Kultur

«Ap er tom for verktøy»

Kulturminister Linda Hofstad Helleland erklærer seg «ikke skyldig» i påstandene om at hun har begått dårlig politisk håndverk i sin tid som kulturminister.

«Dårlig politisk håndverk». «En distansert holdning til kulturfeltet og til Stortinget». «Svak gjennomføringsevne». «Etterlater seg en haug med store, uløste saker».

Dette var Aps Arild Grandes dom over kulturminister Linda Hofstad Helleland i Dagsavisen nylig, i en oppsummering av hennes tid som kultur- og mediestatsråd nå før stortingsvalget til høsten. Men Helleland sier i dette intervjuet med Dagsavisen at hun er fornøyd med sin statsrådstid, som startet da hun overtok etter Thorhild Widvey (H) i desember 2015.

– Kritikken faller på sin egen urimelighet. Dette er bare tom retorikk, sier kulturminister Linda Hofstad Helleland til Dagsavisen.

Les også: Ap gir Helleland strykkarakter

Personkritikk

Det er særlig Hellelands behandling av åndsverkloven, men også saker som finansiering av NRK og statsstøtte til en kommersiell allmennkringkaster som Ap mener statsråden har håndtert dårlig.

– Grande kommer med kritikk av person i stedet for sak, sier hun til Dagsavisen.

– Dette skjer fordi Ap ikke har noen andre kulturpolitiske verktøy enn større statlige overføringer. Ap er tom for verktøy på kulturfeltet, sier hun.

– Ap tror de kan løse alt bare ved å pøse på med mer penger. Men også Enger-utvalget har pekt på at det ikke er slik at større budsjetter alltid gir bedre og mer kultur, hevder Helleland, som mener hun kom langt med både NRK-saken og kommersiell kringkaster-saken.

– NRK har aldri stått så sterkt som nå, og det var jubel på Marienlyst da den nye medieavgiften gikk gjennom i Stortinget. Vi har fått kjeft for å være for sein i saken om kommersiell allmennkringkaster, men den utlysningen har vi lagt fram nå. Dette er å koke suppe på en spiker. Dette er saker som er krevende og som tar tid, mener Helleland.

– Men heller ikke KrF i kulturkomiteen syns behandlingen av åndsverkloven var bra nok i departementet?

– Først: Åndsverkloven har det blitt jobba med i Kulturdepartementet i åtte år. Det er vår viktigste kulturlov, og arbeidet er ekstremt krevende, fordi det er så mye juss. Men: Nå var det altså kulturkomiteen i Stortinget som ba om å utsette hele saken til høsten! Så når jeg får kritikk for at jeg ikke har klart å få den igjennom i Stortinget, så ...

Kulturministeren smiler.

– Så må du smile litt?

– Ja. Jeg må det. Særlig Aps Arild Grande bruker så sterke ord om de aller fleste om det aller meste, at det ikke gjør så mye inntrykk. Jeg har et veldig godt samarbeid med både KrF og Venstre i Stortinget. Jeg føler vi har lykkes i å styrke kulturfeltet ved at vi har tenkt utover det å kun bruke statlige overføringer. Vi har styrket kulturpolitikken ved å finne fram til flere finansieringskilder, vi har gått inn for mer privat-offentlig samarbeid på kulturfeltet. Vi har gitt kulturfeltet muligheten til en mer bærekraftig framtid, mener Helleland.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

«I Høyres ånd»

Når Hellelands forgjenger Thorhild Widvey høsten 2013 overtok Kulturdepartementet, var hun første kulturminister fra Høyre siden avdøde Lars Roar Langslets tid (1981-1986). Det knyttet seg derfor spenning til hva Høyre ville gjøre med kulturen.

– Det som Widvey startet på og jeg viderefører, og som er helt i Høyres ånd, er blant annet nettopp det jeg nevnte: At kulturlivet trenger flere finansieringskilder. Vi skal fortsatt ha en sterk statlig finansiering i bunnen, men kultursektoren trenger flere bein å stå på, mener statsråden.

– I Norge produserer vi kultur av høy, internasjonal kvalitet som er etterspurt, og kulturkonsum og salg av kulturprodukter øker. Utgangspunktet er selvsagt kunstens egenverdi, men den har også en merverdi. Den kan skape arbeidsplasser og bidra til verdiskaping. Film, dataspill, musikk, design, arkitektur – her er det et stort potensial.

Les også: 1,9 milliarder til rehabilitering av Nationaltheatret

Verdiskaping

Helleland trekker særlig fram oppstarten av Kreativt Norge, som skal arbeide «for å styrke kunnskapen om potensialet for verdiskaping i kunst og kreativ næring». Hun er også stolt av Talent Norge.

– Talent Norge har blitt en stor suksess, og har bidratt til en egeninntjening på 50 millioner, sier Helleland, som også tar til orde for flere private bidragsytere til kulturlivet. Hun er fornøyd med den nye gaveforsterkningsordningen, og at hun har satt ned et utvalg som skal lage egen strategi for kulturturisme.

Flere kvinner

Kulturministeren syns også hun har lykkes i å få flere stemmer inn i kulturfeltet, og sier hun har satset bevisst på å rekruttere kvinner til viktige lederposisjoner i kulturlivet. Helleland har for eksempel utnevnt styreledere som Linda Bernander Silseth i Nasjonalmuseet og Merete Smith i Nationaltheatret.

– Dette har vært et år der flere kvinner har inntatt maktposisjoner i kulturlivet, slår hun fast.

– Jeg har brukt mye tid på å sette sammen gode styrer og god ledelse av kulturinstitusjonene. Det er noe av det viktigste jeg gjør, sier Helleland til Dagsavisen.

Les også: Raser mot Hellelands «hilsen hjem»

Medier i krise

Som medieminister har Helleland fått en god del fra kritikk det siste året. Pressen har etterlyst mer forståelse for mediekrisen, og etter at den siste rapporten om hvordan sikre medienes framtid fra Mediemangfoldsutvalget ble lagt fram, ble utvalgsleder Knut Olav Åmås «overrasket» da Helleland i etterkant etterlyste flere klare prioriteringer. Hun syns det ble dyrt.

– Utvalget hadde mange innspill og prioriteringer, men samlet sett ble det veldig kostbare tiltak, spesielt i den tida vi går inn med knappere ressurser. Da må det tøffere prioriteringer til, og da blir det politikernes oppgave å prioritere blant det som utvalget har prioritert, hvis du skjønner, sier Helleland, som også har blitt kritisert for å være for sein med en ny pensjonsordning i Operaen.

– Vi jobber med et høringsnotat om ny operapensjonslov nå og kommer til å sende den på høring over sommeren, sier Helleland til dette.

Les også: Pensjonsmillioner renner ut

Brenner for kultur

Etter sommerferien i august går Helleland rett i valgkamp-modus, og om det blir regjeringsskifte, har Helleland bare noen få høstmåneder igjen som kulturminister. Men om Solberg-regjeringen blir sittende, kan hun da tenke seg å fortsette som kulturminister?

– Enhver minister som ikke ber om å få gå av, vil jo fortsette. Det er utgangspunktet.

Les også: Ber Helleland ta opp menneskeretter

Norge og Kina

Og kanskje rekker Helleland uansett å ta imot Kinas kulturminister Luo Shugang hvis han besøker Norge til høsten. Da skal de i så fall skrive under på en kulturell samarbeidsavtale mellom Norge og Kina. Helleland fikk kritikk fra blant annet Norske PEN fordi hun som «skribentenes kulturminister» ikke tok opp kinesiske forfattere og journalisters dårlige ytringsfrihet da hun møtte Shugang i Beijing i mai. Hun fant det ikke «naturlig» å ta opp ytringsfrihet med sin kinesiske kollega, og nå har Solberg-regjeringen bestemt at all kommunikasjon om slike spørsmål skal foregå i UD-regi, ikke i møter mellom de to kulturministrene.

– Jeg forstår at det finnes en utålmodighet i Norge når det gjelder dette. Men her må vi ta ting i riktig rekkefølge. I denne tidlige fasen i samarbeidet er det viktig å etablere en forståelse, formidle kunnskap og å bygge bru, mener Helleland, som vil ha et omfattende kulturutvekslingsprogram mellom Norge og Kina.

– Men hva med norske forfattere som er uønsket i Kina, de kan vel ikke utveksles?

– Jeg er glad for at vi har fått på plass dette samarbeidet, og så får vi heller kommer tilbake med mer detaljer når dette spørsmålet blir aktuelt, sier statsråden.

Les også: Sjokkert over Helleland i Kina

«Dugnad og grøt»

Til slutt: Det nok mange kommer til å huske kulturminister Linda Hofstad Helleland for, er hennes nå så berømte Facebook-utspill jula 2016. Da skrev Helleland at vi alle bør føle oss stolte over den norske kulturen. Som: «Kvikk Lunsj og brunost. Marit Bjørgen og Ole Einar Bjørndalen. Dugnad og grøt».

«Er dette smått reaksjonære og bondske blunket et innlegg for å forsvare norske verdier og tradisjoner?», spurte den svenske forfatteren Mustafa Can under Kulturdepartementets første innspillskonferanse i mai om den nye kulturmeldingen.

– Det er ikke så mye å si om Cans innlegg på konferansen, sier kulturminister Helleland.

– Vi skal ha stor takhøyde for ytringer og kritikk, men jeg har ikke noe behov for å gå i polemikk med han om dette, bortsett fra at det er en viktig del av min jobb å løfte dyktige norske kunstnere fram. Noe jeg gjør med glede.

Mer fra Dagsavisen