Pengemakt og skilpaddesuppe

---

ROMAN

Henrik H. Langeland

«Makten og æren»

Cappelen Damm

---

Scenen er Tønsberg og Vestfold. Bakteppet er årene like før og under Første verdenskrig. Hovedrollen spilles av rederarvingen Herman Severin Lauritzen med det gjennomtrengende blå blikket. Henrik H. Langeland kan konstruere historier med bravur. Det viste han allerede da han kom med «Wonderboy» i 2003. Han vet hvordan man kan «stjæle lesere». Han har til og med skrevet bok om det. Også «Makten og æren» er underholdende og spennende i lange partier, med overraskende dykk i rikfolks matfat og klesvaner.

Åpningsscenen er Hermans 18-årsdag som feires på familiegården Amaliebø der Tønsbergs rederadel er samlet med smått og stort. Alle venter på at skilpaddesuppa skal serveres. En klassisk åpning altså, velkjent fra filmer og romaner. Det store persongalleriet kan presenteres og karakteriseres. Og i «Makten og æren» er det stort, så stort at samtlige blir behørig introdusert i en «rolleliste» før dramatikken sprettes.

Vårens roman, som skal er ment å være første del i et større verk, er et forbilledlig eksempel på klassisk romanbygging. Det lukter svik, intriger og kalkulerte ekteskap fra første side. Et mystisk dødsfall inngår også i introduksjonskapittelet. En liten krimsak på sidelinja, som kanskje kan vokse til noe større. I det hele tatt ligger mye til modning i denne boka. En heftig og hemmelig kjærlighetshistorie hører med, det samme gjør svik i forretningslivet med etterfølgende hevnaksjoner.

Det bygges opp spenning og forventning hele veien. Henrik H. Langeland kan kunsten å åpne et vindu og så raskt lukke det igjen. Han sender den unge Herman og hans yngre bror Alf ut i verden for å forberede dem på styring av rederiet, Herman som sjefen og broren i en mer tradisjonell kaptein posisjon. Faren døde for mange år siden, og en litt skakkjørt onkel har vært formynder.

Utenlandsoppholdet til Herman forblir omgitt av atskillig mystikk. Han dukker plutselig opp i Tønsberg etter nesten ti år, preget av et sanatorieopphold i Sveits etter at han fikk påvist tuberkulose. En dramatisk torpedering skal han også ha opplevd.

Familiegården er preget av forfall, samarbeidspartnerne i rederiet har gjort noen overraskende kalkulasjoner og kjærligheten Julie er på vei inn i et ekteskap med sønnen i et konkurrerende rederi. Det tetter seg til på alle fronter. Henrik H. Langeland kan kunsten å holde sine lesere på tå hev.

På kjøpet får man historieundervisning og mye lokalkunnskap. Tiden under og etter Første verdenskrig var lukrativ for mange norske redere, men også vanskelig med torpederinger og tap av verdifull last. Noen ble også rike takket være rause forsikringer. I tillegg kom hvalfangsteventyret, som dukker opp i romanen gjennom familien Foyn. Revolusjonen i Russland er også behørig innlemmet i historien. Sett gjennom øynene og handlingene til tjenerskapet og de ubemidlede.

Hermans barnepike Oline spiller en synlig rolle, det samme gjør hennes to sønner Isak og Oscar, den førstnevnte som en etter hvert dyktig sjåfør for Herman og hans glattpolerte Buick. Den andre, Oscar, som den store oppvigleren og brennende kommunisten. Her er mye å glede seg over av fine miljøskildringer. Det klirrer i sølvbestikk, det funkler i krystall og det lukter møbelpolitur. Og de rike gafler i seg fasaner og østers. Og til dessert? Den vidunderlige nyheten «ice-cream».

«Makten og æren» er tidvis tynget av sine ambisjoner. Den vil veldig mye, og det preger utviklingen av karakterene som tenderer mot det litt for enkle og forutsigelige. Rederarvingen Herman presenteres som en sjarmerende ung mann med glimt i øyet, men også tynget av arvens forpliktelser etter farens altfor tidlige død. Ved tilbakekomsten er han blitt svært kalkulerende og hevngjerrig, og ligner til forveksling et par av figurene i rikmannsserien «Succession». Moren er en fjern, ukjærlig figur, og forblir ganske utydelig. Som leser kan man håpe på utfyllende forklaringer i neste bind.

Gjennom hele romanen er det laget store rom for avklaringer og oppklaringer. Det er en spennende tidsepoke forfatteren har valgt seg, og han viser gjennom hele romanen at han klarer å skape både atmosfære og fine tidsbilder.