– Forbud mot plastposer er gjennomførbart

– For å stoppe plastforurensning, er det å stanse produksjonen av unødvendig engangsplast – som for eksempel plastposer, det mest effektive tiltaket, sier fagrådgiver Sofie Van Canegem i Naturvernforbundet.

Cecilie Lind, daglig leder i Handelens Miljøfond – som støtter prosjekter «som bidrar til reduksjon av plastbruk», er likevel imot et plastposeforbud.

– Et forbud medfører risiko for at forbruket flyttes over på engangsløsninger – slik som papirposer, som er like lite bærekraftig målt i ressursbruk, sier Lind.

I fjor brukte nordmenn til sammen mer enn 575 millioner plastposer, ifølge Handelens Miljøfond.

Forbudt i flere land

I Ottawa i Canada har verdens land de seneste dagene fortsatt forhandlingene om en global plastavtale for å gjort noe med plastforurensningen som er en trussel mot både natur, dyr og mennesker.

Målet er å få på plass en avtale i løpet av inneværende år. Norge jobber blant annet for «globale forbud, særlig mot enkelte problematiske plastprodukter», kunne klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) opplyse til Dagsavisen tidligere i april.

En rekke engangsprodukter i plast er allerede blitt forbudt – som bestikk, tallerkener og sugerør, i og med engangsplastdirektivet som trådte i kraft i juli 2021.

Implementeringen av dette direktivet fortsetter, og fra juli blir det krav om at korker og lokk skal sitte fast i drikkvareemballasje, ifølge Grønt Punkt Norge.

Men plastposer kan vi enn så lenge fortsette å kjøpe i dagligvareforretningene og andre butikker, selv om andre land for lengst har forbudt bruken av dem. Så sent som 1. januar i år føyde Dubai seg til rekken av land med plastposeforbud, skriver Plastforum.

– FNs oversikt fra 2019 viser at 127 land har innført lover om plastposer, og flere land – som for eksempel Rwanda, Kenya og Tanzania, har innført et totalforbud mot plastposer, supplerer Sofie Van Canegem i Naturvernforbundet.

Les også: General: – Nå har vi tre valg. Kun ett av dem kan stanse Putin

Stadig dyrere poser

Også i EU har plastposer lenge vært et tema. Neste år er ti år siden EU lanserte sitt direktiv om plastbæreposer, for å få redusert bruken av disse posene.

Som et svar på dette direktivet ble Handelens Miljøfond stiftet i 2017, i stedet for å innføre en statlig avgift på plastposer. Til å begynne med betalte fondets medlemmer – blant annet dagligvarekjedene, 50 øre inn til fondet for hver pose de solgte i sine butikker.

I starten av 2022 økte kontingenten til 1 krone per pose, og fra august 2023 økte den på nytt til 2 kroner.

– Kontingenten til Handelens Miljøfond kommer til å øke en gang til. Det har medlemmene våre vedtatt. Fra 1. mai går den opp fra 2 til 3 kroner, sier Cecilie Lind.

Det kommer nok til å bety at en plastpose i butikken kommer til å bli enda dyrene enn de 4,25 kronene den koster i dag.

– Hva sier de seneste tallene deres om bruken av plastposer i Norge?

– Vi så jo en kjempereduksjon i fjor høst, da brukte vi faktisk 40 prosent færre poser enn høsten 2022, svarer Lind.

– Så da var det mange som var veldig flinke til å endre vanene sine og gikk over til å bruke handlenett og andre ting enn plastposer til å bære varene sine i.

– I første kvartal i år har det flatet litt ut, så akkurat nå ligger vi på et forbruk som tilsvarer sånn rundt 80 poser per innbygger, mot over 130 i 2022.

Les også: Boligbobla vi snakker for lite om

Skal halvere i 2025

– Hvordan forklarer du denne nedgangen?

– Vi tror det skyldes en kombinasjon av at folk ønsker å leve bærekraftig og bruke mindre plast, og at kontingentøkningen vår i august i fjor gjorde at folk ville spare både miljø og penger, svarer Lind.

– Vi har også informert både i media, på sosiale medier, vært ute på butikker og kjøpesenter og kjørt kampanjer som forklarer forbruker hvorfor handlenett og avfallsposer på rull er en bedre løsning enn plastbæreposer.

– Forventer du en videre nedgang i bruken av plastposer?

– Ja, vi skal videre ned, i første omgang til 40 poser per innbygger i 2025, svarer Lind.

Det har EU bestemt – noe ikke alle er like fornøyd med.

– Som strandrydder i nord har jeg ikke funnet mange plastposer. Jeg tror ikke det er mange plastposer på avveie i Norge. Det høres firkanta ut at EU skal bestemme hvor mange plastposer vi skal bruke, sa Sps stortingsrepresentant Siv Mossleth til Nettavisen, da dette ble kjent for ett drøyt år siden.

Men fortsatt er plastposer god butikk. I fjor sommer skrev Stavanger Aftenblad at dagligvarebutikkene satt igjen med 40-50 øre for hver pose de solgte – til tross for kontingenten, og også at Handelens Miljøfond hadde over 850 millioner kroner i banken og i aksjer, takket være kontingenten de krever inn.

Les også: Sexolog: Slik påvirker porno hjernen og sexlivet

Ønsket av flertallet

– Det er positivt at antallet plastposer per innbygger per år er på vei ned, men det er ikke nok, sier fagrådgiver Sofie Van Canegem i Naturvernforbundet.

I 2022 lanserte Naturvernforbundet en nasjonal plaststrategi i samarbeid med WWF Verdens naturfond og Framtiden i våre hender. Et forbud mot plastposer var del av denne strategien.

I motsetning til Cecilie Lind i Handelens Miljøfond, tror Van Canegem det er fullt mulig å innføre et plastposeforbud uten at det fører til at folk velger andre engangsløsninger.

– Forbud må følges opp med ulike systemendringer for å unngå at man bare bytter fra et problem og skaper et annet ­­– som fra plastposer til papirposer, sier Van Canegem.

– Flere land har vist at forbud mot engangsplast – spesielt plastposer, er praktisk gjennomførbart, og forbrukerne slutter seg til dette forbudet, fortsetter hun.

Van Canegem viser i den anledning til en internasjonal spørreundersøkelse – gjennomført for WWF Verdens naturfond, som viser at 85 prosent ønsker et globalt forbud mot engangsplast.

– Det er derfor ingenting som hindrer Norge i å ta sitt ansvar og innføre forbud mot ytterligere unødvendig engangsplast, konstaterer Van Canegem.

Les også: Skrev bok om livet som fattig: – Lærte tidlig at det lønner seg å holde kjeft

– Endre vanene til folk

Men Cecilie Lind i Handelens Miljøfond, fastholder at et plastposeforbud ikke er en god idé.

– Gjennom Handelens Miljøfond klarer vi i stedet å endre vanene til folk og flytte forbruket over på ombruksløsninger. Ordningen med Handelens Miljøfond er sånn sett unik, fordi den både reduserer et overforbruk, samtidig som den sikrer øremerkede midler til å løse plastens miljøproblemer, sier Lind.

– Ved hjelp av plastposekontingenten har vi klart å fjerne over 10.000 tonn plast fra naturen, og en veldig liten andel av dette er plastposer. Vi mener derfor at Handelens Miljøfond er et mer effektivt virkemiddel mot plastforurensning enn et forbud mot plastposer.

– Hvilke tiltak mener dere er de viktigste for å få redusert plastforurensningen?

– Det er vanskelig å peke på ett enkelt tiltak fordi det er ulike typer plast som forurenser ulike steder i verden, svarer Lind.

– Men hvis vi kun snakker om selve forsøplingsproblemet og i Norge, er fiskerinæringen, fritidsfiskere og ikke minst vi vanlige forbrukere en stor del av plastforsøplingsproblemet, så vi kan jo starte med oss selv.

– Vi i Handelens Miljøfond bruker plastposekontingenten til å støtte prosjekter for å både fjerne, forebygge og forandre plastbruken – og gjennom de 1.500 prosjektene vi har støttet til nå, ser vi at det nytter.

Les også: Her er AFP-grepene som kan sikre pensjonen din

Færre plastflasker

– Hvordan ser dere på arbeidet med å få på plass en global plastavtale for å få redusert plastforurensningen?

– Det er et arbeid som vi både er positive til, og følger nøye med på. Vi har blant annet vært til stede i Ottawa under fjerde runde av forhandlingene, svarer Lind.

– Mange av plastproblemene kan bare løses gjennom internasjonalt samarbeid, så det er viktig at avtalen kommer på plass. Norske myndigheter, næringsliv, NGO-er (ikke-statlige organisasjoner, journ. anmrk.) og forskere spiller en aktiv rolle i alle deler av forhandlingene, og det synes vi er bra.

Sofie Van Canegem i Naturvernforbundet, mener at det minste vi kan forvente av den globale plastavtalen, er at den inneholder et globalt mål for å redusere produksjonen av plast.

Samtidig ser hun ingen grunn til at Norge skal vente på denne avtalen for å øke sine ambisjoner.

– Sammen med Rwanda leder vi høyambisjonskoalisjonen for plastforurensning, og det er viktig at vi går foran med et godt eksempel. Allerede i 2008 forbød Rwanda plastposer, og i 2019 fulgte de opp med forbud mot engangsplast. Frankrike – som også er medlem av koalisjonen, har bestemt seg for å redusere antall plastflasker på markedet med 50 prosent innen 2030 og 100 prosent innen 2040, påpeker Van Canegem.

– I Norge derimot, er det helt stille. Det er på tide at Norge ikke bare leder kommisjonen med ord, men også med handlinger på nasjonalt nivå.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Les også: Trond Giske: – Nei, det går jo ikke bra nok (+)