Helgens nye låter: Jantebrøl fra Undergrunn og drømmende fra Goofy Geese

---

5

EP

Undergrunn

«Norge elsker rap»

---

Undergrunn er tilbake, og de gir oss ingen mulighet til å glemme hvilken posisjon de har når de nå utgir «Norge elsker rap». Man kan kanskje påstå at Norge elsker ikke bare rap, men Undergrunn spesielt om man teller inn to utsolgte Oslo Spektrum-konserter og den gjeve prisen Årets Spellemann som de nylig fikk etter et fjorår hvor mildt sagt alt gikk i deres retning. «Janteløven brøler men biter ikke», slår de fast nå, et lite utfall mot dem som mener Undergrunn er blitt for pop.

«Norge elsker rap»-EP-en vil neppe dempe viraken rundt gjengen fra Lille-Tøyen, som altså fikk Norge til å bli forelska i rap. Låten «Superhelt Steez» er en breial og lekker sak som fortsetter i de samme ironiske luksussporene som albumet «Egoland»: «Vi svever og tar et skritt mot himmelen/Julio Don 1942 Veuve Clicquot/Tar en skål og et skritt mot himmelen/Hva da, putte dem på?/Jeg er i min bag, den er Louis Vuitton, “Fuck em all” tar et skritt mot himmelen». Låten «Tenke sjæl» kommer til å få en del oppmerksomhet, en Karpe-pastisj som møter Trond-Viggo Torgersen på halvveien gjennom å sample hans «Tenke sjæl»-sang.

«Norge elsker rap» er først og fremst en lek med populærkulturelle referanser, dagsaktuelle hendelser, nyhetssendinger, TikTok-algoritmer og bransjetaktikk, hvor et av de morsomste versene ligger på låten «Schnogodidougudugidoubudibow» og lyder som følger: «Veldig synd med Sandra Borch, men hva med disse artistene?/De plagierer, stjeler hva som helst for å være på listene/Her finnes null Hver gang vi møtes, her finnes ingen Tik-Tok-dans/Her skal ikke streamsa kjøpes, det er en prinsippsak».

EP-en er musikalsk og oppbygningsmessig sett mer i leia til låten «Klikk» enn de mer smoothe monsterhitene «Michelin stjerner» og «Italia», og blant de fire låtene er «Superhelt Steez» den mest umiddelbare hiten mens de tre øvrige fortsetter å skalle av lag etter lag både musikalsk og tekstmessig. Denne gangen mener gruppa alvor, men fliret og latterkrampen ligger hele tiden på lur.

Stor guide: Les alt om festivalsommeren i Norge i 2024

---

5

LÅT

GiddyGang & Vuyo

«What You Need»

---

Så kom plutselig sommeren, I hvert fall musikalsk. Oslogruppa GiddyGang har byttet plateselskap, men er ellers seg selv like når de utgir den doble singelen «What You Need/Won’t Stop». Førstnevnte er en ettermiddagsløv perle av en låt, og minner litt om et sløyt ekko fra Tommy Tees «Taking Ova». Her med Ole Vuyo Småge som framoverlent rimsmed med bandets fine miks av funk- og tropicana-vibber som fløyel under det hele, men teksten er slett ikke uten eksplosivitet. Distanserte blåsere og leken koring og versepartier hvor Sara Vestrheim boltrer seg, gjør denne produksjonen fullendt.

«Won’t Stop» er en litt skitnere funky låt, en kontrastfylt låt med rappen som kommer inn i en produksjon som peker mot uttalte inspirasjonskilder som The Roots og Little Simz. Framfor alt er denne sju hoder store enheten først og fremst det, en uhyre samstemt enhet hvor hver og en likevel får plass til å briljere med sitt, og hvor nettopp den litt lettlivede følelsen av å ha hodet i skyene svarer til Giddy-navnet.

Les også: Nye låter - Lille Venn blir allemannseie og Synne Vo mimrer (+)

---

5

LÅT

Hillari

«New Beginnings»

---

Hillari har kommet langt på svært kort tid. Det er ikke lenge siden hun ga ut EP-en «How Is Your Soul?», som innkasserte henne to Spellemann-nominasjoner. Når hun nå gir ut «New Beginnings» er det faktisk slik det låter også, som en ny begynnelse og en erkjennelse av behovet for forandring. «Worn out, but still wearing/Old faithful blue denim/Longing for new beginnings», som hun synger.

19-årige Hillari Alison Conlu har både en stemme og en teft for RnB og soul som gjør henne til en av norsk musikks store talenter. «New Beginnings» er et lite stilskifte, mer akustisk, mens vokal- og låtmessig er hun mer selvsikker og skjeler ikke så mye til sine i hovedsak amerikanske forbilder. Teksten vil vinne mange tilhengere, det samme vil låten som kanskje er hennes mest universelle så langt i den korte karrieren hun har bak seg. For øvrig er låten skrevet i USA under en hektisk skrivetur, og det er også her hun har funnet medskribentene på «New Beginnings», Grammy-vinnerne Yakob (SZA) og Ari PenSmith som har skrevet hitlåtene «Renessance» for Beyoncé og «Water» for Tyla. Yakob produsert og skaper et nytt lydbilde for Hillari.

---

5

LÅT

Veps

«Break & Entry»

---

Veps fortsetter å strø fine låter over oss, denne gangen hakket mer behersket enn den smittsomme «So Speak» som kom for noen uker siden. «Break & Entry» nærmer seg balladen, men har kraft nok til å lette fra marken i måten refrenger, store fine strenger og harmoniene som snører inn følelsen av tomhet og tvil som ligger i en tekst som handler om relasjoner, det være seg vennskapelig eller romantisk.

Oslo-bandet ga i fjor ut debutalbumet «Oslo Park», og lekenheten som ligger mellom linjene i alt de gjør så vi også på konsertene i kjølvannet, blant annet på Øya. Allerede kan vi slå fast at musikken de gir ut nå er av en mer helstøpt kaliber enn på debutalbumet, og «Break & Entry» er ikke noe unntak. En bitter, men også søt låt som viser gitarpopens umiddelbare kraft. Så skal det sies at plystring er en risikosport innen popen, men når denne låten ebber ut til vindskeive plystretoner føles det merkelig naturlig.

---

5

LÅT

Peri Winkle

«Non-binary Operating System»

---

Nylig hadde den sjangerflytende scenekunstduoen Only Slime premiere på sin nye dataspillopera «Afterlife» på Black Box Teater i Oslo. Duoen består av Claudia Cox og Tobi Pfeil, og nå er førstnevnte ute med en ny låt under sitt eget soloprosjekt Peri Winkle. Tittelen er «Non-binary Operating System», og føyer seg som den nevnte «operaen» inn i et landskap hvor man med sterke popkulturelle føringer utforsker både lyd, teknologi, kunstig intelligens og kjønnsflyt, noe som ligger i tittelens henvisning til det ikke-binære. Claudia Coxs Peri Winkle-prosjekt skjøt virkelig fart for om lag et år siden, etter låten «Ouroboros» og det Cox selv skildrer som en «nær døden-opplevelse» etter et fall under en akrobatisk øvelse.

Musikalsk er dette fortsatt akrobatisk, en herlig sjangerlek og et kunstpopeventyr som folder seg ut i spennet mellom hyperpop, casioaktige hentydninger til Tsjajkovskij, klassisk musikk og mørk elektronika. Cox’ vokal gjennomgår stadige hamskifter, sukkersøt i det ene øyeblikket, skurrende teknofil i det neste. Produsent og medlåtskriver er Peder Kolsung, kjent for samarbeidet med Sigrid, er en nøkkelmedspiller på en låt som gjør Peri Winkle til noe av det mest særegne og spennende innen norsk alternativ pop akkurat nå, kort og godt en musikalsk selviscenesettelse som spiser tidssymbolikk som drops.

---

5

LÅT

Goofy Geese

«Station REM»

---

Norges svar på Nancy Sinatra og Lee Hazelwood er ute med en bokstavelig drømmende låt som minner oss om at begeistringen vår for fjorårets bossanova-perle «Mother» ikke var en tilfeldighet. «Station REM» har også antydningen av duoens bossa-fascinasjon, men på en mer skjult og tilbakelent måte, mens den søvndrukne vokalen til Kaja Malena Håvik ligger som et vakkert ferniss over velprodusert gromlyd.

Mats Jøgers Goofy Geese-prosjekt lettet for alvor for to år siden da Håvik ble med på laget, og de legger på ingen måte skjul på inspirasjonen fra det være seg brasiliansk jazz eller suset fra 1950- og 60-tallets fineste popproduksjoner fra litt lenger nord på kloden. «Station REM» er den mest velproduserte så langt, osende av sommer og sløve dager under solen. Skrevet av Håvik og Jøger, og produsert av Vetle Junker, som nylig fikk Spellemannprisen for Årets produsent, og som lager lyden av Bergen som få andre av dagen. Bergensbaserte Goofy Geeses herværende låt er nok et glanseksempel på det.