Verden

Klitsjko om Putins angrep: – Dette er terror, ikke krig

Kyiv-ordfører og tidligere stjernebokser Vitalij Klitsjko bønnfaller Ukrainas allierte om å mer ammunisjon. Det trengs sårt til forsvar mot angrepsbølgene fra Russland og Vladimir Putin.

Klitsjko mener russernes invasjon ikke bare er en konvensjonell krig, men også en ressurskrig.

– Derfor trenger vi mer fra våre allierte. Vi har ikke nok. Det kommer nye angrep hver dag, og Russland ødelegger infrastrukturen vår, sier Kyiv-ordføreren til den tyske kringkasteren ZDF. Også nyhetsbyrået DPA har omtalt saken.

Lørdag skrev NTB at den tyske regjeringen leverer enda et Patriot-luftvernsystem til Ukraina, men det trengs fortsatt mer utstyr og penger til kampen mot den russiske invasjonsmakten.

A Ukrainian serviceman from the Azov brigade known by call sign Chaos, right, carries mortar shell, while he waits for a command to fire, at positions of 122 mm HM 16 mortar around one kilometer away from Russian forces on the frontline in Kreminna direction, Donetsk region, Ukraine, Friday, April 12, 2024. (AP Photo/Alex Babenko)

Russland er på offensiven i 2024, og angriper ukrainerne i bølge etter bølge. Torsdag skrev NTB at 200.000 mennesker var uten strøm etter massive russiske angrep på Ukrainas energiinfrastruktur.

Angrepene mot alle typer kraftverk skaper frykt for at Ukrainas energisystem, som allerede etter tidligere angrep er skjørt, ikke skal klare å stå imot ytterligere angrep.

Ser Putin mot Kyiv?

Vitalij Klitsjko er ikke nådig i sin beskrivelse av strategien fra Putin og Kreml.

– Dette er ikke krig, dette er terrorisme, sier den tidligere proffbokseren, som mener Ukraina ikke bare forsvarer seg selv i krigen, men også alle sine allierte.

Russian President Vladimir Putin chairs a meeting with members of the Security Council via video link at the Kremlin in Moscow, Russia April 11, 2024. Sputnik/Aleksey Babushkin/Kremlin via REUTERS ATTENTION EDITORS - THIS IMAGE WAS PROVIDED BY A THIRD PARTY.

Både Ukraina og Russland har beskyldt hverandre for terror tidligere i krigen. Russerne har blant annet brukt anklagene etter ukrainske angrep på den annekterte Krim-halvøya.

Nylig uttrykte Kyivs ordfører Klitsjko frykt for at russerne kan starte en ny offensiv rettet mot hovedstaden.

– Kyiv var et mål og er fortsatt et mål for Putin fordi hovedstaden er landets hjerte. Men dette vet vi, og vi er mye bedre forberedt på nye angrep enn for to år siden, sa han til den tyske avisa Bild am Sonntag for to uker siden, ifølge NTB.

WBC heavyweight boxing champion Vitali Klitschko of Ukraine waves the Ukrainian national flag while celebrating his victory over  Manuel Charr of Germany, after their WBC bout for the heavyweight title in Moscow,  Russia, Sunday, Sept. 9, 2012.  (AP Photo /Kirill Kudryavtsev, Pool)

Les også: Advarer Nato-land: – Spiller russisk rulett

Ukraina venter fortsatt på USA

Klitsjkos bønn om mer hjelp fra Ukrainas allierte er også gjentatt en rekke ganger av landets president Volodymyr Zelenskyj.

– Våre partnere har visse våpen som vi i dag trenger for å overleve, og jeg forstår rett og slett ikke hvorfor vi ikke får disse våpnene, sa Zelenskyj tidligere denne uken, i et intervju med den tyske avisen Bild.

Ukraine's President Volodymyr Zelensky looks on as he arrives to attend the "Ukraine–Southeast Europe Summit" in Tirana on February 28, 2024. Zelensky met with Balkan leaders in Albania on February 28, 2024, seeking to keep support and weapons flowing to Kyiv as Russia makes gains on the battlefield two years after invading its neighbour. (Photo by Adnan Beci / AFP)

Han venter også på en støttepakke på over 60 milliarder dollar fra USA, men der har Det republikanske partiet foreløpig satt en stopper for videre hjelp.

Har du sett denne? Han har medisinen mot Putin-frykt: Vær mer «finsk»

Har du sett denne? Bønnfaller Trump: – Ikke la Putin få Ukraina

Les også: Han advarer om storkrig i Europa: – Ikke lenger en fantasi

---

Fakta om krigen i Ukraina

  • Russland og president Vladimir Putin invaderte Ukraina med store styrker 24. februar 2022.
  • Russiske styrker og russisk-støttede separatister kontrollerte fra før Krim-halvøya og deler av de ukrainske fylkene Donetsk og Luhansk.
  • Siden invasjonen har russiske styrker tatt kontroll over enda flere områder øst og sør i Ukraina. De russiskokkuperte områdene utgjør nå rundt 18 prosent av landet.
  • Frontene i krigen har i stor grad vært fastlåst siden høsten 2022.
  • Ukrainas og president Volodymyr Zelenskyjs uttalte mål er å gjenerobre alle de russisk-okkuperte områdene, inkludert Krim-halvøya som ble annektert av Russland i 2014.
  • Vestlige land støtter Ukraina med store mengder våpen og militært utstyr.
  • Verken Ukraina eller Russland oppgir hvor mange soldater de mister på slagmarken. Det anslås at opptil 500.000 soldater er drept og såret i krigen, og flertallet av disse skal være russiske.
  • FN har registrert over 10.000 drepte sivile i Ukraina, men det reelle tallet er trolig langt høyere.
  • 6,5 millioner ukrainere har flyktet fra landet siden invasjonen, og ytterligere 3,7 millioner er internt fordrevne.

(Kilder: FN, The New York Times, NTB)

Kyiv Mayor Vitali Klitschko greets servicemen of the Svoboda (Freedom) battalion from the elite Storm Brigade "Rubizh" of the National Guard of Ukraine before an award ceremony for fighters, who have recently returned from the frontline in the Bakhmut area of Donetsk region, amid Russia's attack on Ukraine, in Kyiv region, Ukraine April 11, 2024. REUTERS/Gleb Garanich

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen