Mener kommuner lever i en faktafornektelse: – Vi er i oljefella

Skolekutt og barnehage-nedleggelser, eldre på dobbeltrom og ingen hjemmesykepleie. Velferdsgoder som forsvinner og kraftig sentralisering av tjenester.

Det er blant realitetene vi i Norge kan oppleve i umiddelbar fremtid, ifølge kommuneansatte og rådgivere Dagsavisen har snakket med.

Nå mener de at kommunene må slutte å leve i tro på at man kan opprettholde samme tilbud som man har nå – og at de vanskelige beslutningene som trengs for å møte eldrebølgen må tas.

Alternativet som legges fram er å bruke opp oljefondet i en forrykende fart.

Blodrød økonomi

Tilstanden til kommunenes økonomi har nå fått flere ordførere til å gå sammen om et opprør. De uttrykker bekymring, og frykter at kommunene står på randen av kollaps, ifølge NRK. Samme nyhetskanal melder også at en tredjedel av kommunene i landet sliter økonomisk.

Rådgiver i KS Konsulent, Håvard Moe, sier til Dagsavisen at Kommune-Norge nå opplever den første, store eldrebølgen skylde inn over landet.

Han sier kommunene lever i en faktafornektelse.

– Faktafornektelsen er at «dette vil vi ikke høre». Det betyr at verden blir vanskeligere fremover, og det er ikke lov å si et land der oppturen har vært kontinuerlig i 30 år. At ikke Norge skal bli et enda mer fantastisk land fremover, det orker vi ikke høre – og de beslutningene orker vi ikke ta. Da fortsetter vi som før, og resultatet blir minst 100 kommuner i Robek før 2030, sier Moe, som tidligere er sitert i Kommunal Rapport om samme budskap.

Robek er et system for kommuner som ikke kommer i budsjettbalanse over tid, og må under statlig administrasjon.

[ − Bankene får sparepengene våre på billigsalg ]

Kommunedirektør: – Faktafornektelse

I Brønnøy kommune kjenner kommunedirektør Frank Nilssen seg veldig igjen i beskrivelsen fra Moe.

Til Dagsavisen forklarer han at det baserer seg på demografiutviklingen i Norge, og spesielt i mange nordlandskommuner.

– Vi blir ekstremt mange færre i skolealder, og det blir veldig mange flere av dem som trenger pleie og omsorgstjenester, altså eldre, sier han.

– Men vi gjør ingenting med det.

Nilssen sier kommuner, som dem selv, fortsetter å bruke penger på å opprettholde skoletilbudet, og andre områder i oppvekstsektoren, slik det er i dag – til tross for at det ikke er penger til det. Det forklarer han med at staten tildeler penger til kommunene ut fra befolkning og aldersgrupper, der unge og eldre gir flest kroner i kassa.

Kommuner får altså penger fra staten ut fra hvilken befolkning de har, og hvilke tjeneste de skal levere til denne befolkningen. De største tildelingene går til barn og unge, og til eldre, for å dekke deres tjenestebehov.

De siste årene har det blitt dramatisk færre unge – og mange flere eldre – i Brønnøy kommune. Dermed blir det mindre penger fra staten til barn og unge, og mer til å dekke eldreomsorgen.

Mer spesifikt vil kommunen mot 2027 få 19 millioner kroner mindre i tilskudd til barn og unge, men rundt 18 millioner kroner mer i tilskudd for å ivareta eldre innbyggere.

– Vi gjør ikke det som kreves for å få dette til å gå opp. Hver krone vi bruker mer på oppvekst, går ut over andre poster, sier han, og peker på den neste store budsjettposten – omsorg.

– Vi har lagt ned to barnehager, men det stopper liksom der. Det blir ikke noe mer som blir gjort, eller noen grep som blir tatt. Vi burde ha satt inn mye mer tiltak, med folk og penger inn i en eldreomsorg. Og så må vi da dessverre gjøre noe med skole, der det er stadig færre elever.

– Og sånn er det over hele Norge.

– Vi gjør rett og slett ikke jobben vår med å prøve å omvende folk fra oppvekst til helsesektoren, ikke bare penger.

[ Helse Nord-sjefen: - Jeg trekker hele saken ]

Dreining i økonomi

Budsjettregnskapet for 2023 er for tidlig å si konkret hva ble, men kommunedirektøren sier de går mot et minus opp mot 50 millioner kroner. Det er mye for en kommune med rundt 8000 innbyggere.

– Hva er konsekvensene av dette i praksis?

– Til syvende og sist er det at vi ikke lenger greier å drive en forsvarlig eldreomsorg, sier Nilssen, og mener det vil bli mangel på boliger og helsepersonell som eksempel.

– Vi har brukt enkeltrom i eldreomsorgen til nå, og det har jeg en plan om å fortsette med. Men om ikke det gjøres grep, så tvinger det seg fram.

[ Støre advarer: Sammenligner 2024 med Voldemort ]

– Krevende

Han oppsummerer tiden i Kommune-Norge som krevende. Nilssen sitter helt i toppen av kommunens hierarki, og har ansvaret for at budsjettet skal gå opp.

Men nå har han også begynt å kjenne på bekymring for om kommunen har nok folk til å fylle enkelte vakter han vet de sliter med å finne folk til, som for eksempel rundt juletider.

– Det er sånn situasjonen har blitt i dag, og ikke bare her i Brønnøy. Det er det som er litt skremmende.

At staten ikke tar mer styring setter han pris på, da han mener selvråderetter for kommuner er viktig – og at kommunene må ta ansvaret når de får det.

– Og det er jo det vi kanskje i Kommune-Norge samlet sett ikke har gjort de siste årene, spesielt når det gjelder omdisponering av ressurser fra oppvekst til eldreomsorg, sier han.

Nilssen påpeker også at det økte behovet innenfor eldreomsorg også må medføre økte satsinger fra staten.

Første bølge

Moe i KS Konsulent, et heleid datterselskap av Kommunesektorens interesseorganisasjon (KS), forklarer videre at de lenge har snakket om at eldrebølgen skal komme.

Men faktisk er den her nå, sier han.

Han bruker Drammen som eksempel. Siden årtusenskiftet har antallet eldre over 80 år økt med 1000 personer i Drammen. De neste to årene vil det øke med 1000.

– Man vil bruke to år på den veksten man brukte 23 år på, sier han.

– Dette skjer i alle kommuner i Norge, og så bruker vi tid og penger på å dele opp Søgne og Songdalen og Troms og Finnmark – i stedet for å bruke penger på å forberede kommuner på det som nå skjer, fortsetter Moe, og bedyrer at det ikke er politikk – men produksjonslogikk og fakta.

Med produksjonslogikk mener han å produsere tjenester i stor skala, uten noen særlig grad individuelle løsninger.

Moe mener man de siste tiårene har kunnet diskutere om kommunene skal bruke penger på billigere SFO, flere lærere i skolen eller bedre mat på eldreinstitusjonene. Men nå er det ikke mulig lengre på grunn av en endret verdenssituasjon.

Det er blitt flere eldre, færre barn og unge – samtidig som inntektene til det offentlige flater ut. Når man har færre mennesker er det færre i arbeid, og dermed lavere skatteinntekter. I tillegg blir det mindre inntekter fra olje og gass i fremtiden.

– Ressursene må flyttes, ellers går de samlede kostnadene opp, sier han, men påpeker at det er liten vilje til å kutte i skole og andre strukturer og produktiviteten i sektoren da faller enda mer.

– Da fortsetter man heller som før, og later som om verden er i en oppgangstid og løser det med å pøse på med stadig mer oljepenger. Vi har fått «Norskesyken» Det er ikke kritikk av enkeltkommuner eller -personer, men summen av alt vi er blitt, sier Moe.

Konsekvensene

Moe tror det blir storstilt sentralisering fremover, fordi man må håndtere en ekstremt stor volumvekst av mennesker som trenger tjenester på kort tid.

– Vi kommer til å gjennomgå dramatiske endringer i måten vi er vant til at kommuner og tjenester funger på, sier han, og sier man fremover vil måtte gå på radikale endringer.

Moe nevner blant annet hevet pensjonsalder, og sier at man kanskje må ha allmenn siviltjeneste i sykehjem og forsvar for alle unge. Han mener derfor at man må flytte tjenester sentralt.

– Små skoler, små enheter, det er ikke produktivt nok. Og i tillegg blir kvaliteten altfor lav fordi disse ikke klare å rekruttere kvalifisert arbeidskraft.

[ Vil gjenreise tillit etter habilitetsskandalene ]

Alternativet

Det andre alternativet er å bruke oljepenger.

Med det mener han alle oljepengene vi har.

– Vi kan bruke oljefondet på å tømme Sverige og Danmark for sykepleiere, og da er det ikke russerne vi trenger å være bekymra for. Sverige og Danmark kommer til å bli rasende for de har like stort behov for sine sykepleiere som oss. Og i tillegg tømmer vi oljefondet fordi det kommer til å koste fantasillioner å lokke de hit.

Han sier de mer langsiktige konsekvensene kan man skissere flere av, men en av de mest nærliggende er en statliggjøring av hele pleie og omsorgstjenesten.

– Vi er i oljefella. Vi er sjukt rike, så hver gang vi skal prioritere greier vi det ikke. Vi er vant til å løse alt med mer penger. Det foretas ikke prioriteringer, sier han, og mener at man nå står i en situasjon hvor det eneste løsningen som ikke fungerer er å pøse på mer penger.

– Men det er jo stort sett det eneste vi kan.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen