Syrias siste håp slukkes

JAFFA (Dagsavisen): Etter at USAs president Donald Trump før nyttår plutselig besluttet å trekke de amerikanske styrkene ut av Syria, ble kurderne i området nødt til å gjøre et umulig valg: Skal de risikere en brutal invasjon fra mektige Tyrkia i nord eller skal de søke beskyttelse fra sine gamle undertrykkere i Damaskus?

Beslutningen ble tung.

– Vi inviterer de syriske regjeringsstyrkene til å overta kontrollen over de områdene vi har trukket oss ut av, for å beskytte disse områdene fra en tyrkisk invasjon, het det i en kunngjøring fra den lokale kurdiske geriljaen YPG.

Kort tid senere meldte det offisielle syriske nyhetsbyrået SANA at det syriske flagget igjen vaiet i byen Manbij, som ligger i det kurdisk-arabiske selvstyreområdet Rojava. Men hva som egentlig skjer er uklart. En kurdisk-syrer Dagsavisen har snakket med benekter nemlig at syriske regjeringsstyrker er inne i Manbij.

– Det er ingen syriske styrker i Manbij. De er 20 kilometer unna, forteller den kurdiske aktivisten Abdulselam Mohamad.

– Men mange er selvfølgelig redde, de frykter også at Tyrkia skal angripe, sier han.

Les også: – Russland er den fremadstormende makten i Midtøsten (for deg som er abonnent)

Mange aktører

Situasjonen er komplisert. USA under Trump søker ikke lenger regimeendring i Damaskus, men trolig er de amerikanske styrkene fremdeles inne i nettopp Manbij. En rekke videoer er blitt lastet opp på Twitter de siste dagene som viser amerikanske militærkjøretøy patruljere i byen. Hvorvidt videoene er nye eller gamle opptak er ikke bevist, men USA har samtidig kunngjort at tilbaketrekningen vil ta flere måneder.

Situasjonen på bakken er da trolig at syriske og amerikanske styrker nå står like ved hverandre, og ikke bare det: I sin framrykking nordover fra Aleppo mot Manbij fikk de syriske bakkestyrkene støtte fra jagerfly fra Russland. Og fra før av står tyrkiske styrker inne i nordlige Syria.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Demokratisk selvstyre

Det var tilbake i 2012, et år etter at borgerkrigen brøt ut, at syriske regjeringsstyrker trakk seg tilbake fra uteliggende områder for heller å forskanse seg rundt hovedstaden Damaskus. Kurdiske styrker rykket da inn, og etter hvert ble den demokratiske føderasjonen av Rojava erklært der syriske kurdere og arabere søkte å etablere et demokratisk selvstyre. At kurderne vil være i fare skulle Tyrkia invadere, hersker det liten tvil om. Men det er det syriske regimet i Damaskus som har drept de fleste av de rundt en halv million menneskene som har mistet sine liv under borgerkrigen.

– Kurderne er under en eksistensiell trussel, en så det under Tyrkias framferd i Afrin, mener Hakan Sandal, en kurdisk sosiolog fra universitetet i Cambridge, og siktet til en tidligere tyrkisk invasjon lenger vest i Syria i fjor.

– Tyrkia frykter også en demokratisk modell ved sin grense, en modell som snakker om likhet mellom etniske grupper og framhever kvinners rettigheter, for dette truer deres nasjonsstatsmodell, sier Sandal til Dagsavisen.

Men med syriske tropper på dørstokken og med tyrkiske rett nord, er spørsmålet om det hele er over for den lokale demokratidrømmen. De kurdisk-ledede YPG-styrkene, som Tyrkia anser som terrorister, men som var USAs hovedpartner i kampen mot IS i Syria, har også trukket seg ut, inkludert fra Manbij. Men inne i selvstyreområdet håper mange fremdeles at det ikke er over.

– Vi har våre krav skulle Assad komme tilbake. Dette vil ikke bli som før 2011. De kan forbli utenfor byene, men ikke komme inn, sier aktivisten Abdulselam Mohamad.

I morgen skal amerikanske og tyrkiske diplomater møtes i Ankara for å diskutere en løsning. Kurdere håper at USA vil garantere en slags kurdisk «frihavn» i området.

Les også: Frykter katastrofe i nord

Liten støtte i Vesten

Over 30 millioner kurdere lever i nordøstlige Syria, sørøstlige Tyrkia, nordlige Irak og nordvestlige Iran. Kurderne er i hovedsak sunnimuslimer, men har sitt eget språk. I motsetning til andre folk i regionen, fikk ikke kurderne en egen stat etter den første verdenskrigen da det osmanske riket kollapset. Kurderne er imidlertid trolig den mest provestlige muslimske befolkningsgruppen i Midtøsten, likevel har de ikke greid å mobilisere bred støtte til sin sak i Vesten.

I september 2018 stemte et overveldende flertall av kurderne nord i Irak for å rive seg løs fra Irak og danne en egen stat. Da kurdernes håp ble knust av sentralregjeringen i Bagdad, samt nabolandene Iran og Tyrkia, utløste dette ikke store protester i Vesten. Khawla Khanekah, en kurdisk universitetsforeleser i nordlige Irak, har lenge forsøkt å finne svar på hvorfor brede progressive krefter i Vesten ikke lar seg mobilisere, og er i dag både skuffet og desillusjonert.

– Vi blir massakrert, og det er som om ingen bryr seg. Før i tida kunne dette gjøre meg gal av frykt. Men nå tror jeg at jeg vet grunnen til at Vesten ikke bryr seg. Vi er ikke terrorister. Og Vesten respekterer kun terrorister, sier hun.