Innenriks

– Dagens unge står overfor svært alvorlige trusler

– Det er veldig viktig å få avklart om statens klima- og naturpolitikk innebærer aldersdiskriminering av dagens unge, sier Dag Øistein Endsjø, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

– Dagens unge står overfor svært alvorlige trusler på grunn av klimaendringene og nedbyggingen av natur, men ingenting tyder på at regjeringen ønsker å ta det på alvor, sier Dag Øistein Endsjø til Dagsavisen.

Han mener at både den nylig avholdte ulvejakta og det at regjeringen vil bygge ny E6 gjennom Lågendeltaet naturreservat, er ferske eksempler på dette.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) avviser kritikken.

– Jeg tenker på dagens unge og de kommende unge hver dag, sier Eide.

– Det er imperativt å ha et generasjonsperspektiv, og det har regjeringen. Vi jobber mer systematisk med å redusere klimautslippene og begrense nedbyggingen av natur, enn noensinne, forsikrer han.

– Begrensede ressurser

Diskrimineringsnemnda har tidligere behandlet en rekke saker vedrørende aldersdiskriminering, og har gitt klagerne medhold i en god del av sakene. Likevel vil ikke nemnda behandle spørsmålet om statens klima- og naturpolitikk innebærer aldersdiskriminering av dagens unge.

I fjor høst ba Dag Øistein Endsjø, fem ungdommer og Siri Martinsen i Noah – for dyrs rettigheter, om en slik behandling, men nemnda har nå henlagt saken.

– Vi kommer til å klage denne henleggelsen inn for Sivilombudet, og håper at Sivilombudet konkluderer med å be Diskrimineringsnemnda behandle saken likevel, sier Endsjø.

Diskrimineringsnemnda begrunner henleggelsen blant annet slik:

«Slik nemndlederen vurderer saken, forutsetter klagen en betydelig ressursinnsats og bevisførsel, langt utover det som er vanlig i saker for Diskrimineringsnemnda, uten at saken vil kunne opplyses tilstrekkelig til at nemnda skal kunne ta en forsvarlig avgjørelse.»

Det påpekes også at «Diskrimineringsnemnda er et lavterskeltilbud, med begrensede ressurser og muligheter for bevisførsel. Nemnda er derfor ikke dimensjonert for en slik type sak.»

«Nemndlederen kan heller ikke se at det er mulig, innenfor Diskrimineringsnemndas rammer, å bevise at det er årsakssammenheng mellom den norske stats helhetlige klima- og miljøpolitikk, og de negative klimaendringene som påpekes i klagen.»

– Prinsipielt viktig

Dag Øistein Endsjø er av en annen oppfatning.

– Det er mulig å bevise at statens klima- og naturpolitikk innebærer aldersdiskriminering av dagens unge, og det er heller ikke vanskelig eller spesielt ressurskrevende.

– Alle offentlige oversikter viser jo at det ikke gjøres nok for å redusere klimautslippene, og at det samtidig kuttes i naturområdene vi har igjen, sier Endsjø.

Han viser også til at Norge er langt unna å nå sine internasjonale forpliktelser når det gjelder klima og natur.

Sakens «viktige prinsipielle karakter» tilsier også at den bør prioriteres av Diskrimineringsnemnda, mener Endsjø, og han håper nå at Sivilombudet vil være av samme oppfatning, slik at det blir en behandling av saken.

Endsjø påpeker dessuten at klagen til Diskrimineringsnemnda også er omfattet retten til natur, slik det går fram av Grunnlovens paragraf 112, men nemnda viser ikke til den i sin henleggelse.

– De har altså ikke engang vurdert det, konstaterer Endsjø.

Sivilombudets oppgave er å føre kontroll med den offentlige forvaltningen for å hindre at det øves urett mot den enkelte borger, og bidra til at forvaltningen respekterer og sikrer menneskerettighetene.

Sivilombudet kan påpeke at det er blitt begått feil og si at en avgjørelse er ugyldig, urimelig eller strider mot god forvaltningsskikk, men kan ikke selv omgjøre avgjørelser eller pålegge noen myndighet til å gjøre noe. I praksis retter likevel myndighetene seg etter Sivilombudets uttalelser, påpekes det på Sivilombudets nettsider.

Forbudet mot aldersdiskriminering reguleres av likestillings- og diskrimineringsloven.

– Jeg tenker på dagens unge og de kommende unge hver dag, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

– En krevende avveining

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide mener at man ikke kan vurdere regjeringens innsats ut ifra enkeltsaker, som de Endsjø nevner, men at det er summen som teller, når man skal gjøre opp regnskap.

– Vi må løfte diskusjonen et hakk og se på de utfordringene vi står overfor som en helhet, sier Eide.

– Jeg mener vi skal måles på om vi samlet sett får ned utslippene og samlet sett får ned belastningen på natur.

– I Hurdalsplattformen står det at klima og natur skal være en ramme rundt all politikk. Nå skal vi lage årlige klimabudsjetter slik at vi når klimamålene år for år. Det begynte for alvor med «Grønn bok – regjeringens klimastatus og -plan», som ble framlagt i fjor høst. Dette jobber vi beinhardt med, og tar på stort alvor.

– Når det gjelder natur er den globale naturavtalen, som vi sto på for, helt sentral. Arbeidet med å følge opp den her hjemme er i gang, og vi skal systematisk redusere nedbyggingen av natur, enten det nå gjelder hyttebygging eller veibygging. Også dette tar vi på stort alvor, forsikrer Eide.

Han nevner i tillegg arealnøytralitet ved restaurering av natur/erstatningsområder for natur som går tapt, i denne sammenhengen.

– Ofte velger man seg i stedet ett dyr eller én veistrekning når klima- og natur blir et tema, men vi må se mer på helheten i dette, fortsetter Eide.

– I stadig større grad vil det også måtte bli en krevende avveining mellom klima og natur. Fortsatt har vi en fossilandel på 50 prosent i energimiksen vår. Da må vi ta noe natur til mer fornybar energi, for å klare å fortsette avkarboniseringen. Dette er tøffe og vanskelige spørsmål som vi strever med i Klima- og miljødepartementet hver dag, og som også miljøorganisasjonene vil bli nødt til å forholde seg til.

Mer fra Dagsavisen