Forsinkelser i boligbyggingen koster 23 milliarder

I en ny rapport, utført av Samfunnsøkonomisk Analyse for arbeidsgiverforeningen Spekter og NBBL (Norske Boligbyggelags Landsforbund), viser at ett års permanent forsinkelse i boligbyggingen i Oslo koster samfunnet 23 milliarder kroner på lang sikt.

– Folk har ønsker om å flytte, og landet trenger mobil arbeidskraft. Derfor er det store kostnader for landet om det blir forsinkelser i byggingen. Vi har anslått kostnadene til 1.2 milliarder per år om det blir ett års forsinkelser i Oslo, sa forskningssjef Erling Røed Larsen på et frokostmøte i regi av NBBL og Spekter torsdag morgen.

– Kostnaden på 23 milliarder er basert på en situasjon der forsinkelsen ikke hentes inn igjen, men blir permanent, sa forskningssjefen videre.

Store merkostnader

Spekter og NBBL har innledet et samarbeid for å tydeliggjøre sammenhengen mellom arbeidsmarkedspolitikken og boligpolitikken. Rapporten som ble lagt fram torsdag er starten på et lengre arbeid som også vil belyse andre utfordringer for dette området.

Rapporten viser også til tilsvarende konsekvenser for Bergen, Stavanger og Tromsø, og kostnadene rammer både arbeidsgivere, arbeidstakere, utbyggere og boligkjøpere.

Beregningene fra Samfunnsøkonomisk Analyse viser at ett års permanent forsinkelse i boligbyggingen i Oslo gir store merkostnader for både arbeidsgivere, arbeidstakere, utbyggere og boligkjøper. Beregningene tar også for seg et velferdstap for husholdningene.

Vi har anslått kostnadene til 1.2 milliarder per år om det blir ett års forsinkelser i Oslo.

—  Erling Røed Larsen, forskningssjef Samfunnsøkonomisk Analyse

– Når en kostnad på 1,2 milliarder kommer hvert år, og vi skal ønske å si noe om hva summen av alle disse årlige kostnadene utgjør, bruker vi en økonomisk teknikk som heter å beregne nåverdi. Den innebærer å legge tyngre vekt på år som er nært i tid og legge mindre vekt på år som er langt unna i tid. Da får vi 23 milliarder, sier forskningssjef Erling Røed Larsen.

Les også: Byrådslederen: – Åpenbart at nye høyspentkabler i Groruddalen må legges i bakken

Økte boligpriser

I beregningene fra Samfunnsøkonomisk Analyse kommer det fram at forsinkelsene innebærer en ekstra kostnad for utbygger på 170.000 kr pr. bolig pr. år. Det vil få konsekvenser for boligprisene.

– Denne rapporten viser tydelig at det er store kostnader knyttet til lang saksbehandlingstid. I Oslo tar det fem til seks år å gjøre en tomt byggeklar. Omtrent det samme i Bergen, men noe kortere i Stavanger og Tromsø. Så vårt poeng er at det ikke er gratis å utsette bygging, sier Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i NBBL til Dagsavisen.

Bård Folke Fredriksen har gjentatte ganger sagt at mye av grunnen til det bygges for få boliger i Oslo og andre store byer er treg saksgang. Noe han gjentok på seminaret.

– Det tar for lang tid å regulere og planlegge i forhold til den befolkningsveksten vi har, sier han.

– Vi må bygge der folk ønsker å bo, og i flere år har det vært mange flere som har finansierings-bevis fra bankene, enn det er boliger til salgs, sier han til Dagsavisen.

Det tar for lang tid å regulere og planlegge i forhold til den befolkningsveksten vi har.

—  Bård Folke Fredriksen, NBBL

Spekter og NBBL mener kommunene må premieres for eller pålegges å regulere nok tomter, slik at flere kan bygge og bo tett på jobben, og få ivaretatt både jobb og familieliv på en bedre måte. Det vil også dempe behovet for å bygge ny transportinfrastruktur rundt de store byene.

Ifølge Spekter har lønningene steget med 37 prosent de siste ti årene, og vi bruker i dag 35 prosent av lønna til bolig. Betydelig mer enn for 10 år siden. Dette skyldes blant annet økte boligpriser og leiepriser i byområdene, i tillegg til økte kommunale avgifter og uvanlig høye strømpriser.

Odd Erik Stende, direktør for samfunnspolitikk, mener i likhet med Bård Folke Fredriksen at det bygges for tregt.

– Kommunene må effektivisere planprosessene slik at det er mulig å bygge vesentlig flere boliger i pressområder. I tillegg må kommunene tilrettelegge for boliger med lavere inngangsbillett, slik at boligmarkedet skaper gode samfunnsøkonomiske effekter, sier Odd Erik Stende.

– Arbeidskraftmangel er en av Norges største utfordringer i årene som kommer. Dagens boligpolitikk klarer ikke å levere nok kompetanse til arbeidsmarkedet. Boligforsyningen koster for mye for folk og samfunnet. Resultatet er at boligpolitikken bidrar til å svekke arbeidslinja, sier han.

Spekter og NBBL har satt en rekke krav til regjering og kommuner for å få fart på boligbyggingen.

• Staten må stille strengere krav til kommunene enn i dag. Det er et paradoks at kommunene ikke pålegges eller premieres for å regulere nok tomter, slik at flere kan bygge og bo tett på jobben. I stedet bruker staten milliarder på tog og vei slik at folk kan pendle langt.
• I Nasjonal transportplan har regjeringen varslet at arealbruk skal integreres bedre i byvekstavtalene. Nå må avtalene i tillegg stille krav om hvor mange boliger som skal bygges i kollektivknutepunktene. Det bør bli en forutsetning for å få statlig finansiering av større infrastrukturinvesteringer i bane og vei.
• Kommunene må effektivisere planprosessene slik at det er mulig å bygge vesentlig flere boliger i pressområder. Det vil både bremse prisveksten og redusere antall jobbreiser.
• Kommunene må tilrettelegge for boliger med lavere inngangsbillett for at arbeidsmarkedet slik boligmarkedet skaper gode samfunnsøkonomiske effekter.
• Kommunene må ha en aktiv boligpolitikk og være pådrivere i rollen som planlegger og samfunnsutvikler heller enn å vente på private planinitiativ.
• Kommunene må pålegges å ha en reserve av ferdig regulerte boligtomter som tar høyde for kommunenes egne vekstambisjoner. Reguleringstakten bør følge en befolkningsindikator og behovene i arbeidsmarkedet.

– Vi må sikre at boligmarkedet og arbeidsmarkedet forsterker hverandre, slik at vi som samfunn kan løse flere viktige fellesoppgaver. Skal vi få til det, trenger vi både en mer aktiv statlig boligpolitikk i Norge, og vi må ha kommunene med på laget når vi skal bygge boligene vi trenger, sier Bård Folke Fredriksen.

Les også: NBBL og Virke: Krever taktomslag fra regjeringen i boligbygging

Statens rolle

Også kommunalminister Erling Sande (Sp) deltok på frokostmøtet, og han gjentok fra tidligere at en økt satsing på Husbanken er et viktig grep.

– Vi har nå en låneramme på 29 milliarder kroner. Den har aldri vært høyere, og vi ser allerede at dette er penger som er satt i arbeid, sier han.

Han er i likhet med Spekter og NBBL klar på at saksbehandlingene er for lange, og at det kan gjøres enklere.

– Statens rolle er regelverk og reguleringer, men skal også være hjelpende overfor kommunene, sier Sande.

– Vi må ha enklere og lettere regler. Derfor jobber vi mye med digitalisering og prosesser for bygge- og arealsaker. Vi ha mange gode verktøy som reduserer kostnadene. Bare det grepet ved å digitalisere nabovarselet har spart en milliard kroner bare i porto, sier han.

Han håper byggeaktiviteten snart vil ta seg opp igjen, og at rente- og byggekostnadene stabiliserer seg.

– Staten skal vokte regelverket, men også være en rettleder, sier Sande.

Les også: Boligbobla vi snakker for lite om

Les også: Her er AFP-grepene som kan sikre pensjonen din

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen