– Enklere å raskt tilby nye utdanninger tilpasset arbeidslivets behov

– Dette betyr veldig mye for både oss og hele resten av fagskolesektoren. En ting er at vi vil få mulighet til å godkjenne selv, på lik linje med det universiteter og høgskoler alltid har hatt, som gjør at vi raskere kan tilby høyt etterspurte utdanninger til yrkessektoren. Men dette viser også en heving av statusen til høyere yrkesfaglig utdanning, sier prorektor ved Fagskolen i Viken, og daglig leder ved deres studiesteder i Fredrikstad og Indre Østfold, Ketil Solbakke til Dagsavisen Demokraten.

Tidligere i januar la regjeringen fram et forslag om at fagskoler rundt om i landet skal få såkalt institusjonsakkreditering, altså at de skal kunne kvalitetssikre og starte nye studietilbud uten å måtte gå gjennom en ekstern godkjenningsprosess. Forslaget innebærer en endring av fagskoleloven, og må derfor utredes før det trolig blir sendt på høring i løpet av sommeren i år.

– Fagskolene er helt sentrale for å utvikle utdanningstilbud som svarer på de utfordringene samfunnet står overfor. De må raskt kunne opprette tilbud som arbeidslivet trenger, men mange opplever at det tar for lang tid å få godkjent nye studietilbud. Dette taper både studenter og arbeidslivet på, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) i en pressemelding.

Stort etterslep

En fagskole tilbyr høyere yrkesfaglig utdanning på nivået over videregående opplæring. Utdanningsløpene går typisk over ett til to år, og bygger videre på fagbrev eller lengre relevant yrkespraksis.

– Vi kaller dette for arbeidslivets skoler, og jeg bruker å si at fagskolene er den best bevarte hemmeligheten i utdanningsløpet, smiler Ketil Solbakke.

Per i dag er det NOKUT, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, som godkjenner utdanningstilbud ved fagskolene. De siste årene har det vært en kraftig vekst i både antall fagskolestudenter og studietilbud. Dette har igjen ført til en vekst i antall godkjenningssøknader, og lange behandlingskøer.

– Jeg var nylig i møte med Borten Moe om dette, og NOKUT har fått inn 120 søknader fra fagskolene i løpet av 2022. Av disse har de greid å godkjenne 60, men tatt med seg 50 over i 2023, og dette er et godt bilde på utfordringene. Fagskolene har et stort behov for å få godkjent nye utdanninger, og dette grepet betyr at vi vil avlaste NOKUT betraktelig, men det er også med på å heve kvaliteten i fagskolesektoren, mener Solbakke.

[ – Før jeg flyktet, tenkte jeg at mennesker i Vesten er et kaldt folkeslag ]

32 nye utdanninger på fem år

Som illustrasjon nevner han at de selv vil bruke rundt åtte til ni måneder fra de starter utviklingen av et nytt studietilbud i samarbeid med relevante aktører, til det kan godkjennes, markedsføres og settes i drift. Gjennom NOKUT vil en tilsvarende prosess gå over to år, ifølge Solbakke.

Ved Fagskolen i Viken har de nemlig allerede hatt godkjenning til å selvakkreditere innen helsefag og tekniske fag siden henholdsvis 2018 og 2019, som en av få fagskoler til nå. Så langt har dette resultert i 17 nye utdanningstilbud og endringsgodkjenning for ytterligere 15.

I tillegg tilbyr de studier innen reiselivsfag, ledelsesfag og oppvekstfag. Solbakke er klar på at det er et stort behov for å akkreditere nye utdanninger innenfor alle deres fem kjerneområder.

– Og etterspørselen er bare økende ettersom den tekniske utviklingen går framover. Vi pleier å si at man bør på skolebenken hvert femte år for å ha den riktige og oppdaterte kompetansen, sier prorektoren.

Han mener derfor det er svært mange som vil ha nytte av at forslaget fra regjeringen går igjennom.

– Dette er noe som vil komme alle typer næring til gode. Hos oss har vi studenter fra Borregaard og Nexans, men også fra Sykehuset Østfold og barnehager rundt omkring, nevner Solbakke eksempelvis.

[ 60 ansatte må begynne å jobbe turnus: – Veldig mange søker seg bort ]

– Mer fleksibelt

Også Fredrikstad-ordfører Siri Martinsen (Ap) karakteriserer forslaget om selvakkreditering som veldig viktig og en skikkelig gladnyhet.

– I Fredrikstad har vi et veldig fragmentert næringsliv som er i stor endring, og da trenger man en bred vifte av utdanningstilbud. Med denne muligheten kan man være mer proaktiv og framoverlent med tanke på å etablere utdanninger som tilpasser seg næringslivet og omvendt, mener hun.

Hvilke typer studier som bør etableres i Fredrikstad ønsker hun å overlate til fagskolen selv og næringslivet å gå i dialog for å finne ut av, men hun nevner likevel batteriindustri og generelt sirkulærøkonomi som aktuelle retninger å satse på.

– Dette er områder som blir bare mer og mer aktuelle for næringslivet vårt. Men det viktigste her er at det blir mer fleksibelt, slik at nye studieretninger kan opprettes kjappere. Da kan man prøve ut en utdanning i en periode der det oppstår et behov, for så å satse på andre ting senere når behovene endrer seg, sier Martinsen.

– Det blir rett og slett lettere å tilpasse utdanningstilbudet til behovene i næringslivet, fastslår hun.

[ Brannslokkere blir dronepiloter: – Kan redde liv og begrense skader ]

Skrikende behov

Ifølge regjeringen har antall fagskolestudenter på landsbasis økt med nesten 70 prosent fra 2018 til 2021, da det var registrert over 28 000 studenter. I årets statsbudsjett er det satt av 20 millioner kroner til 500 nye studieplasser. Det er også bevilget 52 millioner kroner som blant annet skal gå til å utvikle nye fagskoletilbud.

– Til tross for at det har vært satset på denne sektoren i flere år, er det fortsatt et udekket kompetansebehov i arbeidslivet. NHOs kompetansebarometer viser at over halvparten av bedriftene sier de mangler fagskoleutdannede. Det er særlig mangel på folk innenfor bygg- og anlegg, industrien og IKT. Også det offentlige mangler folk med høyere yrkesfaglig utdanning, innenfor helse-, pleie – og omsorgsyrker, heter det i pressemeldingen.

Digitalisering, aldrende befolkning og det grønne skiftet gjør at etterspørselen etter høyere yrkesfaglig utdanning med all sannsynlighet også vil øke i fremtiden.

– Vi er nå ved et veiskille der vi bør ha en diskusjon om hvordan fagskolene kan spille en enda viktigere rolle i å møte arbeidslivets kompetansebehov fremover. Vi trenger mer kunnskap om hvordan høyere yrkesfaglig utdanning best kan utnytte sitt potensial og hvordan denne sektoren bør utvikles videre, forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

[ Trivselstralla på sykehjemmet: – Vi vet etter hvert hva folk vil ha ]

[ Fersk måling: Høyre kan bli størst i nye Østfold (+) ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen