Anmelderne plukker sine bokfavoritter for 2015

Elena Ferrante

«Mi briljante venninne» og «Historia om det nye namnet»

Samlaget

Sjelden blir bøkene mine så fulle av eselører, understrekte gullkorn og entusiastiske utropstegn i margen som disse to ble. Elena Ferrante fortelling om Lila og Elena, som vokser opp i et røft strøk av Napoli på femtitallet, er en avhengighetsskapende historie om familiebånd, kjønnsroller, makt, økonomi og klassereiser. Men aller mest handler det om et turbulent vennskap, og om en hovedperson – den briljante Lila – som fascinerer like mye som hun irriterer, en litterær figur av den typen man bare vil lese mer og mer om. Heng på nå, for i 2016 kommer bind tre og fire i kvartetten!

LES ANMELDELSENE:

[ Briljant klassereise ]

[ Framleis like briljant  ]

Helen Macdonald

«H for hauk»

Press

En selvbiografi om lammende sorg og profesjonell hauketemming. Den kombinasjonen så jeg virkelig ikke komme. Ei heller at den ville kunne bli så vanvittig vellykket som dette. Men Helen Macdonald innfrir. «H for hauk» begynner med at hun mister sin høyt elskede far, og i sorgen bestemmer seg for at hun bare må temme en hønsehauk. Leseren følger henne gjennom den vanskelige prosessen, hvor Macdonald i et klart, bildeframkallende språk bygger bru mellom den allmennmenneskelige erfaringen det er å miste noen, og den eksotiske falkoneringskunstens rike historie. Lærd og kunnskapsrik, nydelig velskrevet – og uventet morsom.

LES OGSÅ: S for strålende

Johan Harstad

«Max, Mischa og Tetoffensiven»

Gyldendal

En roman på 1067 sider. Selvfølgelig kunne den vært kortere. Samtidig flyter sidene fort forbi når det er Johan Harstad som forteller. Det handler om oppvekst og ungdom, om å rykkes opp fra det kjente og plantes i ny jord – en forflytning fra åttitallets Rogaland til nitti- og tottusenstallets USA. Om teater og kunst, kjærlighet og vennskap. Krig. Og fred. Harstad er unikt god på å skrive fram miljøer som på en og samme tid er underlig velkjente og friskt nye. Som om man var der. Om to kilo papirmasse blir for heftig, anbefales ebokversjonen av denne mursteinen, som bør rekke langt uti 2016.

LES OGSÅ: Enestående epos

Gerd Elin Stava Sandve

Liv Køltzow

«Melding til alle reisende»

Aschehoug

Det er en moden, klok og særdeles heftig Liv Køltzow som trer fram i denne romanen, som i store deler lener seg på forfatterens egen biografi. Hun ble diagnostisert med Parkinson i 2001, og trodde at hun aldri ville makte å skrive en ny roman. Men takk og pris, hun maktet, og leverer en beretning breddfull av modne refleksjoner og av humoristiske innslag. Her er også kontante, omsvøpsløse beskrivelser av erotikk, sjalusi, penger og strabasiøst hverdagsliv i sykdommens grep. En roman som viser at livslyst og kreativitet overvintrer også under vanskelige fysiske forhold.

LES OGSÅ: Begjær før frostnettene

Kjell Askildsen

«Vennskapets pris»

Oktober

Benytt sjansen til å lese en Askildsen denne jula. Han ventet nitten år med å utgi denne lille samlingen, som er en strålende oppvisning i Kjell Askildsens asketiske metode. Stilistisk elegant om begredelige livsskjebner, tørt og vittig og presist, og derfor både lystig og underholdende. Han skriver om gjenkjennelige temaer som misantropi, ensomhet, småbedrag og erotikk. Det hele tatt på kornet, usentimentalt og ganske ubehagelig.

LES OGSÅ: Askildsens magi

Thorvald Steen

«Det usynlige biblioteket»

Oktober

Thorvald Steens roman om Aleksander den stores siste dager er nok et eksempel på denne forfatterens unike evne til å bruke de storslåtte øyeblikk i historien til å speile det intimt menneskelige. Det bilderike og stramme språket bidrar til å heve beretningen. Det er det uglamorøse, den usynlige lidelsen og de svake øyeblikkene som står i fokus. Forfatteren lar Aleksanders kokk og elskerinne, Phyllis føre pennen, hun sitter fengslet, mistenkt for å ha forgiftet kongen. En fjern og dramatisk historie, likevel så nær og menneskelig sann.

LES OGSÅ: Aleksander den svake

Turid Larsen

Marlon James

«A Brief History Of Seven Killings»

Riverhead Books

Strengt tatt fra 2014, men belønnet med Man Booker-prisen for det siste årets beste roman på engelsk. Et fantastisk gangsterepos med utgangspunkt i attentatforsøket mot Bob Marley i 1976. Et skremmende godt bilde av Jamaicas samtidshistorie, med urolighetene midt på 70-tallet som utgangspunkt. Fortellingen er full av politikk, gjengoppgjør, etterretning, narkotikahandel og musikk. Med strømmer av ord, en setning som går over seks sider, et fem siders langt dikt, full av lokale skjellsord, men ikke så vanskelig å lese som det høres ut.

LES OGSÅ: Booker-pris for «banning, vold og overraskelser»

Jo Nesbø

«Blod på snø»

Aschehoug

Neppe årets mest originale valg, men en stilsikker beretning fra Oslos underverden fra da det fortsatt var snø om vinteren. Mørkt og hvitt på en gang. Med et fascinerende etterspill da vi ble gjort oppmerksom på at hovedpersonene forveksler klassisk litteratur fra George Eliot med T.S. Eliot! Det som kan se ut som pastisj over den billige kiosklitteraturen er egentlig en stor hyllest til bøkenes verden. Kan også høres som lydbok oversatt til engelsk, lest av Patti Smith.

LES OGSÅ: Ny Nesbø er ikke bare blodig alvor

Erland Bekkevold (red)

«Hamarfestivalen 1981 – mot rus»

Absolutt forlag

Bøkene fra norsk rocks historie har kommet tett dette året. Spesielt om 80-årene. Hamarfestivalen i 1981 var festivalen der det meste gikk galt. I en tid da norske festivaler for det meste går på skinner er dette en påminnelse om pionertida, da Anne Grete Preus i Veslefrikk fra scenen oppfordret folk til å storme arrangørenes hovedkvarter på hotellet. En historie som alltid har virket litt trist er nå til å bli glad i, og festivalen får en slags oppreisning etter alle disse årene.

LES OGSÅ: En strålende festivalfiasko

Geir Rakvaag

Lydia Davis

«On Learning Norwegian»

Freeman’s #1: «Arrival» John Freeman (red.)

Så spennende at jeg satt oppe til langt på natt for å finne ut hvordan det gikk: Ville Lydia Davis klare å lære nok norsk til å skjønne Dag Solstads til dels uforståelige «Det uoppløselige episke element i Telemark 1591-1896»? Uten ordbok, bare med blyant, papir og en god stol, gjør Lydia Davis en dristig forskningsekspedisjon i et fremmed språk, og resultatet er en lang artikkel eller en kort bok som forteller noe grunnleggende om romanen, om forholdet mellom språk og virkelighet, og dermed: Om oss selv. Det 60 siders essayet avslutter den første utgaven av den første antologien til tidligere Granta-redaktør John Freeman, «Freeman’s». I et år der den litterære essayistikken har vært heftig omdiskutert, spesielt av Morten Strøksnes (se under), er dette en tekst som virkelig viser hvilke erkjennelser som kan komme gjennom en forfatters møte med bok. Det beste jeg leste i år.

Maria Navarro Skaranger

«Alle utlendinger har lukka gardiner»

Oktober

Visst var det vittig med tæsjing, pakkisklær og pikktagging. Men denne korte, språklig eksplosive fortellingen om 16-årige Mariana på Romsås rommer en stor sorg – scenen der hun dreper måkeungen, gjør vondt i magen – og språket tvinger leseren til å se verden på en annerledes måte. Mens mange norske debutanter føles som mer av det samme, føltes denne boka som noe helt nytt.

LES OGSÅ: Boka huns er sykt lættis

Morten Strøksnes

«Havboka, eller kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider»

Oktober

Fra mysteriene på bunnen, til stjernene på himmelen over, og den uendelige havflaten: Dette er en sånn bok som rommer alt, innenfor sitt kompakte format, innrammet på for- og baksatsen av det abstraherte maleriet av håkjerringa, utført av kunstneren Hugo Aasjord, som er forfatterens sidemann i jakten på denne Vestfjordens Moby Dick. Det er sakprosa på høyt refleksjonsnivå, med sterk litterær sensibilitet, og alt virker skrevet av nødvendighet: Ikke «livet på havet», men «livet er havet».

LES OGSÅ: Han raser mot fiskeriministeren

Bernt Erik Pedersen

Roberto Bolaño

«2666»

Cappelen Damm

Chilenske Roberto Bolaños siste store fortelling, «2666», er den perfeksjonerte kombinasjonen av eksistensielt drama og spenningsroman. Boken slynger seg fra et universitetsmiljø i Europa, til Santa Teresa i Mexico, til østfronten under annen verdenskrig. Ulike skjebner og historier spennes opp over et enormt lerret, mens Bolaño gransker to av de mest fundamentale menneskelige spørsmålene, hva er godt og hva er ondt?

LES OGSÅ: Mesterdetektiven Bolaño

Øyvind Rimbereid

«Lovene»

Gyldendal

I Rimbereids diktsamling av året er lovene utgangspunktet for en kompleks og svimlende forestilling som veksler mellom rytmiske repetisjoner og et nesten saklig fagspråk, i det han tar for seg alt fra oldtidens kulturer, Kina og Sovjet og båtflyktningene i Middelhavet. Hvor hadde vi vært i dag uten et lovapparat? Svaret er aldri gitt, men «Lovene» utfordrer og undersøker hva lovene har hatt å si, og hva de gjør med samfunnet rundt.

LES OGSÅ: Historiens lover

Elizabeth Kolbert

«Den sjette utryddelsen»

Mina forlag

Kloden har gjennomgått fem store masseutryddelser, vi er midt i den sjette. Dette er utgangspunktet for Kolberts Pulitzerprisvinnende og kritikerroste beretning om hvordan artsmangfoldet på kloden minker med en enorm hastighet. Med humor, vitenskapelige og historiske anekdoter tar hun oss med til fjerne og eksotiske steder som Panamas jungel, Island og Great Barrier Reef, og viser at menneskehetens grådighet og dumskap er i ferd med å gjøre kloden til et fattigere sted.

Kristian Wikborg Wiese

Agnes-Margrethe Bjorvand og Lisa Aisato

«Astrid Lindgren»

Cappelen Damm

En tankevekkende og vakker bok om Astrid Lindgren, både for voksne og barn. Den lever opp til den svenske gigantens enkle krav: Hvordan skal en god barnebok være? Hvis du spør meg så kan jeg bare svare: Den skal være god.

LES OGSÅ: Forteller Astrid Lindgrens liv

Lars Fiske

«Automobilfabrikken Fiske»

No Comprendo Press

Tiden går fort, raskt er vi glemt. Lars Fiske gir her en usentimental skildring av bilen og døden, med en helt særegne evne til å blande spøk og alvor. Den stiliserte streken står godt til det korthogde språket. En uvanlig nær og personlig skildring til Fiske å være. En mekanisk historie med et rikt indre liv.

LES OGSÅ: Bildilla

Riad Sattouf

«Fremtidens araber»

Minuskel forlag

Urovekkende og original oppvekstskildring fra Frankrike, Syria og Libya omkring 1980, sett gjennom et barns øyne. Denne tegneserieromanen kan gi deg overraskende innsikter i vår nære fortid. Det er vanskelig å lese den uten skyggen fra vår egen tid, på et tidspunkt da disse statene knapt eksisterer lenger.

Liv Mossige