dronningen klekkes går hun instinktivt bort til de andre dronningcellene, og med hjelp av de andre biene dreper hun dem.

– Blir du ofte stukket?

– Nei. Hvis du håndterer biene på en rolig måte vil du ikke bli stukket. Men du er jo en inntrenger i hjemmet deres, og forstyrrer dem i arbeidet deres i kuben så noen vaktbier vil alltids si ifra, og dersom noen føler seg truet vil de prøve å stikke, men du har på deg utstyr.

Honningen

Bifolket i Barcode har til nå produsert over 100 kilo honning. – Første året fikk vi 50 kilo, i fjor fikk vi 80 kilo og i år får vi se hvordan det går. Vi har to bifolk som er litt svekket, som ikke har de gode utgangspunktet for denne sesongen som forrige, sier Marie Skjelbred.

– Honningen kommer i september og vi prøver da å ha honning i kantina, samtidig som ansatte får anledning til å kjøpe og så bruker vi det som gaver.

Les også: Lan-bruk i Oslo – byrådet vil ha en grønnere by

Fire faste

Hva er det beste med å være bybirøkter, Marie Skjelbred?

– Først og fremst at det er så uforutsigbart. det er så uforutsigbart og en påminnelse om at du ikke kan kontollere naturen.

Hva er din favorittrett med egendyrket ingrediens?

– Honningdressing over en god salat med grønnsaker fra egen balkong. Foretrekker å ikke varmebehandle honningen, for da bevarer du flere næringsstoffer.

Hva er din største suksess som birøkter?

– Å overbevise arbeidsgiveren vår til å investere i dette prosjektet, og å bli like flinke med grønt tak som naboene våre.

Og din største fiasko?

– At vi har et bifolk nå som ikke har klart seg så bra over vinteren. Vinterdød er ikke uvanlig, og årsakene er sammensatte og kan skyldes blant annet temperatursvingninger. Men sånn er også naturen.

Mer fra Dagsavisen