– Noen kjøper gammelt Burzum og putter på innerlomma som om det var porno

– Jeg tenkte: «Nå må vi gi oss».

Dagsavisen treffer Grete Neseblod (44) en uke etter den tragiske brannen i butikklokalet til Neseblod i Schweigaards gate. Her har hun og flere andre stått på dag og natt på dugnad for å redde det som kan reddes, og rydde ut og vaske.

For Neseblod er ikke bare en butikk. «En kulturinstitusjon», kaller Nasjonalbiblioteket sjappa, som så dagens lys i Rathkes gate på Grünerløkka i 2003, men som i 2013 flyttet inn i det gamle «Helvete» på Grønland.

Vi skal til kjernen av «true norwegian black metal», hvor Grete har stått bak disken i 21 år og tatt imot fans fra hele verden.

Les også: Neseblod-brannen: Dette har gått tapt

Metal i skogen på Ugla

Grete Skibnes, som hun het før, vokste opp på Ugla på Byåsen i Trondheim – en skogfylt bydel som hun mener var ganske metal.

– Norsk black metal hadde egen klubbe og speaker på Ugla, sier hun, og ler godt.

Barndommens hjemsted, hvor Grete var ung på åtti- og nittitallet, var fylt til randen av gutter med langt svart hår, svart dongeri og metal patches på jakkeryggen. Andre lekte rollespill i skogen. «Metal-hovedstaden Ugla». Det flires godt. Blant annet er bandet Keep of Kalessin fra bydelen.

– Da jeg vokste opp, så hørte streitingene på Absolute Music. Alternativet var black metal. Det var ikke sånn som nå, der man kan velge hva som helst av musikk. Noen hadde kjøpt en LP, og den hørte vi på. Og så var vi en gjeng som lånte av hverandre, og plutselig hadde vi hørt på fem plater. Og platene var for det meste metal på den tida. Det var jo ganske fint det også. Men det er tilfeldig på mange måter, selv om jeg også var litt sånn emo-kid inni meg, forteller Grete.

Les også: Hold kjeft, det er Gulbrandsen

Elm Street, punk og glam

Grete emigrerte fra Ugla og Trondheim til Oslo rundt 2000-tallet. Første helga i Oslo ble hun kjent med to punkere ved navn Kristoffer og Toro. De pleide å henge på Elm Street, den tidligere rockebaren i Dronningens gate. Der var det først og fremst black metal, men også punk, som gikk på anlegget. Der hang Grete noen år, hvor hun også traff sin tidligere ektemann Kenneth Neseblod, som hun driver Neseblod med.

Grete og Kenneth gikk sammen med rockeren Ruben, som jobbet på plate- og videosjappa Pretty Price vis-à-vis Elm Street. Neseblod ble til etter fem banankasser med plater og kanskje ikke mer enn en ukes planlegging i 2003 i Rathkes gate, kun noen måneder før Grete fødte hennes og Kenneths første av tre barn.

Tanken da var at det skulle være en undergrunns platebutikk. Kenneth kom først og fremst fra hardcore-miljøet, Grete fra punk og metal, og Ruben spilte blant annet i glampunkbandet Trashcan Darlings.

Alt som Neseblod solgte var for det meste gitarbasert og det var mye doble basstrommer. De kjøpte inn platesamlinger.

– Det var mye black metal-folk som var hyppe på å kvitte seg med ting. Vi hadde mange venner og kontakter fra Elm Street.

Men de ville også ha T-skjorter. Hun husker avisa Natt & Dag raljerte med dem, og skrev noe sånt som: «Her kan du kjøpe T-skjorter som allerede stinker svette og sigarettrøyk».

– T-skjorter i platebutikker var ikke den store greia på den tida.

Nå, derimot.

– Det var kundene i butikken som begynte å definere oss, sier hun.

Neseblod solgte en del black metal-fanziner. Blant annet solgte de Jon «Metalion» Kristiansens Slayer Magazine der, og det var med på å rulle ballen, sammen med platesalget.

Les også: Costaricansk inferno kommer «hjem» til Norge

Under fattigdomsgrensa

De markedsførte seg aldri. Det var word on the street som gjaldt. Black metal-kundene økte etter hvert mye i antall, og fra forskjellige steder i verden. En dag kom det en utenlandsk filosof innom, som var svært interessert i fenomenet norsk black metal, og plutselig skulle Grete stå og formidle hele historien, og mytene bak disken.

Hun satte pris på det, men syntes samtidig at det var litt «lol» – fordi det var mye hun ikke visste om det helt i starten.

– Men vi har alltid tatt inn alt, unntatt jazz, klassisk og svensktoppen. Og ikke bare gitarbasert. Vi har en del støy også.

Men hvordan i all verden har Neseblod-duoen fått det til å gå rundt i over 20 år, i en tid hvor svært mange unike butikker har måttet kastet inn håndkleet til fordel for de store kjedene?

Grete forteller at de levde under fattigdomsgrensa i mange år.

– Vi betalte 500 spenn i barnehage, vi fikk bostøtte, og jeg fikk stipend og lån fra Lånekassen.

Grete tok en master på Kunsthøyskolen i Oslo, og hun har også en bachelor i pedagogikk.

– Det var trangt i mange år, forteller Grete, og skynder seg samtidig med å tilføye at hun ikke akkurat er rik nå heller.

Les også: Se bildene fra festivalens siste dag på Rockefeller, med Taake, Finntroll, Inchoation, Cynic, Blodkvald, Koldbrann

«Blackpackere» og Helvete

Turen gikk etter hvert til Grønland. Borettslaget i Schweigaards gate visste ikke helt hva de skulle gjøre med de såkalte «blackpackerne» som sto utenfor det gamle «Helvete»-lokalet og ville ned i kjelleren for å ta bilde av den berømte black metal-tagen.

Opphavet til uttrykket «blackpackers» tilhører muligens Gylve «Fenris» Nagell i Darkthrone, ifølge Grete. Det er beskrivelsen av tilreisende black metal-fans fra verden over, som skulle til Norge for å fordype seg i skjærende lyd, brennende stavkirker og menn som ble uvenner.

Den gangen hadde Grete ei venninne som jobbet på et galleri i det gamle «Helvete»-lokalet, som skulle flytte. Lokalet hvor avdøde Mayhem-gitarist Øystein Aarseth drev det berømte «Helvete» – som skulle bli samlingsstedet for det som kalles «true norwegian black metal».

Flere mente Neseblod burde overta lokalet. Og det gjorde de, i 2013.

Grete er fullt klar over at noe black metal også har referanser og dragninger til ekstremisme.

– Det er noen tvilsomme T-skjorter som gikk med i brannen, som jeg er glad for at brente opp, sier Grete, og nevner en Burzum-skjorte med svært tvilsomt motiv på.

Hun fortsetter:

– Jeg selger ikke nye Burzum-skjorter. Han trenger ikke å tjene penger fra oss. Men det kommer folk og kjøper gamle Burzum-utgivelser og putter på innerlomma som om det var porno, sier hun og humrer.

Metal og kapital

Inntil da var de glade for å få 4000 kroner i kassa under Inferno-festivalen.

Omsetningsmessig er det black metal som har stått for den største delen av omsetningen. Mens punkerne ikke er så opptatt av å eie, er black metal-folket mer glad i å samle, og å eie, har Grete erfart.

– Jeg har alltid sett på Neseblod som et konsept som er gøy. Jeg tar ikke inn ting bare fordi det er salgbart. Selv om jeg også må betale husleia. Black metal tiltrekker seg mange nerder som har lest mye.

Noen enkeltkunder har lagt igjen store summer på Neseblod.

På det meste, la en far og sønn fra Sør-Amerika igjen rundt 40.000 kroner under Inferno-festivalen.

– De var to nerdetyper. De så ikke ut som metal-folk. Men summen de la igjen! Det var helt vilt, sier hun.

Opp gjennom årene har det i hovedsak vært Grete og Kenneth som har vært å finne bak disken på butikken, men de siste årene har de også ansatt vikarer, og de er utelukkende damer.

– Jeg er så lei av at det nesten bare er menn i metal-miljøet, sier Grete.

21 år etter oppstarten gikk et halvt livsverk opp i røyk. Alle de nasjonale mediene skrev om brannen.

Men Grete er ved godt mot, og ønsker å gjenåpne. Hun venter bare på at myndighetene kan fortelle om det er helseskadelig å være i lokalet eller ikke. Målet er fullt comeback så raskt som mulig. Selv om kjelleren er nedbrent, og må pusses opp i flere måneder før den kan tas i bruk igjen. Det blir i så fall første etasje som åpner den første tida – om det åpner. For også i stengeperioden etter brannen, har det strømmet til med besøkende. Grete begynner å se lys i enden av tunnelen.

– Jeg tenkte da jeg kom hit og det var røyk overalt: «Nå må vi gi oss». At det var et tegn, sier hun.

Neseblod hadde vannlekkasje for ni år siden.

– Det var så mye jobb at jeg ble syk. Men da gjorde Kenneth og jeg veldig mye av jobben alene. Bæring, tørking, orging og kasting. Da jeg var ferdig, klarte jeg ikke å gå. Jeg gikk på en skikkelig mørk greie.

Men denne gangen kom det opp en Spleis, det kom en flokk med folk for å hjelpe til, en annen gjeng har orget en støttekonsert førstkommende tirsdag på Revolver – uten engang å snakke med Grete i forkant. Og dette har gitt henne troen på å full gjenåpning.

– Det har jo blitt en jobb jeg lever av.

Innstilt på gjenåpning

Nasjonalbiblioteket uttalte til Dagsavisen denne uka at Neseblod ikke bare var en butikk, men en kulturinstitusjon. I 2020 kom NRK-dokumentaren «Helvete – historien om norsk black metal». Og nå i 2023 kom Nasjonalbiblioteket med utstillingen «Dårlig stemning – lyden av følelser i norsk svartmetall», som Neseblod har medvirket sterkt til.

Grete merket aldri noe stor økning til Neseblod av NRK-dokumentaren. Hun medvirket litt til idémyldring rundt den. Det hun merket, var at flere nordmenn ble litt mer nysgjerrige, og kom innom butikken.

– Jeg synes sommerhalvåret er veldig gøy. Da er det ikke bare black metal-folk som kommer innom, men kulturfolk generelt, nostalgi-folk på jakt etter KISS-effekter, samlere og mer. De siste årene har det kommet en del kids, og det er jeg veldig glad for. Neseblod skal være for kidsa også, ikke bare de gamle black metal-erne.

Butikkeieren forteller at etter at Nesblod begynte å ha stand på Tons of Rock, i tillegg til at metalfans blir loset innom butikken under Inferno, så har omsetningen økt ganske mye. Hun legger til at de også har utgifter, og at omsetningen akkurat rekker til at det går rundt med to årsverk med det hun kaller normal lønn, og noen vikartimer.

– Hva skulle du gjort, om dette gikk til helvete?

– Jeg har jo utdanning. Jeg er pedagog, og har kunstutdannelse. Så jeg kan gjøre andre ting, sier hun.

Hun rekker så vidt å fullføre setningen, før medgründer Kenneth Neseblod kommer innom med noen svært sjeldne fanziner av Slayer Magazine i A4- og A5-format – dog brent og røykskadd. Det er nesten noe ekstra eventyraktig over det – de ser nesten mer verdt ut med røykskadene.

De har regnet ut at det er skader i butikken for mellom en og to millioner kroner. De er forsikret for 200.000, så gjenåpning blir tøft nok.

Mens sola skinner rett på det sagnomsuste lokalet i Schweigaards gate, er Grete Neseblod, som bokstavelig talt står med føttene i asken, ved godt mot. Hun skal forsegle kjelleren og åpne førsteetasjen. Hun skal søke Kulturminnefondet, og det er opprettet Spleis. Ikke noe «dårlig stemning» her.

– Jeg er innstilt på å åpne igjen. Helst om ei uke.

---

NESEBLOD

Black metal-, punk- og rockebutikk med svært unike samleobjekter i Schweigaards gate på Grønland

Ble totalskadd i brann i april

Uvisst når det åpner igjen

---

Les også: Helgens nye låter: Lille Venn blir allemannseie og Synne Vo mimrer (+)

Les flere saker av Kari Kristensen

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen