Innenriks

Norsk natur kjemper for livet

30 år med sammenhengende overvåking avdekker at mange planter og dyr er i kraftig tilbakegang i en rekke skogområder i Norge. Forskerne peker på klimaendringene.

«I Grytdalen i Drangedal kommune i Vestfold og Telemark fylke, har hele 12 av 98 registrerte plantearter blitt borte fra de overvåkede delene av skogbunnen. Det er i tillegg blitt betydelig mindre av så mye som 23 plantearter der.»

– Klimaendringer

Overvåkingen som følge av det såkalte TOV-programmet, har blant annet skjedd ved å følge utviklingen i om lag 900 avmerkede deler av skogbunnen på én kvadratmeter hver, i seks områder med bjørkeskog og elleve områder med granskog, landet rundt.

– Dette synes å være ganske gjennomgående for flere av overvåkingsområdene, spesielt i granskog. Vi har ikke noen god forklaring på hvorfor det skjer, men trolig har dette med klimaendringene å gjøre, sier seniorforsker Erik Framstad ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

17 skogområder i store deler av landet har vært under lupen i inntil 30 år. Forskernes funn er på mange vis nedslående. Bildet viser TOV-området i Dividalen i Troms.

Fra vanlig til sjelden

I en rapport fra NINA om naturovervåkingen, konstateres det også at bestanden av fugler i heiområder i fjellet, er redusert med cirka 25 prosent siden midten av 1990-tallet.

«For 76 fuglearter med tilstrekkelige data, viser takseringene siden 2007 sterk nedgang for vipe og lappspurv og moderat nedgang for 24 andre arter», står det dessuten å lese i NINA-rapporten.

Saken fortsetter under videoen

– Vipa har siden 1990-tallet gått fra å være en vanlig hekkefugl i jordbrukslandskapet over store deler av landet, til å bli en ganske sjelden hekkefugl, forteller naturvernrådgiver Martin Eggen i Norsk Ornitologisk Forening (NOF).

– Bestanden er redusert med opp mot 75 prosent de siste par tiårene, og den karismatiske vaderen er følgelig vurdert som «sterkt truet» i den norske rødlista.

Lappspurven er vurdert som en «sårbar» art i rødlista. Større variasjoner i været, våtere vær, endringer i snø- og isforholdene og endringer i tilgangen på insekter som er en viktig matkilde, kan være grunner til at lappspurven sliter, tror Eggen.

– Men vi vet ikke helt årsaken til at tilbakegangen for denne arten er så markant, erkjenner han.

– Urovekkende trend

Fugleartene med nedgang i bestanden «er særlig knyttet til jordbrukslandskapet, men også enkelte arter knyttet til fjell, myr og skog, har gått tilbake», heter det videre i NINA-rapporten.

– Det er velkjent at fugler i jordbrukslandskapet har hatt en negativ bestandsutvikling over mange år, noe som helt klart er knyttet til endringene i jordbruket, kommenterer Framstad.

– Også for fugler i fjellet, særlig i Norden, er det påvist nedgang. Det synes som klimaendringer med mer ustabile værforhold i hekkesesongen, kan være en mulig forklaring, fortsetter han.

– Internasjonale studier viser også en betydelig bestandsnedgang for at stort antall dyrearter i mange ulike økosystemer. Slik sett kan registrert nedgang for mange arter i TOV ses som del av en generell og meget urovekkende trend for naturmangfoldet.

Igangsatt i 1990

«Program for terrestrisk naturovervåking», vanligvis omtalt som TOV, ble igangsatt i 1990. Framstad har vært koordinator for det i en årrekke. Initiativet til TOV kom fra det daværende Direktoratet for naturforvaltning.

– Ønsket var å få bedre informasjon om påvirkningen av norsk natur, spesielt fra langtransportert forurensing. NINA ble raskt involvert for bidra til å finne egnede områder, overvåkingsobjekter og metoder, forteller Framstad.

– Hva innebærer terrestrisk naturovervåking?

– Vi omtaler TOV gjerne som overvåking av arter og artssamfunn på land i bjørkeskog og granskog, svarer Framstad.

– Hvordan foregår overvåkingen?

– Det aller meste av overvåkingen er feltbasert med undersøkelser som foregår dels med eget mannskap, dels ved innleide folk. Vi har også forsøkt å innhente noe informasjon via flyfoto. I vårt forslag til Miljødirektoratet om videreutvikling av TOV, har vi foreslått mer aktiv bruk av data fra satellitter, flyfoto, så vel som bruk av ulike dataloggere og viltkameraer.

Også lappspurven er i sterk tilbakegang her til lands.

Overvåkes i verneområder

Fordi TOV-områdene stort sett ligger i verneområder, er fysiske inngrep som hyttebygging, ikke tillatt der. Men utmarksbeite, reindrift, jakt og annen høsting er stort sett tillatt. Likevel tror ikke Framstad at det er forklaringen på at mange arter sliter.

– Siden TOV-områdene ikke er særlig påvirket av aktiv menneskelig bruk, skyldes endringene trolig klimaendringer og eventuell langtransportert forurensning, og naturgitte forstyrrelser og suksesjoner i økosystemene (endringer som skjer fordi forholdene endres, journ. anmrk.).

– Det er viktig å være klar over at «arter som er forsvunnet» bare gjelder de konkrete flatene der registreringene foregår. Trolig finnes disse artene i skogen i nærheten, fortsetter Framstad.

– Men endringer i mengden av de ulike artene kan vise en generell nedgang som kan knyttes til for eksempel klimaendringer.

Stans i innsamlingen

– Er det grunn til å tro at det som skjer i TOV-områdene også skjer andre steder?

– For arter knyttet til gammel, moden skog, er det grunn til å tro at utviklingen generelt er mer negativ enn den vi observerer i TOV-områdene, fordi det ikke foregår intensivt skogbruk i TOV-områdene, svarer Framstad.

– Moderne skogbruk har en gjennomgripende effekt på mange miljøforhold i skogen.

Framstad mener også at det er «rimelig å tenke seg» at bestandene av ulike arter i de relativt små TOV-områdene og reservatene de ligger i, vil kunne bli påvirket av hogst og annen skogsdrift som foregår rundt dem.

– Det gjelder særlig for fuglearter der lokale bestander utnytter langt større arealer enn TOV-områdene med nære omgivelser.

– Hva skjer videre med TOV-programmet?

– Opprinnelig var det meningen av Miljødirektoratet skulle utlyse aktiviteter i TOV for 2021 og de neste årene nå i mars, men dette er utsatt til høsten. Det innebærer at det ikke vil bli foretatt datainnsamling i TOV-regi i år.


Dette er TOV-programmet

* Omfatter seks områder med bjørkeskog og elleve områder med granskog fra Dividalen i Målselv kommune i Troms, til Paulen i Vennesla kommune i Agder.

* De øvrige stedene som er blitt overvåket er områder i Lund, Solhomfjell, Møsvatn, Gutulia, Åmotsdalen, Børgefjell, Paulen, Grytdalen, Rausjømarka, Bringen, Otterstadstølen, Urvatnet, Granneset, Lundneset og Øyenskavelen.

* Overvåkingen ble igangsatt i 1990 og NINA, NIBIO og Universitetet i Oslo har delt på ansvaret for innhentingen av informasjon om de ulike artene.

Overvåkingen viser at i alle granskogsområdene er artsmangfoldet i markvegetasjonen betydelig redusert i løpet av overvåkingsperioden.

* Størst reduksjon har det vært i Gutulia, Bringen og Urvatnet, med i gjennomsnitt henholdsvis seks, fem og fem færre arter per undersøkt kvadratmeter.

* Dette tilsvarer en reduksjon på henholdsvis 25, 19 og 21 prosent.

* Gutulia har også hatt størst reduksjon i totalt antall registrerte arter, fra 124 i 1989 til bare 98 i 2017.

Mer fra Dagsavisen