– Jeg tror alle politikere til en viss grad er kontroversielle

– Hvordan syns du det går det med venstresida om dagen?

– Nei, det går jo ikke bra nok. For Arbeiderpartiets vedkommende er fasiten veldig klar: Vi ligger altfor lavt. Vi bør være godt oppe på 30-tallet. Nå har vi vært under 30 i sju år, og vi har vært under 20 i halvannet år. Det er mye lavere enn der jeg mener partiet hører hjemme. Jeg mener også at den samlede venstresida hadde hatt muligheter for større gjennomslag hvis vi hadde hatt en flertallsregjering der SV var med. Men jeg er ikke den som har trua på at SV kommer til å gå inn nå. Men det var synd at ikke SV gikk inn i 2021. Det hadde gitt SV større innflytelse, og gitt regjeringen større handlekraft. Jeg er jo en av dem har erfaring både med å sitte i mindretallsregjering, i Stoltenberg I i 2000-2001, og i den rødgrønne flertallsregjeringa fra 2005 til 2013. Det er jo ikke tvil om hva som har mest vellykka.

– Dette står jo på Senterpartiet også? De vil jo ikke sitte i regjering med SV?

– Det er ikke så mye vi får gjort med det. Jeg mener jo at vi ikke kan la andre bestemme hvilken regjeringskonstellasjon vi skal gå inn i. Men: Det toget har gått.

Les også: Derfor flykter velgerne fra arbeiderpartiene (+)

– Hva mener du bør være det neste, store prosjektet for venstresida? Det er flere i denne intervjuserien som har sagt at de mener venstresida ikke helt vet hvilken retning man skal gå i?

– Ja, det mener jeg er et problem for venstresida, at det blir for mange enkeltsaker som får akkurat like stor oppmerksomhet og medieprofilering. Vi må ha noen store prosjekter som folk opplever er relevant for deres hverdag, og som går til kjernen av tilværelsen. Som trygg økonomi, velferdsordninger, eldreomsorg og helse. Det er mange andre viktige saker å slåss for, jeg skjønner det, men dette må være grunnlaget. Det er her vi må løfte nye, store reformer som vi er sammen om. Når disse små og mindre enkeltsakene blir hovedspørsmål, så virker det som om enkelte på venstresida mener velferdsstaten er ferdigbygd. Men det er den jo overhodet ikke!

– Nei?

– Ta bare oppvekst og skole. Over 100.000 barn lever i vedvarende fattigdom, 12.000 ungdommer faller utenfor skolen hvert år, at mobbeproblemet er større enn på veldig lenge. Det er så mye å ta tak i bare for å sikre en god start på livet for alle. Det er et stort prosjekt venstresida burde gjøre til sitt, fullt og helt. Rettferdighet! Og at folk ikke skal oppleve utestengelse, marginalisering og manglende likeverd – det er en stor kamp som langt ifra er fullført. Tilsvarende for alderdommen: Å sikre at alle har en trygg økonomi som pensjonister, at du løfter minstesatsene og at vi sørger for boligpriser og strømpriser som er til å leve med.

Les også: Her er AFP-grepene som kan sikre pensjonen din

---

Veien videre for venstresida

• Norge har et historisk rødt storting, men hva kjemper det egentlig for?
• Venstresiden taper samtidig oppslutning ved valg, og sliter med sin troverdighet som et reelt alternativ til sentrum/høyresiden.
• «Vi kommer ikke unna at vi ikke har et tydelig nok politisk prosjekt. Vi har mange gode enkeltsaker som jeg er stolt av. Men det tydelige prosjektet og fortellingen om hvor vi skal – den er vi nødt til å bygge, har AUF-lederen sagt.
• Så hva bør være det neste store prosjektet på venstresiden?
• Dagsavisen snakker med spennende stemmer for å finne en ny retning for venstresida i norsk politikk.
• Les flere saker i serien «Veien videre for venstresida».

---

Les også: Boligbobla vi snakker for lite om

– Så du ser heller for deg få, men store reformer, framfor mange enkeltsaker?

– Vi må jo løse enkeltsaker hele tida, og for all del er det viktig å være på ballen i alle saksfelt, men selv prosjektet må være noe større. Prosjektet for Ap har alltid vært vanlige folks frihet og trygghet. Vi ser nå et samfunn der både forskjellen i økonomi og forskjellen i status øker. Jeg understreker dette med status, for økonomi snakker vi allerede mye om, men altså: Folk flest jobber i vanlige, praktiske yrker, folk flest har ikke høyere utdanning. Det å løfte statusen og respekten for de som holder hjula i gang, slik vi gjorde under pandemien, det er en stor oppgave.

– Kan det være slik at dagens regjering kommer med gode saker, men likevel ikke har tillit der ute?

– Altså, at vi har for lav tillit, det kan du lese av meningsmålingene. Jeg er også helt enig i at vi kommer med en gode del veldig fine saker, som for eksempel at vi skal sette ned prisen på barnehager kraftig ned fra høsten av. Det er jo en stor reform. Vi bør gjøre det samme med SFO. Det er på høy tid å gjøre SFO gratis. SFO kan inngå i en helhetlig skoledag, ikke bare i starten og slutten av dagen. En slik reform bør settes inn i den store fortellingen om hva vårt prosjekt er, og det er fortellingen om at alle barn i Norge skal ha like oppvekstvilkår. Jeg tror folk forstår at en slik reform tar tid, hvis du alltid minner dem på hva det store målet er.

– Men som Martin Kolberg sa det i denne intervjuserien: «Hvorfor vil ikke folk stemme på oss?»

– I 2023 var det veldig alvorlig at Ap ikke lenger var større enn Høyre. Men det var jo egentlig ikke Høyre som ble størst!

– Ikke det?

– Den suverent største gruppa var hjemmesitterne. De utgjør 1,6 millioner mennesker, nær en million flere enn de som stemte Høyre og Ap. Veldig mange av dem er folk som ville stemt Ap. Det er folk med lav lønn, lite utdanning, uføretrygdede og pensjonister. Det mange forteller, er at de ikke opplever at politikerne ikke bryr seg om deres hverdag og eller deres mening. Dette er en stor del av arbeiderklassen, som vi har mista, og som vi må vinne tilbake. De har satt seg på gjerdet. Det er en mobiliseringsjobb der som må gjøres, der folk føler at de politikerne som skal representere dem, deler deres erfaringer, bryr seg om det samme, og som tydelig, med både hode og hjerte, brenner for at folks skal få en bedre hverdag. Det er denne grunnleggende tilliten arbeiderbevegelsen har bygd sin oppslutning på, og den tilliten er nå svekket.

Les også: Her er AFP-grepene som kan sikre pensjonen din

– Mener du at folk ikke lenger har tillit til dagens Ap-ledelse? At de ikke tror på Jonas Gahr Støre, når han snakket om «vanlige folks tur», og nå sier at «folk må få bedre råd»?

– Vi har jo som prinsipp i Nidaros at vi «aldri snakker person, vi snakker bare sak». I den grad vi skal mene noe om personer, så er det først og fremst det at Ap er på sitt sterkeste og største når vi er et bredt lag. Sånn sett er det veldig positivt med signalene som kommer fra landsstyret og nestleder Jan Christian Vestre, om at vi må breie laget ut. Det vi gjorde etter katastrofevalget i 2001, da vi fikk 24 prosent, og fram mot 2005, da vi fikk nær 33 prosent og rødgrønn regjering: Vi breia ut laget. Vi bygde mange profiler som kom fra mange ulike miljøer, og som til sammen appellerte til så mange at vi vant valget. Vi må ha et lag som er bredt nok.

---

Trond Giske

• Tidligere stortingsrepresentant for Ap 1997-2021, tidligere utdanningsminister, kulturminister og næringsminister i Stoltenbergs regjeringer på 2000-tallet.
• Nestleder i Ap i 2015, men trakk seg i januar 2018 etter at partiet kom fram til at han hadde brutt brutt partiets retningslinjer om seksuell trakassering.
• Leder Nidaros Sosialdemokratisk Forum i Trondheim, Aps største lokallag.

---

– Laget du leder i Trondheim, Nidaros Sosialdemokratisk Forum, har hatt stor medlemsvekst, mens Ap på landsbasis gjør det kjempedårlig på målingene. Hva er grunnen til det?

– Det er blant annet at vi har vært tydelige på dette prosjektet. Vi har også vært tydelige på at politikerne må ta styringen tilbake. Vi har overlatt altfor mye makt til embetsverk, til byråkrati, til råd, utvalg og til markedet. Dermed får velgerne nesten daglig beskjed om at «ja, vi ser at det er samfunnsproblemer som må løses, men det er ikke politikerne som rår over det». Den aller viktigste saken på den lista med vilje til styring, er strømmen. Jeg tror den har rammet oss hardt. Ikke bare fordi at den har påført folk kostnader, det blir jo til dels kompensert med støtteordninger, men fordi den synliggjør et behov for mer politisk styring som vi ikke tar tak i. Folk ønsker ikke at strømprisene i Sørøst-Norge skal være bestemt i Tyskland. Folk ønsker kontroll med utenlandshandel med kraft. Folk ønsker at strøm i Norge skal være rimelig og ren energi for folk og bedrifter i Norge. Det klarer vi ikke å levere på, og det skygger over veldig mye av det andre vi gjør. Dette oppleves som mangel på politisk styring, og dette rammer venstresida enda hardere enn andre, fordi vi har som prosjekt å bruke politisk kraft for å endre samfunnet. Høyresida kan bare lene seg tilbake og si: «Dette får markedet ordne opp med».

– Har det blitt din rolle i partiet nå, å komme med korrektiver og kritiske innvendinger til politikken som føres fra sentralt hold?

– I utgangspunktet hadde jeg jo ikke tenkt å ha noen rolle i partiet, for jeg sluttet jo på Stortinget i 2021 og var ferdig med politikk, og ble lokallagsleder i et lokallag med 9 medlemmer. Det var jo ikke akkurat noen plattform å rope ut noe som helst fra! Men så har vi fått over 4000 medlemmer, og det er jo disse medlemmene som forteller oss hva partiet må gjøre for å endre kursen. Hadde vi hatt avstemning i Nidaros om vi skulle ha sterkere styring med utenlandshandel med kraft, så hadde vi fått 95 prosent ja. Kanskje mer! Så dette kommer fra medlemmene, som forteller hvor skoen trykker.

Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)

– Så du bare målbærer videre det de sier til deg?

– Ja.

– Men samtidig så bidrar du jo til å svekke autoriteten til dagens ledelse i Ap?

– Jeg tror ikke at Aps dårlige oppslutning skyldes at vi i Nidaros forteller at vi ikke har styring på strømmarkedet. Jeg tror den dårlig oppslutningen skyldes at vi ikke har styring på strømmarkedet. Det at vi målbærer det, er ikke årsaken til den manglende oppslutningen.

– Tenker at du at det er viktig at det er flere meninger i et stort parti – eller, det som en gang var et stort parti?

– Ja, og jeg opplever at det som skjedde nå på landsstyremøtet, med Vestres strategiopplegg, er et skritt i riktig retning. Det tror jeg ikke hadde kommet hvis ikke det hadde vært en debatt om det først, og at det har blitt gitt klare signaler inn fra partiet.

– Og da ikke bare fra Nidaros, men fra andre deler av partiet?

– Ja, og også fagbevegelsen har gitt signaler, ikke minst om strømpolitikken. Der er det et veldig klart syn på at vi må gjøre mer. Det jeg mener er at det er mange som har brukt hardere ord enn det vi har gjort det i Nidaros. Vi er veldig tydelige på hva vi mener politisk, men vi bruker veldig sjeldent harde ord. Landsstyremøtet uttrykker at vi må tåle debatt. Partiorganisasjonen kan ikke reduseres til å være en heiagjeng for det regjeringen til en hvert tid gjør. Den må være en kanal for folk flest, for deres meninger, bekymringer, håp og drømmer. Partiledelsen har nå justert kursen, og om de har klekket det ut selv eller lyttet til andre, det spiller ingen rolle for meg – bare det går i riktig retning.

– Du satt selv som nestleder i partiet fram til 2018, til du gikk av etter metoo-sakene. Fortsatt er det folk i partiet som av den grunn gir deg motstand når du stikker hodet fram. Er du enig i at du fortsatt er en kontroversiell figur i partiet?

– Jeg tror alle politikere til en viss grad er kontroversielle. Det er man jo gjerne hvis man har klare og sterke meninger. Men igjen, vi bruker ikke en kalori på personspørsmål. En av de viktigste grunnene til at vi har 4.000 medlemmer er nettopp det at vi fullt og helt bruker energien på sakene som er viktige for folk flest.

Les også: Disse typene møter du på Tinder

– Men de i partiet som fortsatt er skeptiske til deg, har du noe du vil si til dem?

– Generelt mener jeg bare to ting om det: Det ene er at skal Ap bli stort, så må vi være et bredt parti. Man må tåle at det er folk i samme parti som har ulike ståsteder og ulike meninger enn en selv. Det andre er at man må legge gamle konflikter bak seg. Ap ble sterkt da man klarte å legge de dypeste stridighetene i ulike faser bak seg. Det gjaldt på 1920-tallet, det gjaldt på 1980-tallet, og det gjaldt på 2000-tallet. Det er den dype erfaringen jeg har, at skal vi bli sterke, så må vi samle oss.

– Masteroppgaven din er jo relevant for temaet for dette intervjuet? Hva handler den om?

– Den handler om hvorfor store deler av arbeiderklassen har forlatt venstresiden. Den handler om mer enn det, men den er blant annet en forklaring på Aps fall. Vi har en dramatisk nedgang i den delen av velgerne som jeg kaller for nærvelgere. De som har lavere utdanning, som er skeptisk til globalisering, som ønsker mer styring, som kanskje er mer venstreorienterte i økonomi og velferdsspørsmål, men som samtidig er litt mer tradisjonell i kultur- og verdispørsmål. Dette kom jo fram også da LO la fram tallene for LO-medlemmenes stemmegivning, hvor bare 20 prosent av LO-medlemmene nå stemmer Ap. 80 prosent sitter hjemme eller stemmer på andre partier. Men jeg tror veldig sterkt at det er mulig for Ap å bli stor igjen. I Trondheim hadde vi 40 prosent så sent som i 2015, så velgerne finnes der. Vi må få mobilisert dem. Det er mer enn nok av folk som er tjent med en sosialdemokratisk samfunnsmodell. Vi kan mobilisere de som har vært kjernetroppene i grunnfjellet vårt, og vinne valg også i dag.

– Du tror oppriktig det er mulig å vinne valg igjen?

– Absolutt.

– Stortingsvalget i 2001 ble sett på som det verste valget ever. I dag hadde Ap nærmest blitt glad for 24 prosent?

– Det som var oppsiktsvekkende med 2001, var jo hvordan vi kom tilbake i 2005. Det er et lærestykke som egentlig bare kan gjentas. Bredt lag, tydelig prosjekt, flertallsregjering, vilje til politisk styring, klare mål.

– Hva med ditt eget forhold til arbeiderbevegelsen – kan du for eksempel første vers av Internasjonalen helt utenat?

– Ja, det kan jeg. Men jeg kan ikke utenat flere vers enn det første, og særlig ikke det som vi aldri synger, om «av skatter ble vi tynget ned»! Men jeg er jo vokst opp i Folkets Hus, for tanta mi var distriktssekretær for Hotell- og restaurantarbeiderforbundet i hele min oppvekst, så det var «hjemme» for meg. 1. mai har jeg vært med på siden jeg lå i barnevogn. Vi flagger riktignok ikke på 1. mai, men det er fordi vi ikke har flaggstang.

Les også: Den kriminelle familien slapp unna gang på gang: – Jeg trodde aldri de skulle bli tatt

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen