Dagsavisen.no / Kultur / Bøker /

Hverdagslivets krigføring

Carl Frode Tiller (37) har plassert seg solid på parnasset etter bare to kritikerroste romaner. Med høstens «Innsirkling» befester han stillingen, og antyder at et storprosjekt er under oppseiling.

– Det er ikke tilfeldig at denne nye romanen har latt vente på seg, sier Carl Frode Tiller på telefonen fra Trondheim, og viser til at hans siste roman «Bipersonar» kom for over fire år siden.

– Jeg har arbeidet parallelt med en bok to og en bok tre, som alle skal belyse og «sirkle inn» personen David, mannen med hukommelsestapet og hovedperson i høstens roman «Innsirkling».

– Jeg ser for meg at den neste romanen kan komme allerede neste høst, sier Tiller.

«Innsirkling» handler altså om en ung mann som har mistet hukommelsen. Gjennom en avisannonse oppfordres venner og familie til å skrive brev til ham i et forsøk på å gi ham minnene tilbake.

Romanen er derfor formet som brev fra tre forskjellige personer.

Identitet

– En form som tiltaler meg fordi den gir meg en mulighet til å utforske temaet identitet. Når mennesker skriver brev til noen avslører de samtidig noe om seg selv, sitt eget ståsted, sine følelser og prioriteringer. De gir sine personlige vurderinger av det mennesket de skriver til og om, et menneske som vil stå fram i forskjellige «versjoner» avhengig av hvem som skriver og hvilket forhold de hadde til vedkommende.

– Ved å konstruere en roman på denne måten kan jeg få belyst identiteten fra mange vinkler, sier Tiller

Namsos

– Du skriver også om familieforhold, om forholdet mellom venner, mellom foreldre og barn, om forholdet mellom ungdom og eldre og om sosiale forskjeller og avstander?

– Jo da, romanen handler nok om alle disse temaene også, men ingen av dem opptar meg sterkere enn noen andre.

– Ved indirekte å beskrive så mange forskjellige typer forhold forsøker jeg å sirkle inn og å si noe om livene til mennesker i en liten norsk by, vise hva som påvirker og influerer livene deres nå begynnelsen av år 2000.

– Bruker du ditt eget hjemsted Namsos som bakgrunn?

– Ja, det var naturlig for meg å bruke Namsos som stedet der det hele foregår. – Jeg liker å skildre Namsos, som jeg for øvrig har et godt forhold til. Og jeg bruker episoder og hendelser som jeg husker, men jeg benytter meg aldri direkte av å skildre spesielle mennesker som jeg har kjent. Selv om noen har påpekt at de kjenner seg igjen i romanene mine!

Ingen nerd

Carl Frode Tiller var aldri noen litteratur-nerd i oppveksten.

– Nei, jeg leste aldri spesielt mange eller andre bøker enn ungdom flest. Tror nok jeg var ganske normal. Det var først i gymnasiet jeg begynte å lese for alvor.

– Naturlig å lese Olav Duun kanskje?

– Jo da, «Juvikfolke» gjorde et sterkt inntrykk da jeg leste den første gang. Olav Duun vokste jo opp like i nærheten av Otterøy der min familie hadde et landsted.

I mer voksen alder er det andre forfattere som opptar Tiller sterkere, som Jon Fosse og Kjell Askildsen.

– Dessuten er jeg for tiden veldig opptatt av en eldre kanadisk dame som heter Alice Munro. Hun har skrevet noen fantastiske noveller.

Til tross for at Carl Frode Tiller aldri var noen pasjonert leser, var driften og viljen til å bli forfatter veldig sterk.

Tiller forteller at tildelingen av Tarjei Vesaas' debutantpris for romanen «Skråninga» var en fantastisk start på forfatterkarrieren.

Dramatikeren

– Det er blitt sagt at du er flink til å skildre «hverdagslivets psykologiske krigføring»?

– Det kan vel henspille på min muntlige stil, trangen til å bruke dialoger og å søke mot det konfliktfylte.

– Ønsker du å skrive mer for scenen?

– Ja, det faller meg naturlig å skrive dramatikk, sier Tiller, som hadde stor suksess med dramatiseringen av sin egen roman «Skråninga».