Antikorrupsjon i ryggmargen

Kommunaldirektør Kari Høyer (63) har sagt opp sin stilling etter 40 år i Drammen kommune, skrev dt.no fredag. Planen er å studere idéhistorie når hun går av ved nyttår.

Hvor lenge har du tenkt på dette?

– Siden kommunereformen kom på Stortingets og regjeringens sakskart, men da var iverksettelsedatoen 01.01.18. Jeg har holdt fast på den!

Du har hatt en rekke roller, og var i mange år en viktig brikke for skolene i Drammen som kommunaldirektør for undervisning. Hva har vært morsomst å jobbe med?

– Jeg elsker å jobbe med alt og alle, jeg! Er nysgjerrig av natur, så det har vært gøy å være potet som stadig får nye utfordringer og arbeidsområder. På den måten blir man kjent med kulturene, og jeg kan bevitne at en kommune er mangfoldig.

DT krever rådmannens avgang i dag (fredag). Hvordan er stemningen på rådhuset?

– Etter å ha gått opp og ned og opp igjen de sju etasjene hittil i dag, og snakket med folk, kan jeg fortelle at her synes folk at dette er ufortjent. Osmund har tilført Drammen kommune mye verdifullt!

Hva er ditt råd til Kaldheim?

– Han er en så sterk person at dette fikser han selv. Dog, rådet er først og fremst: Møt blikkene til folk, se folk direkte i øynene, for du har ingen ting å skamme deg over. Legg dette bak deg. Det har vært en inspirerende reise i Drammen kommune med deg siden 2010. Jeg tror ikke Husbanken kan få så mange kreative innspill som vi har fått, men det forundrer meg ikke om du «knekker noen egg» og lager omelett der også.

Er det elementer i denne saken som ikke kommer fram?

– Ikke som jeg kjenner til. Jeg har møtt flere utro tjenere i løpet av mine 40 år i denne kommunen. De er tatt ut etter tur! Ordfører og jeg er vel snart de eneste som husker hvordan korrupsjonssaken på 80-tallet preget alt kommunen foretok seg på 90-tallet. Denne saken vil bli en del av «oppdragelsen» for mine 4.400 kolleger i lang tid, på samme måte som jeg har hatt 80-tallssaken i ryggmargen i disse årene.

Du var i salen da din sønn Fredrik hadde premiere på Nationaltheateret sist uke. Hvor viktig har litteratur og musikk vært hjemme hos dere?

– Mine barn har vokst opp med bøker fra før de kunne snakke, så to filologforeldre har nok preget dem. Jeg sitter nå igjen med hyllene med bøker, vinyl og cd-er. De er på andre plattformer. Men jeg må innrømme at det gledet meg stort da datter og svigersønn satte av ett rom til bibliotek i sin fireroms i Oslo.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– De elendige/Les Miserable av Victor Hugo åpnet et nytt univers for meg i første klasse på Drammen gymnas. Jeg skulket to dager for å lese bøkene i sammenheng. Min mor var så forståelsesfull at hun skrev i meldingsboken…

Hva gjør deg lykkelig?

– At familien vokser. Skal ha lille Anna på to år på besøk i helgen – og om tre måneder kommer hennes bror til verden.

Hvem var din barndomshelt?

– Min klasseforstander Stein Erik Haugland i 5. og 6. klasse på Brandengen.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Drar Visakortet i de utroligste sammenhenger – og ser meg ikke tilbake.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Urettferdighet! For øvrig bare gjort det en gang i mitt liv – i Oslo under lærerlønnskampen i 1986.

Er det noe du angrer på?

– Det fortrenger jeg! Anger er ikke min greie, men den fartsboten på Sollihøgda på 6.900 kr for ti år siden, når jeg visste at det var kontroll der, den har nok irritert litt. Jeg hadde full guffe på musikkanlegget og trallet og sang, så «skitt au»!

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Skulle nok helst hatt min avdøde mann Per der. Hans uovertrufne humor har jeg ikke opplevd – verken før eller siden.