Debatt

Griper Stortinget muligheten?

En ny lov om statsansatte gjør at Stortinget endelig kan gjøre noe med høy bruk av midlertidighet i staten.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Innlegget er skrevet i samarbeid med Lise Lyngsnes Randeberg, president i Tekna (Akademikerne), Hans-Erik Skjæggerud, leder av Parat (YS) og Petter Aaslestad, leder av Forskerforbundet (UNIO).

I staten er hver tiende medarbeider midlertidig ansatt. Om lag hver femte forsker i universitets- og høyskolesektoren er midlertidig ansatt. Det er over dobbelt så mange som gjennomsnittet i resten av arbeidslivet, som er på åtte prosent. Det er tverrpolitisk enighet om at dette er et problem.

Ulike tiltak har vært iverksatt for å få ned bruken av midlertidig ansettelser. Det er sendt styringssignaler og nedsatt arbeidsgrupper. Innenfor universitets- og høgskolesektoren har vi de siste årene sett en svak positiv trend hvor andelen midlertidige har gått ned til 17,7 prosent i 2014. Så snudde trenden igjen. I fjor var det 18,5 prosent midlertidig ansatte i ordinære undervisnings- og forskerstillinger ved våre universiteter og høyskoler. Da holder vi alle åremålsstillinger som stipendiater, postdoktorer og ledere utenom. Også blant de teknisk- administrative ansatte er andelen midlertidig ansatte uforholdsmessig høyt.

Det er ikke uvanlig å bli gående i midlertidige stillinger i flere år. En midlertidig stilling innebærer mindre trygghet og forutsigbarhet, både økonomisk og faglig. Faste ansettelser er et mye bedre utgangspunkt hvis vi ønsker en faglig uavhengig forvaltning.

Derfor betyr høy midlertidighet først og fremst lavere kvalitet. Forskning og høyere utdanning kan stå som et eksempel. Forskning er en kompleks prosess som krever langsiktighet, forutsigbarhet og uavhengighet. Midlertidighet legger ikke til rette for dette.

Høy midlertidighet gjør det også mindre attraktivt å jobbe som forsker. For unge forskertalenter kan valget stå mellom en usikker forskerkarriere, og en tryggere jobb andre steder.

Alle ansatte i staten har sine arbeidsforhold regulert av tjenestemannsloven. Tjenestemannsloven har en videre åpning for midlertidige ansettelser enn arbeidsmiljøloven.

Nå står tjenestemannsloven foran omfattende endringer. Tjenestemannslovutvalget, ledet av advokat Ingeborg Moen Borgerud, leverte sin rapport til kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i desember i fjor. Utvalget var bredt og partssammensatt. Utvalget anbefalte enstemmig at dagens adgang til å bruke midlertidig tilsetting i staten, skulle erstattes av de snevrere reglene som gjelder for resten av arbeidslivet.

Men da regjeringen i vår sendte sitt lovforslag på høring, var utvalgets enighetsforslag om redusert midlertidighet forkastet.

Høringsfristen for regjeringens forslag gikk ut 1. juli. Det er grunn til å tro at Stortinget får et nytt lovforslag på bordet i høst. Samtlige partier på Stortinget har uttrykt et sterkt ønske om å gjøre noe med den uakseptabelt høye midlertidigheten i staten generelt og for ansatte i universitets- og høgskolesektoren spesielt.

Tidligere forsøk på å modernisere tjenestemannsloven har ikke ført frem. Når en ny lov skal vedtas, har Stortinget en historisk sjanse til å få ned bruken av midlertidighet i staten.

Hvis Stortinget finner tilbake til tjenestemannslovutvalgets forslag for å redusere midlertidigheten, er mye gjort.

Mer fra: Debatt