Byrådslederen: – Åpenbart at nye høyspentkabler i Groruddalen må legges i bakken

Spørsmålet er om man da skal sette opp nye master eller grave kablene ned i bakken.

Svarer er åpenbart ifølge byrådsleder Eirik Lae Solberg (H).

Kabler

– Kabler i bakken er den eneste naturlige løsningen, sier Eirik Lae Solberg til Dagsavisen.

Onsdag besøkte han Ulven transformatorstasjon for å se nærmere på kraftledningene gjennom Groruddalen, og traseen som går fra Fåvang i Gudbrandsdalen til Ulven.

Høyspentkabler skaper engasjement, og i forrige uke ble det bestemt at ledningene vestfra skal legges i bakken, og ikke over bakken i svære master.

Nå kan det bli kabler i bakken i stedet for master, også gjennom Groruddalen, når ledningsnettet skal oppgraderes i årene framover.

– Når det gjelder de potensielle nye «monstermastene» gjennom Groruddalen så bør det var åpenbart for alle at de ikke skal bygges. Det vil være meningsløst å rive dagens master, noe man må uansett når nettet skal oppgraderes, for så å bygge nye og større master midt i Oslo. Staten kan ikke gjøre forskjell på øst og vest, sier Eirik Lae Solberg.»

Konsesjon

Det har vært mye oppmerksomhet rundt utbyggingen av kraftnettet mellom Bærum og Oslo, og i begynnelsen av april fortalte energiminister Terje Aasland (Ap) at det skal legges i bakken.

– Både fordi det berører svært mange mennesker, og fordi det er en prinsipielt viktig sak, sa energiminister Terje Aasland (Ap) i en pressemelding i forrige uke.

De såkalte monstermastene som var alternativet, var planlagt å bli 38 meter høye. Motstanden mot slike master har vært stor.

I 2021 fikk Statnett konsesjon til å bygge den nye ledningen i lufta. Både kommunestyret i Bærum og bystyret i Oslo reagerte negativt. Det samme gjorde aksjonsgruppen «Nei til monstermaster i tettbygde strøk».

Prisforskjellen mellom de to løsningene er stor. Ny luftledning er estimert å koste mellom 800 millioner og 1,2 milliarder kroner, mens nedgravd kabel anslås å koste mellom 2,7 og 3,85 milliarder, ifølge Statnett.

Energidepartementet mener likevel at kabel i bakken er en bedre løsning når alle hensyn er tatt i betraktning.

«Statnett sendte melding til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i september 2022 om strekningen Lillehammer-Gran. NVE har sendt meldingen på høring og skal fastsette utredningsprogram. Melding for strekningen videre til Oslo, inn mot Ulven vil bli sendt NVE når nødvendig underlag er tilstrekkelig modent. Dette arbeidet er i full gang. Målsettingen er at en ny forbindelse mellom Lillehammer og Oslo (Ulven) skal være i drift i løpet av 2032.

Les også: Dette skal til for lavere strømpriser

Oslo øst

Selv om departementet mente at vedtaket i Oslo vest ikke skal skape presedens for andre planer, gikk statsråd Terje Aasland langt i å åpne for andre løsninger enn master.

«Departementet legger stor vekt på at tiltaksområdet i denne konkrete saken er et av Norges tettest bebygde områder, slik at det i praksis ikke finnes andre løsninger enn kabel i bakken for å avbøte nærføringsulempene. Kabel i bakken vil etter departementets syn bidra til å redusere nærføringsulemper for svært mange mennesker og frigjøre knappe arealer med stor verdi. Departementet legger også vekt på at ledningsanlegget vil ha virkninger for lokalmiljøet i svært lang tid.

Etter planen starter arbeidet med å bygge ny transformatorstasjon på Ulven om et drøyt halvår, med forventet ferdigstillelse i 2028. Da vil det sprenges en liten tunnel slik at det i fremtiden KAN legges til rette for kabling videre.

«I nettet nordøst for Ulven ligger det muligheter for en større restrukturering. Utviklingen avhenger blant annet av mulighetene for å kunne bygge nye 420 kV (volt) ledninger i dagens traseer og krav til kabling. De fleste 300 kV ledningene nordøst fra Ulven må rives og bygges på ny, for å kunne driftes på 420 kv Unntaket er Frogner-Røykås og deler av Furuset-Frogner som er mulig å heve spenningen til 420 kV etter mindre tiltak på eksisterende ledninger.», skriver Statnett.

Byrådsleder Eirik Lae Solberg sier til Dagsavisen at han har engasjert seg i «monstermaster» helt siden 2012-2013, da han var gruppeleder, og Høyre var sentrale i en høringsuttalelse som senere ble fulgt opp av de rødgrønne i Oslo.

Les også: Venter fortsatt høye strømpriser de kommende årene

Frigjører mye areal

Byrådslederen sier at Oslo kommune er svært opptatt av at Groruddalen behandles på samme måte som vedtaket i Bærum.

– Etter det vedtaket som ble gjort, om at kablene fra Bærum til Smestad skal graves ned, bør dette skape presedens for andre tett befolkede områder, som det Groruddalen åpenbart er. Den eneste naturlige konsekvensen er at disse to tilfellene, som er like, behandles likt, sier Lae Solberg.

– Mitt inntrykk er at regjeringen lytter til de argumentene som ble gitt, og bruker regelverket som sier at kabler kan legges i bakken i folkerike områder, sier byrådslederen.

Lae Solberg mener også at fjerning av mastene vil frigjøre mye verdifullt areal.

– Areal som kan brukes til boliger, som byen skriker etter, næring og grøntområder. I dag båndlegger master store områder som heller kan benyttes til byutvikling, sier han.

Oslo kommune holder på med kommunedelplanen, som legger føringer for hvordan byen skal utvikles de neste årene.

– Derfor haster det det med å ta en avgjørelse. Vi må få vite om disse områdene kan brukes til byutvikling, eller om de fortsatt blir båndlagt. Det er innbyggerne også svært interessert i å få vite, sier Eirik Lae Solberg.

– Det er dyrere å grave ned, enn å sette opp master. Setter man opp nye master, så skal disse kunne stå i 100 år. Derfor er det viktig at staten benytter den muligheten de har til å legge kabler i bakken, fremfor å rive og så sette opp enda større master enn i dag for å kunne ha et tilfredsstillende ledningsnett for fremtiden, sier han.

For Oslo kommunes del betyr ikke verken master eller graving noe for kommuneøkonomien.

– Dette er noe som dekkes inn over nettleie, fordelt over mange år. Og som fordeles på alle abonnentene, sier Lae Solberg.

Les også: Den kriminelle familien slapp unna gang på gang: – Jeg trodde aldri de skulle bli tatt

Les også: Her er AFP-grepene som kan sikre pensjonen din

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen