Ukrainske menn dør på flukt fra Putins krig: – Trist og tragisk

Ukrainske menn mellom 18 og 60 år får ikke forlate landet, og kan bli mobilisert til strid. Dét er det imidlertid ikke alle som ønsker. Rundt 30 menn har mistet livet i et forsøk på å flykte, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Størstedelen av de døde har mistet livet i et forsøk på å krysse Tisza-elven, som grenser til Romania.

– Det er trist og tragisk at mange har mistet sine liv på denne måten. Samtidig er det langt flere ukrainere som har mistet livet som følge av russiske angrep, både fra luften og på slagmarken, poengterer Tobias Sæther til Dagsavisen.

Han er Ukraina-forsker ved Stabsskolen til Forsvarets høgskole.

Krigens mange ofre

Verken Ukraina eller Russland oppgir hvor mange soldater de mister på slagmarken. Men det anslås at opptil 500.000 soldater er drept og såret i krigen, og flertallet av disse skal være russiske, ifølge NTB.

– Det er trist at ukrainske menn dør på flukt, men ikke noe den ukrainske regjeringen kan lastes for direkte. Hvordan skulle ukrainerne ført forsvarskrigen dersom man ikke hadde rekruttert bredt blant den ukrainske befolkningen? sier Tobias Sæther.

Offiseren Vladislav Tonkosjtan er inne på samme poeng.

– Vi kan ikke dømme disse mennene (som flykter). Men hvis alle menn flykter, hvem skal da forsvare Ukraina? sier den ukrainske løytnanten i et intervju med The New York Times.

Avisen skriver at ukrainske grensevakter har satt opp en rekke sjekkpunkter langs grensen. Infrarøde kameraer og sensorer som utløses av bevegelse er noen av tiltakene. I tillegg sjekkes biler som kjører ut av landet.

Det er ulike grunner til at ukrainske menn flykter fra landet, tror Ukraina-ekspert Sæther.

– En grunn kan være at man er imot krigen. Dette gjelder imidlertid få. Meningsmålinger og andre indikasjoner viser at de fleste ukrainere fortsatt støtter opp om å forsvare seg i krigen, sier forskeren.

Russeres flukt fra Putin

– Hos de aller fleste handler det trolig om frykt for å være soldat i en brutal krig. At man ikke føler at man har personlighetstypen – eller egenskapene – til å kunne gjøre det. Det tror jeg er noe mange av oss kan kjenne seg igjen i. Tenk deg hvordan det er å plutselig skulle kjempe som soldat i en virkelig brutal krig, vel vitende om at sjansen er stor for at du dør, fortsetter Sæther.

Det er åpenbart et valg som har kjempestore konsekvenser, både for seg selv og ens familie, poengterer forskeren.

– Den ukrainske regjeringen har forsøkt å holde folk i Ukraina i tråd med ukrainsk lov. Men det er ikke slik at man blir utsatt for fysisk vold hvis man ikke vil gå inn i krigen. Dette står i motsetning til tilfeller man har hørt om på russisk side, der brutalitet utøves. Det er en helt annen frykt som råder, mener Sæther.

Også på russisk side flykter menn i hopetall fra Vladimir Putins krig. Mange har lyktes, andre har mislyktes. Det uavhengige russiske nyhetsmediet Mediazona har dokumentert 7.300 desertør-saker i det russiske rettssystemet siden Putin erklærte delvis mobilisering i Russland i september 2022, skrev nyhetsbyrået AP nylig.

Les også: Professorer: – Europa, ikke Nato, må sende styrker til Ukraina

Ved Polens grense

Den ukrainske grensevakten skal ha avdekket 450 kriminelle grupper som har forsøkt å smugle personer over grensen fra Ukraina, ifølge Reuters.

– Ulovlige forsøk på å krysse grensen forekommer hver eneste dag. Det største antallet skjer ved grensen til Polen, sier grensevakttjenestens talsperson Andrij Demtsjenko til det ukrainske nyhetsbyrået Ukrinform.

Hver dag stanser grensevakten i gjennomsnitt ti menn som forsøker å flykte, opplyste Demtsjenko i april.

– De (mennene) som prøver å unngå mobiliseringen, utgjør en veldig liten gruppe. Det er kun snakk om få prosenter. De utgjør ikke en kritisk andel, forsikrer Fedir Venislavskyj til BBC. Han sitter i den ukrainske nasjonalforsamlingens komité for sikkerhet.

I november skrev BBC at rundt 20.000 ukrainske menn har flyktet for å slippe å kalles inn til strid.

– Når man er i krig, blir det ofte begrensninger på rettigheter man ellers har. Bevegelsesfrihet er et eksempel. Her som på så mange områder i politikken handler det om å finne en balanse, sier Ukraina-forsker Sæther.

– I dette tilfellet står det mellom å gi folk frihet i tråd med demokratiske idealer og slik at folk vil kunne holde ut og bidra til krigen over tid på den ene siden, og å skape rammer for tilstrekkelig med mobilisert personell på den andre. Så spørsmålet er hva som er riktig for Ukraina, og hvor langt man skal tøye strikken, legger han til.

Det har kommet rapporter om at ukrainske myndigheter har fått på plass mobile vervingskontorer i ukrainske byer, forklarer Sæther.

– Bakgrunnen er at de ukrainske væpnede styrkene trenger flere soldater, rett og slett fordi mange har falt på slagmarken. Ukraina satt tidligere i vinter dødstallet på 30.000, og antall sårede er langt større enn det.

Les også: Trumps ferske Nato-skyts: – Hvorfor skal vi betale?

President Zelenskyjs nye lov

Men etterretningsinformasjon fra vestlige land har antydet at også de ukrainske dødstallene er langt høyere.

– På bakgrunn av høye tapstall og et voldsomt press fra et Russland på offensiven, trenger Ukraina flere soldater. Ukrainske myndigheter har lenge forsøkt å begrense rekrutteringen av menn fra de yngste aldersgruppene, blant annet fordi man har framtidige generasjoner i bakhodet, så man har heller forsøkt å få inn de litt eldre, voksne og godt voksne. Men siden behovet for soldater er så skrikende, kan dette nå endre seg. Krigens nødvendighet taler, og det på brutalt vis. Dette setter ukrainske politikere overfor dilemmaer med svært store konsekvenser, sier Ukraina-ekspert Sæther og tilføyer:

– Ukraina har åpnet flere vervingskontorer. Trolig har man også stoppet folk i det offentlige rom som man har antatt er i tjenestedyktig alder.

Har du sett denne? Ekspert om Putins «juvel»: – Den kan bli verdiløs

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj undertegnet nylig en ny mobiliseringslov som ikke lenger vil tillate at soldater med lang tjenestetid dimitteres.

– Dette er en følelsesladd sak i Ukraina. Veldig mange ukrainere har tjenestegjort lenge, og hatt få avbrekk – også fra frontlinjen og aktive kamper. Det har resultert i minst én betydelig demonstrasjon. Ikke mot at Ukraina skal forsvare seg, men for at enhetene som har vært deployert ved frontlinjen lenge og uten avbrekk skal få muligheten til rotasjon og hvile, sier Sæther.

Les også: Putin får Nato-advarsel fra Polen: – Den krigen taper du

Veien videre i krigen

For mange handler det nok egentlig om muligheten til å få et avbrekk fra aktive kamper, tror Ukraina-forskeren. Rett og slett en pause fra brutaliteten ved frontlinjen.

– Vi vet at dette er en sak med politisk viktighet i Ukraina. Årsaken er at mange soldater har falt, mange av dem erfarne. Samtidig er det viktig for Ukraina å ha erfarne soldater ved fronten i kritiske faser.

– Så er det mulig man får på plass et kompromiss. Dimittering kan bli vanskelig, men kanskje myndighetene får på plass en ordning som gjør at det blir lettere å «roteres ut» en periode, sier Tobias Sæther.

Han forklarer at ukrainere flest har avfunnet seg med at krigen vil vare en god stund til.

– Jeg tror nok ukrainerne hadde et håp, i en periode mot slutten av 2022, om at de skulle klare å avslutte krigen raskt til sin fordel. At de skulle klare å drive tilbake den russiske militærmaskinen. Minst like viktig var ukrainernes sterke tro på at vestlig støtte ville bli stabil og kraftfull. Ukrainske myndigheter forsøkte bevisst å bygge opp en fortelling om at ukrainsk seier kunne være innen rekkevidde, spesielt i lyst av ukrainske framskritt ved Kherson og Kharkiv høsten 2022.

Så har nok både Ukraina og dets vestlige støttespillere undervurdert hvor mye Russland er villig til å sette inn for å få kontroll over mer av ukrainsk territorium, poengterer han.

– Russland har vist betydelig evne til å mobilisere samfunn og politikk til støtte for krigen og sette krigsøkonomi med stor effekt og raskt. Mange ukrainere har nå innfunnet seg med at krigen vil vare, og at det handler om å holde ut og forhåpentligvis få økt støtte fra USA og Europa, inkludert fra Norge, sier Ukraina-forskeren.

Les også: Putin har fått nok. Nå bygger han jernvei i Ukraina

Les også: General om Putins krig: – Russland mangler det som skal til

Les også: Russland-ekspert: – Putin kommer aldri til å gi det fra seg

---

Fakta om krigen i Ukraina

• Russland og president Vladimir Putin invaderte Ukraina med store styrker 24. februar 2022.
• Russiske styrker og russisk-støttede separatister kontrollerte fra før Krim-halvøya og deler av de ukrainske fylkene Donetsk og Luhansk.
• Siden invasjonen har russiske styrker tatt kontroll over enda flere områder øst og sør i Ukraina. De russiskokkuperte områdene utgjør nå rundt 18 prosent av landet.
• Frontene i krigen har i stor grad vært fastlåst siden høsten 2022.
• Ukrainas og president Volodymyr Zelenskyjs uttalte mål er å gjenerobre alle de russisk-okkuperte områdene, inkludert Krim-halvøya som ble annektert av Russland i 2014.
• Vestlige land støtter Ukraina med store mengder våpen og militært utstyr.
• Verken Ukraina eller Russland oppgir hvor mange soldater de mister på slagmarken. Det anslås at opptil 500.000 soldater er drept og såret i krigen, og flertallet av disse skal være russiske.
• FN har registrert over 10.000 drepte sivile i Ukraina, men det reelle tallet er trolig langt høyere.
• 6,5 millioner ukrainere har flyktet fra landet siden invasjonen, og ytterligere 3,7 millioner er internt fordrevne.

(Kilder: FN, The New York Times, NTB)

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen